Månedens bedrift: Barents Outdoor

Nyhet, NHO Trøndelag

Publisert

Gjengen i Barents Outdoor: Stein Helliksen, Nora Helliksen, Audhild Vikan, Kjell Østby, Camilla Rein, Bente Lund og Ana Almeida.

Fra Helsports gamle lokaler på Melhus tok Nora Helliksen med seg spisskompetansen på telt og soveposer og gründet fram Barents Outdoor. Gjennom prosjektet UTigjen gir de klær og utstyr nytt liv, og fremmer reparasjon og resalg i handelsnæringen. Engasjementet for gjenbruk og kvalitet har gjort gründeren til den fremste talspersonen for bransjen, mener NHO Service og Handel, som nylig kåret Nora til Årets Talsperson 2022.

Mellom bolighus på Gimse på Melhus ligger lokalene til Barents Outdoor. Gjennom flere tiår produserte Helsport telt og soveposer her. Etter ett oppkjøp og en retningsendring for selskapet i 2020, valgte Nora å satse nytt i de gamle lokalene: ved hjelp fra ansatte proppfulle av kompetanse, mye pågangsmot og nye ideer ville hun bidra til mer bærekraft i handelsnæringen.

- Min farfar startet Helsport i 1951, som min far drev fram til selskapet ble solgt i 2017. Vi har vært i dette bygget siden 1970-tallet. Barents Outdoor startet jo opp i 2020, så vi er ennå ganske nye, men vi har jo egentlig vært i gamet i mange år allerede, påpeker daglig leder Nora.

Nora Helliksen er gründer og daglig leder i Barents Outdoor.

Da Helsports nye eiere bestemte seg for å legge ned all virksomhet på Melhus, kom det som et sjokk på de ansatte. Etter å ha blitt kontaktet av flere tidligere ansatte begynte Nora å se på om det fantes en mulighet for å beholde noen av arbeidsplassene lokalt.

- Det tok ikke veldig mange måneder før vi bestemte oss for å gjøre dette. Jeg hadde egentlig takket ja til en helt ny jobb og startet i den, forteller Nora, og fortsetter.

- Det som var utslagsgivende for at vi satset var at jeg innså at jeg kan leve å mislykkes, og se tilbake på det som ikke gikk bra. Men å leve med å ikke engang ha prøvd, og tenke tilbake på «enn hvis vi hadde turt å satse», det ville jeg ikke klart.

Det som veide tyngst for Nora var ønsket om å bevare kompetansen som hadde bygd seg opp i lokalene over de siste tiårene.

- Flere av de som har den aller viktigste kompetansen, nærmet seg slutten av yrkeskarrieren. Og det er nettopp deres erfaring og kunnskap som er den kritiske for å lykkes med overgangen til mer sirkulær handel. Så den er det helt avgjørende å ta vare på, mener Nora.

Satser på både nysalg og resalg i handelsnæringen

Resultatet måtte bli Barents Outdoor. Fra de samme lokalene, og med flere av de tidligere ansatte i Helsport har eventyret Barents Outdoor levd i over to år. Fra Melhus driver de egentlig to businesser under samme tak.

- Vi produserer egne telt og soveposer under merkevaren Barents. Vi har hatt en veldig fin start og en god vekst i Norge, og vi ser økt interesse både i Europa og Japan. Vi har også satset knallhardt de siste to årene på et resalg- og reparasjonskonsept for handelsnæringen, som vi har valgt å kalle UTigjen, forteller Nora.

Gjennom UTigjen samarbeider Barents Oudoor blant andre med XXL for å fremme bærekraft i handelsnæringen. Eller som Nora oftest kaller det; reparasjon, resalg og gjenbruk.

- Jeg er egentlig ikke så fan av ordet bærekraft, det har nesten gått litt inflasjon i det. Men, dette konseptet er det viktigste bidraget vi ser at vi kan gjøre, utover å gjøre egne produkter så varige som mulig, sier Nora.

-Folkene våre er det viktigste vi har

Fra lokalene på Melhus arbeider ni ansatte med produktutvikling, salg, reparasjon og resalg. Flere av dem har hatt denne adressen som arbeidssted i flere tiår. Ifølge Nora er de bedriftens viktigste ressurs.

- Folkene er 100 prosent det viktigste vi har. Vi må ha teknologien og systemet vi har utviklet for å ta vare på dataene, men alt det hadde vært et tomt skall uten folkene som gir det innhold, mener hun.

Audhild Vikan er en av flere som ble med over til Barents Outdoor da Nora bestemte seg for å satse på Melhus. Hun var veldig glad for at kompetansen hennes var verdifull for selskapet:

- Det kjennes godt at hun hadde tillit til meg og tok meg med inn igjen. Det kan være vanskelig å få seg jobb etter så mange år i arbeidslivet, sier hun.

Audhild synes det er positivt å jobbe sammen med flere av sine gamle kollegaer fra Helsport.

- Vi er jo flere som har jobbet fra disse lokalene i 30-40 år. Vi trenger ikke akkurat noen «bli kjent-kveld», sier hun og ler.

- Samtidig blir jeg rørt når jeg tenker på at vi skal klare å skape enda flere arbeidsplasser her.

På nabokontoret sitter Kjell Østby. I 36 år var han ansvarlig for produktutvikling i Helsport. Egentlig hadde han gått av med pensjon, men da Nora ringte for å høre om han kunne bidra med sin spisskompetanse inn i den nye bedriften, ble det vanskelig å si nei.

For Kjell var det et bankende hjerte for funksjonelle produkter som gjorde at han ikke klarte å gi fra seg ansvaret for produktene helt. I Helsport var han produksjonssjef for soveposer og telt i årevis. Han har laget alle teltene under merkevaren Barents. Skal du produsere gode telt, må du være tett på produksjonen, mener Kjell.

Audhild Vikan har arbeidet i lokalet i flere tiår. Hun setter pris på at kompetansen hennes er verdifull også for det nye selskapet.

- Produktet skal ikke bare se fint ut, det skal også fungere og være enkelt å reparere. Dette er erfaringsbaserte produkter. Designere kjenner ikke alltid produksjonen, konstaterer han.

Fra nede i gangen melder Noras far, Stein Helliksen, seg på.

- Kjell er viktig. Jeg har et prinsipp jeg har hatt med meg siden jeg tok over Helsport: skal man lykkes må man være industrielt forankret. Du må aldri glemme hvor du kommer fra og hva som har skapt de produktene du holder på med, sier han.

Stein forteller at det har vært flere produktutviklere innom lokalet på Melhus.

- Mange har bakgrunn fra høyere utdanning. Da er det ikke noe galt med hodet, men hvis du ikke lærer søms muligheter og utfordringer, vil du aldri lykkes, mener han.

Barents Outdoor og Kjell er nå inne i en prosess med å lære opp andre i Kjells rolle. Både Stein og Kjell er opptatte av å få inn folk med riktig kompetanse for å videreutvikle og skape noe nytt. Ifølge dem tar det et par år før en produktutvikler er ferdig utlært.

- For oss haster det å ta vare på kompetansen vår. Vi kan ikke tillate oss å tro at vi har god tid. Produksjonslinjen er krevende når hvert produkt er unikt, og det tar tid å utdanne den ekspertisen vi trenger, sier Stein.

Nora mener de ansattes kompetanse er i særklasse, og er sikker på at den kan bidra til å gjøre hele bransjen mer sirkulær. Hun har stor tro på at antall ansatte kan vokse opp mot 50 de neste årene, dersom flere i bransjen får øynene opp for slike konsepter.

- Når det kommer til UTigjen er vi er ikke opptatte av å fronte merkevaren Barents eller oss selv. Vi er først og fremst opptatte av at den kompetansen vi har kan brukes til å utvikle andre, både innen sirkulære tjenester og resalg, sier hun.

Vil ta brukthandelen tilbake til butikkene

Nora har tallene klare når hun forteller om hvorfor sirkulærøkonomi, gjenbruk og resalg har kommet for å bli. Hun er tydelig på at det ikke er noen vei utenom.

- Det føles både riktig og viktig det bidraget vi gjør. Vi ser at flere og flere får øynene opp for at bærekraft vil påvirke deres virksomhet mer enn de kanskje først trodde. Hvert år øker andelen resalg i markedet i USA, og jeg tror dette vil treffe oss raskere enn man kanskje klarer å ta innover seg nå, sier hun, før hun fortsetter.

- Det er mange som har behov for denne tjenesten. Det er kjedene og merkevarene som kjenner sine merkevarer best. De vet best hvordan sine kunder vil kunne bli glad i et resalg-konsept. De har derfor de beste forutsetningene for å selge produkter videre på nytt. Den tjenesten vi tilbyr er rett og slett for å hjelpe andre til å bli god på det på sin måte. De er allerede gode på handel, men hvordan kan de bli gode på sirkulær handel? spør Nora.

Hun forteller at flere merkevarer allerede har gode initiativer spesielt for reparasjon for egen merkevare, men selv mener Nora tjenesten UTigjen er noe helt annet.

- Det som er unikt med oss er at vi har utviklet et eget digitalt sporbarhetssystem, så vi har både den teknologiske løsningen, og vi har produktkompetanse OG reparasjonskompetanse «in house». Dette er ofte en «missing link» hos mange, mener hun.

Gründeren håper deres løsninger kan bidra til at det selges flere brukte varer i butikk framfor såkalte forbruker-til-forbruker markedsplasser.

- Dette er tosidig; på en måte er det positivt med kanaler som Tise og Finn, fordi de normaliserer kjøp og salg av brukte varer, som jo gjør at dette markedet får en vekst. Faren med det er at det er en stor økning i produkter som er i omløp, hvor ingen er fullt ansvarlig for salget, påpeker hun, før hun fortsetter.

- Ingen er bedre til å behandle salg av produkter enn varehandelen. Så de taper på at vi selger og kjøper som privatpersoner utenfor butikk, og dermed setter seg selv helt på sidelinjen i et voksende marked. Det er skummelt, og det er synd, fordi jeg tror det er faghandelen som har de aller beste forutsetningene til å lykkes med den omstillingen vi skal igjennom, mener hun.

Noras engasjement for varehandelen skinner lett igjennom. Gjennom Barents Outdoor ønsker hun å hjelpe andre i bransjen til å bli like gode. Hun mener bransjen har de beste forutsetningene for å lykkes med resalg.  

- Vi har lyst til å bane litt vei og vise at det er mulig å få noen innen handelen til å våkne. Det er ingen som er bedre til å selge sportsutstyr enn de som jobber i en sportsbutikk hver eneste dag. Og de vil være minst like gode til å selge et brukt sportsprodukt som et nytt. Handelen er allerede godt posisjonert til å ta en stor del av dette markedet. Hvis en større del av handelsbransjen kommer på banen, er jeg overbevist om at totalmarkedet for brukte varer vil øke også, sier hun.

Det er ikke mulig å stoppe Nora når hun får snakke om hva som driver engasjementet hennes for bedriften og resalg-konseptet.

- Det har vært mye fokus på gjenbruk, reparasjon og miljø. Og det er en viktig driver for å få bukt med overforbruket og bruk og kast-mentaliteten. En annen grunn til at handelen bør ta dette innover seg, er at dette er forbrukerpreferanser nå. Veksten i markedet drives fram av at det er dette folk faktisk vil ha. Jeg tror både topp- og bunnlinjen har potensial til å øke, men det krever en endring av hvilke typer produkter man selger i butikk, mener hun.

Noras enorme engasjement har ikke gått handelsnæringen forbi, og i november ble hun kåret til Årets Talsperson 2022 av NHO Service og Handel. I begrunnelsen fra juryen ble det trukket fram at hun utfordrer den etablerte retail-logikken gjennom satsningen på reparasjoner og et mer sirkulært samfunn.

Nora Helliksen ble i november tildelt prisen som Årets Stemme 2022 av Arne Hjeltnes, på vegne av NHO Service og Handel. Foto: NHO Service og Handel.

Baner vei for en ny type industri i Norge

Reparasjonene Barents Outdoor gjør gjennom sitt samarbeid med XXL tar opp mye av arbeidstiden.

Camilla viser fram en jakke Barents har fått inn fra XXL gjennom samarbeidet UTigjen.

Fra systua har Bente opparbeidet seg god kjennskap til gjengangerfeil og -mangler for ulike typer sportsutstyr. Foto: Barents Outdoor.

Nora bekrefter at bedriften har opparbeidet seg en enorm kompetanse om og data på utallige merkevarer innen sportssegmentet gjennom reparasjonene de gjør.

- Vi ser at rundt 80 prosent av alt vi får inn har feil som skyldes enten feil konstruksjon eller feil materialvalg. Vi tar vare på dataene fra det vi erfarer med absolutt alle produktene vi håndterer. Det betyr at vi ikke bare gjennomfører reparasjonen, men å også noterer ned hva som kunne blitt gjort for å unngå å måtte reparere. Denne innsikten hadde vi ikke fått på en like god måte dersom vi ikke hadde god kunnskap om hvordan produktene kan og bør og må lages i utgangspunktet. Vi jobber med å finne et godt system på dette for å standardisere mer, slik at dette kan gjøres også i andre bransjer. Da er det viktig med gode samarbeid, og sikre oss at vi har god kompetanse på alle bransjene vi går inn i, forteller Nora.

Økt produktkunnskap vil forhåpentligvis også gjøre at det lages bedre produkter framover, forteller hun videre. Likevel er markedet for gjenbruk og resalg nå så stort at gründeren tror det de holder på med vil være lønnsomt i lang tid framover.  

- Jeg tror vi har et kjempepotensial til å skape arbeidsplasser innenfor det som vil vokse fram som en ny type industri i Norge. På kort sikt er målet å inngå flere avtaler om resalg og flere faste reparasjonsavtaler, men jeg tror også det er ekstremt viktig å se på hvordan det å ta en aktiv del i dette markedet også vil bidra til å utvikle produkter som er av bedre kvalitet og som trenger færre reparasjoner. Derfor føler vi et stort ansvar for at den innsikten vi sitter på må komme tilbake til de som lagde produktet i utgangspunktet. Vi jobber for økt sirkularitet, da kan ikke sirkelen for produktinnsikt stoppe hos oss, sier hun.

-Hvor finnes de folkene vi trenger i framtida?

Selv om Nora ser positivt på framtiden for Barents Outdoor, produktutvikling og resalg av sportsutstyr i varehandelen, mener hun det ligger noen hinder på veien til en mer bærekraftig næring. De er hun ikke redd for å snakke om.

- I Norge kan reparasjon og resalg bidra til å skape 15.000 flere arbeidsplasser, men hvem er disse menneskene? Det er jo ingen steder vi kan rekruttere dem. Det finnes ingen utdanningsløp eller praksisløp. Vi må jo i prinsippet ta på oss den treningen og opplæringen selv, forteller hun.

Nora foran ett av Barents egne telt. Hun mener både brukt og nytt utstyr hører hjemme i varehandelen.

Barents Outdoor er allerede i gang med å utdanne ansatte og videreføre spisskompetansen de trenger. Ifølge Nora tar det to år å få en ansatt opp på et godt nok kompetansenivå.

- Markedet er jo der, potensialet er åpenbart, og vi skal dit, vi må dit, og det reguleres og styres i den retningen. Likevel virker det som at man ikke tar innover seg hva som skal til for å utdanne disse menneskene. Det er veldig rart. Den delen av det er nesten bare overlatt til de som har et personlig engasjement i det, sier Nora engasjert.

Nora mener også at 25% moms på både reparasjonstjenester og brukt utstyr er en veksthemmer for næringen, dersom den skal dreies i en grønnere retning.

- Det finnes aktører i bransjen som leier ut produkter, og som har betalt moms på samme produkt over 50 ganger. Vi gjør jo dette uansett, men slike bestemmelser bidrar jo direkte til å påvirke hvorvidt folk velger reparasjon framfor å kjøpe nytt. Det gjør også brukt utstyr mindre konkurransedyktig, sier hun, før hun avslutter.

- Når skal det bli alvorlig nok? Vi sitter jo ikke og lurer på om det er riktig eller ikke å ta mer bærekraftige valg. FN sier ikke at vi må begynne å tenke på dette, de sier faktisk «code red» for menneskeheten. Hvis ikke det skal få ting til å skje, hva skal til da?