Næringslivet i nord sitt høringssinnspill til regional transportplan for Troms

Nyhet, NHO Arktis

Publisert

Et hovedmål med infrastruktur er å skape god mobilitet og legge til rette for næringsliv og bosetning i hele fylket. Regional transportplan må være en plan for infrastruktur som binder landsdelen mer effektivt sammen, gir god utnyttelse av landsdelens ressursgrunnlag og fremmer verdiskaping og regional- og nasjonal utvikling.

I innspillet til Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker vi å trekke frem følgende forhold vi mener må innarbeides i planprogrammet og tas med videre i arbeidet med regional transportplan:

  •  Realisere et mer bærekraftig og teknologisk samfunn, som sikrer god mobilitet i landsdelen
  • Jobb- og verdiskaping må legges til grunn som hovedprioriteringskriterium for infrastrukturinvesteringer
  • Bygge infrastruktur fra kyst til marked
  • Redusere avstandsulempene for nordnorske bedrifter og redusere konkurranseulemper for bedrifter og folk i nord
  • Bedre fremkommeligheten for transport av varer, gods og personer ved å øke vedlikeholdet, utbedre utsatte næringsveger og bedre trafikksikkerheten
  • Vektlegge verdiskapingen som skjer som følge av samferdselsinvesteringene i lønnsomhetsberegningen.
  • Brukerbetaling aksepteres der kvaliteten og kapasiteten på infrastrukturen faktisk forbedres og annen ulempe/kostnad reduseres
  • Jobbe for en fremtidsrettet havnestruktur og mer maritim aktivitet
  • Jobbe for at luftfartsmiljøet i Troms kan ta en ledende rolle i utvikling av grønn luftfart
  • Anskaffelser og investeringer må være bærekraftige og grønne
Overordnede prioriteringer 

Et hovedmål med infrastruktur er å skape god mobilitet og legge til rette for næringsliv og bosetning i hele fylket. Regional transportplan må være en plan for infrastruktur som binder landsdelen mer effektivt sammen, gir god utnyttelse av landsdelens ressursgrunnlag og fremmer verdiskaping og regional- og nasjonal utvikling.

NHO har fått beregnet at vi må skape minst 30.000 nye lønnsomme private arbeidsplasser i Nord-Norge i dette tiåret for å klare å opprettholde den regionale velferdsutviklingen. I vår landsdel er god infrastruktur en vesentlig forutsetning for å klare å dette. Næringslivsperspektivet bør derfor gjennomgående være omtalt i hele planprogrammet, og prioriteringene og målene bør innrettes i et jobb- og verdiskapingsperspektiv, der fylkesvegene med stor grad av næringstransport (industri, fiskeri, oppdrett, reiseliv, landbruk osv.) tillegges vekt.

I NHOs veikart for fremtidens næringsliv har vi pekt på 10 viktige ambisjoner for et bærekraftig velferdssamfunn[1]. Særlig ambisjonene om høyere verdiskaping (nr.1), større privat sektor (3), økt eksport/utenriksøkonomi i balanse (4) og redusert klimagassutslipp (5) kan knyttes direkte til samferdselspolitikken. Dette er ambisjoner som understøtter og er viktige for å bevare og utvikle dagens velferdsnivå i Norge, og som derfor må være retningsgivende for prioriteringene i Regional Transportplan. Skal vi realisere ambisjonene må vi lykkes på flere av områdene, og ett av de er å bygge fremtidsretta infrastruktur som stimulerer til næringsutvikling i hele landet[2].

Overordnet er det slik at behovene i fremtiden er et speilbilde av behovene nå, og Troms og Finnmarks fremtidige næringsliv bygges langt på vei på skuldrene til dagens næringsliv. Det vil si at sjømat, industri, energi, reiseliv, bygg- og anlegg, med tilhørende tjenesteytende næringer, også er våre fremtidsnæringer. Gods- og persontransportbehovet vil imidlertid være økende for alle næringene. 

Bærekraftig utvikling

Transportsektoren er i startgropen for det grønne skiftet, der det er usikkert hvilke løsninger som vinner frem, og når de fases inn i markedet. Per i dag er det lette transportenheter som er typisk gjenstand for endring av teknologiplattform, hvor det ikke nødvendigvis har gjort vesentlige endringer på transportformen eller adferden (jfr. person el-bilmarkedet).

Transportsektoren står for en tredel av dagens klimagassutslipp i Norge, og det er kjøretøyene som er de største utslippskildene. Det derfor være avgjørende å sikte mot lav- og nullutslippsalternativer for å sikre bærekraftig transport av folk og varer i fremtiden. Dette vil kreve en særlig FoU-innsats på transportområdet, langt utover dagens nivå. Her ligger det største potensialet for utvikling og valg av gode og samfunnsnyttige løsninger som understøtter økt jobb- og verdiskaping.     

God og pålitelig fremkommelighet vil være avhengig av riks- og fylkesveger, jernbane, sjø- og luftfart i samspill, også ved introduksjon av nye teknologiplattformer. Mye kan ende med å bli som før, bare grønnere og smartere. En av de største utfordringene vil være å se alle transportløsninger i sammenheng, og på den måten sørge for å minimere antall flaskehalser og forsinkende elementer.  

Ny infrastruktur (energi, lading, 5G osv.) er også en forutsetning for gjennomføring av det grønne skiftet og innfasing av ny teknologi i transportsektoren. Vi mener tempoet på utbygging ny infrastruktur må øke, som er avgjørende for å fase inn nye digitale og nullutslippsløsninger. Til tross for en betydelig andel el-kjøretøy i bilparken er det begrenset tilgang på ladepunkter og fiber langs fylkesvegnettet i Troms. Der det ikke er kommersielt grunnlag for digital infrastruktur og lade- og hydrogeninfrastruktur, må det offentlige ta ansvar for utbyggingen.  

Potensialet for klimavennlig transportløsninger er særlig stort i byene hvorav satsningen på kollektivtrafikk må økes. Vi er enig i at den økende persontrafikken i større grad må tas av kollektivtrafikken, der det er et alternativ. Kollektivtilbudet må i langt større grad bli mer sømløst, slik at innbyggere og besøkende i større grad kan reise kollektivt, på tvers av kommune- og fylkesgrenser med ulike transportmidler.

Det andre aspektet ved klima og miljø er et tøffere klima med mer ustabilt vær. Ifølge Statens vegvesen vil det resultere i mer ras og flere rasutsatte områder - både vinter og sommer. Dette vil stille høyere krav til beredskap og vedlikehold. Vi mener det er avgjørende å få i gang flere ITS prosjekter som da kan bistå med varsling til transportører, mer treffsikkert vedlikehold og bedre kommunikasjonen mellom veg(eier) og transportører, for å sikre tryggere ferdsel og bedre forutsigbarheten for transporten.

Jobb- og verdiskaping må legges til grunn som hovedprioriteringskriterium for infrastrukturinvesteringer.  

Befolknings- og næringsutvikling er viktige elementer når det gjelder samferdselsplanlegging. Det dreier seg om arbeidsplasser, skoletilbud, fritids- og kulturtilbud, mangfold og infrastruktur når næringsliv etableres og mennesker velger å bosette seg i regionen, kommunen eller lokalsamfunnet.  

Vekst, nyetableringer og næringslokaliseringer gir ringvirkninger når det gjelder befolkningsstruktur og bosettingsmønster. Derfor skal samferdselspolitikken tilpasses befolkningens og næringslivets mønster og utvikling.  

God arealbruk og infrastrukturutvikling legger føringer for by- og stedsutvikling, næringsutvikling, boligbygging og transportmønstre. Da er det avgjørende at fylkeskommunen vektlegger verdi- og jobbskaping i sine beslutningsprosesser når det skal investeres i nye samferdselsprosjekter. Med begrensende ressurser til utbygging og utbedring av infrastruktur, er det svært viktig at investeringene er med å realisere prosjekter som bidrar til økt jobb- og verdiskaping.

Fra kyst til marked – forutsigbar infrastruktursatsing

Vi forventer at strategien «fra kyst til marked» vil være retningsgivende også i kommende regionale transportplan. Vi mener strategien er god som retningssnor og vegviser for helhetlig infrastrukturbygging for vår landsdel. Koblingene mellom havn, næringsveger (fylkeveger) og riksveg må ses i sammenheng. Selv om ansvaret ligger fordelt på regionalt og nasjonalt nivå, må planlegging og finansiering henge sammen. Herunder må det legges til rette for helhetlige transportårer hvor også de ulike transportbærerne henger sammen - slik at varestrømmene inn og ut - kan foregå effektivt mellom veg, bane, sjø og luft. Tilsvarende gjelder for persontransporten, ettersom effektiv arbeidskraftmobilitet innad i, men også ut av, regionene er avgjørende for bedriftenes verdiskaping. 

Økt satsning på vedlikehold og trafikksikkerhet

Drift og vedlikehold av infrastruktur er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er avgjørende at kommuner og fylkeskommuner har kapasitet til å håndtere uforutsette hendelser, som for eksempel ras, flom og andre ekstremhendelser, i tillegg til ordinært vedlikehold.

Troms har et enormt vedlikeholdsetterslep, i tillegg til at mange av fylkesvegene har for lav standard i henhold til krav og trafikkmengde. De store næringsvegene på fylkesvegnettet må oppgraderes for å håndtere den trafikkbelastningen, som nå trafikkerer disse vegene.  

Dagens standard på store deler av fylkesveinettet i Troms skaper ikke den nødvendige forutsigbarhet som næringslivet og befolkningen er avhengig av. Vi mener derfor det er hensiktsmessig å prioritere og heve standarden på eksisterende vegnett slik at vegnettet er dimensjoner for dagens og fremtidens trafikk. Vi mener at bæreevnen på de mest sentrale næringsvegene må opp, utbedre vegnettet på de mest trafikkerte fylkesvegene slik at de gjennomgående har «gul midtstripe», iverksette tiltak som øker trafikksikkerheten langs fylkesvegene - for alle trafikanter, og bedre fremkommeligheten, særlig vinterstid. Tuneller og bruer må også utbedres slik at de utfyller morgendagens standard og krav.

Et tverrpolitisk samferdselsløft for fylkesveger gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) 2022-2033 må utnyttes fullt ut. Eksisterende tilskuddsordning for viktige næringsveger er varslet vil inngå i en ny og bredere ordning med økte midler til infrastruktur i fylkene. Troms har en betydelig andel av fylkesveger som er avgjørende for velfungerende BAS-regioner samtidig som stor og stadig økende sjømatproduksjon underbygger behovet for en satsing på viktige næringsveger. Troms og Finnmark må være i front og klare for å bruke de ordninger som til enhver tid gjelder.

Sikkerheten for transportører og trafikanter er ikke god nok. Det er ikke tilstrekkelig med døgnhvileplasser for tungtransporten på riksvegnettet eller på fylkesvegnettet. For at sjåførene skal kunne avvikle lovpålagt hvile i henhold til regelverket for kjøre- og hviletid, er det behov for å etablere flere døgnhvileplasser, samt rasteplasser med døgnåpne toaletter. Disse plassene må også brøytes vinterstid. Døgnhvileplasser må også kunne tilby ladeinfrastruktur da mer av næringstransporten vil bli elektrifisert i årene som kommer.

Lønnsomhetsberegning

Nord-Norge har 29 % av den totale infrastruktur på vei og bane, 40 % av landarealet, 60 % av sjøarealet og i underkant kun 10 % av befolkningen. Analyser basert på årsdøgntrafikk (antall biler) fører dermed til at landsdelen taper i forhold til øvrige regioner. Samfunnsnytten, verdiskaping og ringvirkninger ivaretas for dårlig i dagens analysemodeller. Vi mener virkninger av samferdselsinvesteringene må komme bedre fram, og synliggjøre verdiskapingen som skjer som følge av samferdselsinvesteringene. Det være seg nyetableringer og/eller utvidelser i næringsliv. Det samme gjelder gevinstene ved å utvide bo- og arbeidsmarkeder, samt økt arbeidskrafttilbud som følge av samferdselsutbedringer. Samferdselsforum nord, som NHO er en del av, fikk høsten 2019 laget en rapport som dokumenterer og konkretiserer de økonomiske tapene bedriftene har når det er forsinkelser på vegnettet. Rapporten viser også hvordan disse kostnadene endrer de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegningene[3].

I planleggingen av de store prosjektene bør tilførselsvegene til og fra produksjonssted, havn eller terminal tas med. Der det er relevant, bør prosjektbeslutningene omfatte både hovedveg og tilførselsveg for å oppnå størst mulig samlet nytte av samferdselsinvesteringene. 

Brukerbetaling/finansiering

Transport er allerede en betydelig kostnad for bedrifter i nord. Ytterligere kostnader vil det svekke det lokale næringslivet da varer og tjenester, som skal selges på det lokale eller internasjonale markedet, blir enda dyrere. V aksepterer kun en form for brukerbetaling der kvaliteten og kapasiteten på infrastrukturen faktisk forbedres og annen ulempe/kostnad reduseres, herunder tidsbesparelser eksempelvis. Vi forventer også offensiv satsing mtp ny teknologi og tar i bruk innkrevingsmetoder som er lite kostnadskrevende, hensiktsmessig og brukervennlig. Brukerbetaling må heller ikke bli en konkurransefordel for utenlandske kjøretøy. Det må derfor sikres at også utenlandske aktører må betale bompenger eller lignende.

Tilrettelegging for ny teknologi

Mikromobilitet i byene gjennom sparkesykler og andre mobilitetsverktøy ventes en fortsatt økning. En god regulering av mikromobilitet kan bidra til å løse kapasitetsutfordringer og nå målene om mindre biltrafikk i bysentrene.

Digital infrastruktur er avgjørende for at både folk og bedrifter skal utføre sitt virke.

Data er en ny driver for produktivitet, arbeidsplasser og innovasjon i den digitaliserte økonomien som er i ferd med å vokse frem. En forutsetning for etableringer og verdiskapning i hele fylket er tilgangen på digital infrastruktur med stabil og god kapasitet. Potensialet i 5G-nettet er betydelig. 5G basestasjoner er i dag avhengig av fibernett som transportkapasitet. Dette gjør at arbeidet med utbygging av fibernett i hele fylket må fortsette. Her må regionale og nasjonale myndigheter bidra i enda større grad. Stabil mobildekning og fiber i hele fylke er nødvendig for å sikre bedre sikkerhet, men også realisere de mulighetene som ligger i nye teknologiske transportløsninger.

Grønn luftfart

Luftfartsmiljøet i Troms har en unik mulighet til å ta lederskap i ambisjonen om at Norge skal bli en internasjonal ledende nasjon i verden innen utvikling, uttesting og implementering av klimanøytral luftfart. Flymiljøet i Troms, med Norges Arktiske universitet i spissen, har satt seg i førersetet når det gjelder forskning og utvikling av elektrisk luftfart. UiT ligger i front, og er i gang med å utvikle den miljøvennlige grønne luftfarten, i et arktisk perspektiv. University of Tromsø School of Aviation (UTSA), som ligger på Bardufoss, er Norges eneste offentlige flyskole. Nå er de i gang med å etablere et digitalt univers for testing og simulering av nye flytyper samt etablere simulatorsenter for uttesting, utprøving og utvikling av ny teknologi og nye flytyper. Gjennom etablert samarbeid med flyprodusenter er man også i gang med innsamling data for å videreutvikle teknologi og kunnskap om nye flytyper og hvordan de vil fungere i krevende klima. Dette er avgjørende kompetanse for videreutvikling av grønn luftfart. I tillegg er det et sterkt og kompetent luftfartsmiljø som operer innen helse, forsvar og næringsliv, med base i Troms, som styrker Troms sin posisjon i å ta på seg Norges ledertrøye for grønn luftfart. Vi mener det er særs viktig at myndigheter, næringsliv og akademia jobber sammen for å realisere en smartere og mer miljøvennlig luftfart – med utspring fra Troms.

Fremtidsrettet havnestruktur

I flere år har det vært et politisk mål om å flytte mer av godstransporten fra veg til sjø, men utviklingen har gått i feil retning. Hovedgrunnen, som Riksrevisjonen har påpekt, er at myndighetene ikke har klart å styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø eller jernbane sammenlignet med veitransporten[4]. Økt satsing på sjøtransport og maritim industri vil være viktig for å oppnå bærekraftsmålene. Sjøtransport bidrar til mindre klimautslipp og mindre lokal forurensning, bedre trafikksikkert, redusere behovet for vei-investeringer og vedlikehold. I tillegg vil det også åpne opp for mer direkte transport mellom Norge og verdensmarkedene samt redusere innenlandstransporten med lastebil på sterkt belastete veier[5].

Flere næringer i nord har mål om å øke sin produksjon betydelig i årene som kommer, som igjen vil generere et stort transportbehov. Men nordnorske veger er ikke dimensjonert for en slik vekst, men det er fult mulig å ivareta store deler av denne transportveksten på sjøen. Sjøtransport representerer derfor et potensial, som kan utløse de mulighetene som ligger i jobbskaping i nord.

Transportører melder komplisert og ressurskrevende prosesser med å transportere gods sjøvegen. VI mener det må igangsettes et arbeid som tar sikte på å gjøre sjøvegen mer konkurransedyktig. Flaskehalser, avgiftsregimet og omlastningsmuligheter er noen av momentene som må forbedres.

Kontraktstrategi, offentlige anskaffelser

Offentlige infrastrukturinvesteringer må benyttes for å oppnå vedtatte mål for samfunnsutviklingen 

Offentlige anbud må innrettes for å bidra til høyest mulig bærekraftig jobb- og verdiskaping, i alle faser av prosjektene. Offentlige anskaffelser bør være en motor for kunnskaps- og teknologiutvikling og innovasjon.  

I praksis betyr dette at anbud må innrettes slik at de bidrar til leverandørutvikling som gjør at bedriftene kan skape effektive løsninger for å nå politiske mål om mest mulig samfunnsnytte, kutt i klimagassutslipp, et seriøst og inkluderende arbeidsliv - og en konkurransedyktig norsk bygg- og anleggsnæring. Konkret må dette også innebære at anbuds- og kontraktsstrategiene innrettes slik at de bidrar til gode konkurranseforhold for både nasjonale, regionale og lokale aktører. Vi mener det må legges opp til tidlig dialog med leverandører og i mer behovsdrevet anbud. 

 

NHO Arktis, regiondirektør Målfrid Baik

Næringsforeningen i Tromsø regionen, administrerende direktør Trude Nilsen

Harstadregionens Næringsforening, direktør Ole-Jonny Korsgaard

Kirkenes Næringsforening, direktør Magnus Mæland

Hammerfest Næringsforening, direktør Lars Bjørkli

Alta Næringsforening, direktør Kjetil Kristensen

 

[1] https://www.nho.no/tema/neste-trekk/

[2] https://www.nho.no/tema/neste-trekk/politikken/bygge-fremtidsrettet-infrastruktur-som-stimule-rer-til-naringsutvikling-i-hele-landet/

[3] https://www.menon.no/wp-content/uploads/2020-68-Forsinkelser-p%C3%A5-vei-i-Nord-Norge.pdf

[4] https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2017-2018/godstransport.pdf

[5] https://www.regjeringen.no/contentassets/86343b61b0b9451f9c9a9b4403fc473c/gront-skipsfartsprogram---del-1.pdf