NHO

Innhold

NHO Arktis høringsinnspill til nasjonal transportplan 2022-2033

Nyhet, NHO Arktis

Publisert

#205

Regiondirektør legger frem NHO Arktis høringsinnspill hos Troms og Finnmarks fylkeskommune

Dette er NHO Arktis sitt innspill til Troms og Finnmark til Nasjonal transportplan 2022-33.

Næringslivets konkurranseforhold må legges til grunn for samferdselsinvesteringer i nord 

Norsk næringslivs konkurranseevne påvirkes av rammebetingelsene. For næringslivet i nord kommer bedre samferdselsløsninger øverst på ønskelisten over rammevilkår som bør bedres. NHOs medlemsbedrifter møter stadig tøffere internasjonal konkurranse og god samferdselsinfrastruktur er en viktig forutsetting for et konkurransedyktig næringsliv.

 Bedrifter i Troms og Finnmark eksporterer varer og tjenester for mellom 18 og 19 mrd. Eksportrettet næring har betydelig reisevei til det europeiske markedet og mengder av ferske råvarer skal nås kvalitetsbevisste kunder i inn- og utland raskt. Arbeidstakere skal også ferdes trygt og effektivt til og fra sitt arbeidssted eller i sin jobb.

 Transportbehovet i årene som kommer vil øke, og det er særlig godstrafikk på veg som er ventet å øke mest. Dette fordi verdiskapingen i vår region øker. Oppdrettsnæringen kan om mulig femdoble sin produksjon, reiselivsnæringen er i sterk vekst, mineralnæringen kan bli en betydelig næring. Flere vekstnæringers økt behov for person- og godstransport vil kreve bedre infrastruktur skal vi realisere disse vekstmålene og skape flere arbeidsplasser.

 Avstandskostnaden for nordnorsk næringsliv er betydelig med lang vei til markedet samt tidkrevende transport. Fremkommelighetsproblemene for transport av varer, gods og personer er i dag betydelig i Troms og Finnmark, særlig vinterstid med stengte fjelloverganger og dårlige kjøreforhold.  Problemer med framkommelighet og punktlighet for godstransport er i hovedsak knyttet til smale tunneler og dårlig vegstandard. Flere sentrale strekninger utgjør betydelige flaskehalser for tunge kjøretøy grunnet kombinasjon av smal veg, krappe kurver og betydelig stigning.

Ulik standard på fylkesveg, riksveg og europaveg skaper også utfordringer for transporten. Det er ikke en helhetlig standard på vegnettet transporten benytter noe som fordyrer transporten. I dag er det ønskelig å benytte modulvogntog, men det er få strekninger i nord der det er tillatt. NHO Arktis mener E6, E8, Rv 94, E45 må være tilgjengelig for modulvogntog. Dette kommer vi tilbake under prioriterte prosjekter.  

 Det er stort vedlikeholdsetterslep på eksisterende infrastruktur - fylkesvegene i særdeleshet. NHO Arktis mener det må etterstrebes en mer helhetlig utbedring av viktige næringstransportkorridorer der det er en gjennomgående standard uavhengig av om det er fylkesveg, riksveg eller europaveg. Dette vil vi omtale nærmere under punktet næringsveger.

 Fra kyst til marked

De tre nordligste fylkene ble i 2014 enig om en felles strategi for samferdselsprioriteringene; Fra kyst til marked. Denne strategien har vært retningsgivende for hvilke veier fylkene skulle satse på. Gjennom godsstrømsanalyser kartla man viktige næringsveger der store volum, og særlig sjømat, blir fraktet fra kysten og ut i markedet. NHO Arktis støtter strategien og mener det er viktig å fastholde på denne i videre arbeid.

Nord-Norge er en viktig region for sjømatproduksjonen i Norge og sjømateksporten har en sentral rolle i verdiskapningen. Den står også for en betydelig andel av vegtransporten til og fra landsdelen og videre til eksportmarkedene. I tillegg er det over lang tid utviklet en betydelig transport med jernbane ut av landsdelen, med Narvik og Kiruna i Sverige som knutepunkt.

Det gjøres forbedringer på stamvegnettet i Nord-Norge, men det er fortsatt mange betydningsfulle flaskehalser som må utbedres om transporten skal bli mer effektiv. Det gjelder opprustning av vegstandard, regularitet for jernbane, åpningstider på grensestasjoner, bedre vintervedlikehold og kolonnekjøring og/eller stengte veier vinterstid.

I 2018 ble det landet 1 546 000 tonn sjømat (havbruk og fiskeri) i Nord-Norge. I Nordland utgjorde det ilandførte volumet 40 prosent, i Troms 35 prosent og i Finnmark 29 prosent. Målt i verdi var Troms det største fylket (40 prosent) etterfulgt av Finnmark (33 prosent) og Nordland (28 prosent).  Dette er betydelige verdier som skaper arbeidsplasser i vår region. Sjømatnæringen planlegger for videre vekst, særlig nordover. Da må ikke infrastrukturen bli en brems for verdiskapningen.