Ryggraden er våre lokale bedrifter i Innlandet

Publisert

Lokale bedrifter sikrer arbeid til folk og gjør at nærbutikken og idrettslaget overlever, skriver regiondirektør Jon Kristiansen.

Lokale bedrifter sikrer arbeid til folk og gjør at nærbutikken og idrettslaget overlever, skriver regiondirektør Jon Kristiansen.

For første gang i norsk sammenheng har vi fått en sammenstilt oversikt over lokalt eierskap sin betydning for privat, norsk næringsliv i hele landet. Og konklusjonen er klar: Lokalt- og privateide bedrifter er selve ryggraden i Distrikts-Norge.

I forbindelse med NHOs Eierskapskonferanse har Menon Economics kartlagt eierskapet i Norge i perioden 2014 til 2021, med et særlig fokus på norske private eiere og lokalt eierskap.

Undersøkelsen viser at norske, private eiere står for hele 2/3 av sysselsettingen i norske bedrifter. Som andel av verdiskapingen er 63 prosent av det norske private eierskapet lokalt eid. Privateide bedrifter rundt om i lokalsamfunnene er altså hovedregelen i Norge. Selv om mange av bedriftene er små, utgjør de likevel ryggraden i bygdene.

De sikrer arbeid til folk og gjør at nærbutikken og idrettslaget overlever.

Dersom vi skal tolke resultatene, kan vi si at mange av de lokaleide bedriftene er små, at mange kan være mer sårbare for uforutsigbarhet, endringer og forverringer av rammebetingelser fra myndighetenes side. Her er det vanlige folk som har satset alt de har på å skape aktivitet og arbeidsplasser i lokalsamfunnet sitt. Mange er enkeltpersoner som lever og ånder for lokalsamfunnet, og som deltar i aktiviteter lokalt sammen med de tilsatte.

Mange av de mindre bedriftene rundt om i landet er også avhengige av at noen vil satse penger på dem; at det fins investorer som vil satse på bedrifter i distriktene. Og selv om kapitalmarkedene generelt fungerer godt, er disse bedriftene helt avhengige av norsk egenkapital for å finansiere sine investeringer. 

Uforutsigbarhet, økte skatter og avgifter kan gå direkte ut over investeringsevnen til bedriftene. Det er fullt mulig å tolke denne undersøkelsen i retning av at dårligere rammebetingelser for bedriftene like mye er et angrep på distriktene, selv om det kanskje ikke er tilsiktet. Det kan også bety en bråbrems for lokaldrevet innovasjon og satsing på det grønne skiftet - som er avgjørende for å klare de utfordringene Norge står overfor.

De lokale som satser, skaper arbeidsplasser og aktivitet i hele Norge, fortjener all goodwill de kan få, både fra politikere i Storting og Regjering, men også fra politikere i fylker og kommuner. Det er nok avgjørende for videre næringsutvikling i Distrikts-Norge at ordførere og lokalpolitikere har bedriftsbrillene på når de tar avgjørelser fremover. 

Konkret mener vi det kan handle om:

  1. En næringspolitikk som gjør at bedrifter har lyst til å etablere seg og vokse – dyrke en JA-kultur. Det handler bl.a. om god arealtilgang og kort saksbehandlingstid.
  2. Et skatte- og avgiftsnivå som tiltrekker seg bedrifter og ikke skremmer de bort.
  3. Et godt og variert helse- og kulturtilbud som sikrer bolyst for både bedriftens ansatte og alle innbyggerne.

Et eksempel er Ringsaker Industriservice som nylig ble månedens bedrift. De bidrar til lokalsamfunnet med både arbeidsplasser og økte muligheter for ungdommen. Via sommerjobb, læretid i bedriften og mange som tar fagbrev er de en aktør som fortjener all ros for deres rolle i lokalsamfunnet. En av mange små og mellomstore ryggrader rundt omkring i lokalsamfunn i hele Innlandet.