Månedens bedrift: GK i Trøndelag

Nyhet, NHO Trøndelag

Publisert

Trond Denstad Kimo, Jørgen Christiansen og Hans-Petter Faaness i GK Trøndelags røravdeling.

Fra GKs lokaler på Sluppen i Trondheim jobber rørleggergjengen som kan smykke seg med tittelen «Årets lærebedrift» i Trøndelag. Jobben de har gjort for å komme dit er summen av to hovedingredienser: trivsel og kvalitet. Og kanskje ett og annet matpakkekurs. Månedens bedrift i mai er GK.

Med en omsetning på ca. 170 millioner i året har rørvirksomheten til GK seg godt i markedet i Trondheim. Men det er lærlingene og håndverket de er mest stolte over. Årets lærebedrift i Trøndelag vil gjøre det attraktivt å jobbe som rørlegger hele livet.

- Vi må få opp stoltheten, få håndverkeren fram. Dette faget er det flott å jobbe med, sier Hans-Petter Faaness.

Tar vare på håndverkeren gjennom trivsel

Korte beslutningsveier i et familieeid selskap har gitt fagleder Rør, Hans-Petter Faaness og lærlingansvarlig Trond Denstad Kimo, muligheten til å legge sine egne strategier for opplæring av rørleggerlærlingene hos GK i Trøndelag. Med sine 100 ansatte og 17 lærlinger har de gått egne veier for å lykkes i markedet. Det har lønnet seg.

I tidlig mai mottok røravdelingen GK i Trøndelag prisen som «Årets lærebedrift» for sitt arbeid med rørleggerlærlinger. Juryen begrunnet tildelingen med at bedriften tar en viktig samfunnsrolle med å gi arbeidstrening til ungdommer som trenger det. Å utdanne dyktige rørleggere tar bedriften på største alvor.

- Mange sier at «jeg begynner og utdanner meg som rørlegger, så får vi se hva jeg skal gjøre videre». De er så redde for å være rørlegger. Du kan være veldig lykkelig som håndverker. Dette er jo et kjempeyrke! Jeg vil at vi skaper en bransje som gjør at håndverkeren trives som rørlegger hele livet. Men da må vi passe på at det blir attraktivt å være håndverker.

Hans-Petter har hatt med seg «trivsel-mentaliteten» helt siden han startet sitt første selskap som rørlegger.

- Det jeg har vært livredd for gjennom de siste 40 årene har vært å få en oppsigelse. Trivsel er så viktig, fordi vi er avhengige av å ha nok hender. Husk; én ansatt produserer for rundt to millioner kroner i året. Vi er veldig avhengige av at de ansatte blir her, og da må vi ha trivsel.

Voksenlærling Jørgen Christiansen har vært en del av GK i ett og et halvt år, og bekrefter at trivsel står øverst på agendaen hos bedriften.

- Fra jeg kom inn første dag har det vært fokus på to ting: trivsel og kvalitet. Det arbeides veldig hardt for at det skal være trivelig å være på jobb. Du er jo her store deler av døgnet, og da er det viktig å ha det bra, konstaterer han.

Jørgen Christiansen er en av voksenlærlingene i rørleggerfaget hos GK i Trøndelag. Foto: privat.

En egen «Mor Teresa» for lærlingene

Det er ikke tvil om at lærlingene er i fokus hos GK. Hans-Petter mener de er så viktige for bedriften at de fortjente ekstra oppfølging. Svaret ble å finne en lærlingansvarlig. At Trond fikk ansvaret var helt selvsagt, skal vi tro Hans-Petter.

- Trond var den dyktigste basen vi hadde. Det var viktig å få inn en som virkelig kunne faget i denne rollen. Og så var han riktig alder, litt pedagog, og litt Mor Theresa. Han tar vare på folket, sier Hans-Petter.

Trond, som tidligere var tillitsvalgt for rørleggerne i GK, forteller at han slet litt i sin nye rolle i begynnelsen.

- Det var en helt annen hverdag enn jeg var vant til. Hvor skulle jeg begynne? Vi får mye god hjelp fra opplæringskontorene, så skjelettet er der allerede. Jobben vår er å legge noen rammer rundt det, sier han.

- Vi hadde jo ikke behøvd å ha en egen lærlingsansvarlig, skyter Hans-Petter inn.

- Men da hadde det blitt en mindre nærhet og oppfølging. Opplæringskontoret gjør jobben sin, men nærhet til lærlingene har de ikke. Det vi har fått til nå er at lærlingene vil begynne læretiden hos oss, fordi de vet de blir tatt godt vare på, sier han.

Lærling Jørgen mener Tronds rolle i bedriften har vært avgjørende for hans læretid, og mener prisen som «Årets lærebedrift» er helt fortjent.

- Jeg prøver å grave og spørre mest mulig de rørleggerne jeg er ute med, så får de også repetert litt. Jeg opplever absolutt at det er rom for det her, og det er godt å ha Trond som en person man alltid kan ta kontakt med og prate med. Det er veldig viktig, mener han.

Har satt lærlingeoppfølgingen i system

I tillegg til å ansette en lærlingansvarlig har GK også jobbet med å sette opplæringen i et system som fungerer.

- Vi har systematisert opplæringen og satt fokus på menneskene. De som har gitt oss prisen som «Årets lærebedrift» må ha sett at det vi gjør fungerer, og at vi har lagt ressurser i det. Lærlingen skal lære seg faget først og fremst, så vi må legge vekt på opplæring, sier Hans-Petter.

En del av GKs opplegg er å følge opp ungdommene allerede fra Vg1, fordi de mener bedriftenes ansvar begynner allerede der. Å engasjere seg tidlig i ungdommene er vinn-vinn, mener Trond.

- Jeg vil jo danne meg et bilde av personen som kanskje søker læretid hos oss om ett til to år. Dette har verdi for både skolen og for oss. Vi blir jo kontaktet av enkelte som søker hos oss fordi de hører hvor bra lærlingene blir tatt imot. Da ryktes det blant ungdommen, og det er en måte vi føler at har lykkes på, sier han.

Hans-Petter ønsker nå å videreutvikle bedriftens opplæringsopplegg for læringer og gjøre det nasjonalt i GK.

- Vi har landet det vi kaller «fag- og håndverkansvarlig», og i den rollen ligger lærlingeoppfølging slik vi gjør det i dag. Vi har fått gehør i ledelsen slik at vi får flere personer som Trond i resten av landet, som skal passe på håndverket vårt, fagarbeideren, læringen og opplæringen. Gjennom det tror vi at vi kan ta inn flere lærlinger også, sier han.

Ungdom i dag er stolte håndverkere

Systemet til GK har allerede gitt gode frukter de siste årene. Inntaket av lærlinger er godt, og gjennom et år har GKs trøndelagskontor 15-20 rørleggerlærlinger inne til enhver tid. Flere av disse er voksenlærlinger. Rekrutteringen har likevel ikke alltid vært så enkel.

- Det er bedre nå enn det var for noen år siden, faktisk. Kampanjer i regi av opplæringskontoret har vært veldig viktig for å øke søkertallene, og vi har fått bedre materiell å jobbe med, mener Hans-Petter.

- Og så var vi kanskje ikke flinke nok til å være aktiv for å få flere søkere, heller. Men dette har jo tatt seg opp veldig de siste fem årene, presiserer Trond.

Jørgen synes også holdningene har endret seg det siste tiåret.

- Da jeg gikk i grunnskolen kom det tydelig fram blant elevene at yrkesfag, det er et sted hvor de uten skolemotivasjon havner. Det er fryktelig dumt å møte de holdningene så tidlig, mener han.

Hans-Petter synes at holdningene blant ungdommen selv har endret seg mye bare de siste par årene.

- Nå ser jeg blant ungdommen at det er veldig mange som er stolte av yrket sitt, og det er så flott å se. De ser at man kan leve lykkelig som håndverker i dag. Lønna er også bra.

GK forsøker å legge godt til rette for at det er mulig å tjene godt for de som ønsker det i rørleggerbransjen.

Lærling Jørgen ute på oppdrag for GK. Foto: privat.

- Lønna har kommet såpass mye etter i yrkesfagene at mange nå tjener veldig godt. De ansatte har prestasjonsavlønning i tillegg til god fastlønn, og slik er det jo i faget vårt. Så her er det muligheter for de som vil, sier Hans-Petter.

Ønsker seg 20 prosent kvinneandel

Selv om det er muligheter for alle i GK, er Hans-Petter og Trond tydelige på at dagens kvinneandel ikke holder helt mål. De har satt seg et hårete mål når de nå jobber med å øke kvinneandelen; men her konkurrerer jentene på like vilkår som guttene.

- Vi vil gjerne ha jenter – men vi kvoterer ikke inn jenter. De tas inn på lik linje som gutter, presiserer Hans-Petter.

I dag har røravdelingen to kvinnelige lærlinger, og de ser at det er flere og flere jenter som viser interesse for rørfaget. Andelen kvinnelige søkere på bygg- og anleggsteknikk har økt mye de siste fem årene.

- Hvis jeg ikke tar helt feil tror jeg 20 prosent av søkerne i år var jenter, sier Trond.

- Og det er jo kjempebra, påpeker Hans-Petter, og fortsetter.

- Men vi har jo slitt litt i denne bransjen med å beholde jentene. Vi har jo hatt flere som lærlinger tidligere som slutter for tidlig. Vi vet ikke helt hvorfor.

Trond mener bransjen selv ikke har vært tidlig nok på ballen for å sikre en høyere kvinneandel.

- Det var jo først i fjor at jentene fikk egne garderober, så bransjen har ikke fulgt med for å legge til rette for at jenter skal ha lyst til å komme inn i faget. Du kan ikke forvente at de vil være her hvis de skal stå og skifte sammen med guttene. Så er det kanskje noe med holdningene også som har gjort det vanskeligere for jenter å komme inn, men jeg merker en annen holdning til det nå, sier han optimistisk.

Hans-Petter mener alle kjønn kan lykkes – og vil behandles likt – i rørbransjen.

- Hos oss blir alle godt mottatt ute på byggeplassene. Hos oss er det ikke noe tull. Jentene blir tatt godt vare på – på lik linje med guttene. Og det vil de gjerne også, sier Hans-Petter, og mener det blir helt feil å særbehandle jentene.

- Vi har et mål om 20 prosent kvinneandel totalt sett i konsernet. Dette er vanskelig å oppnå blant rørleggere, men vi jobber for å nå dette målet. Og vi gjør det ikke på et kunstig vis. Vi må finne de beste lærlingene – uavhengig av kjønn.

Hans- Petter og Trond er enige i at er det viktigste er ikke karakterer eller kjønn, men å finne et godt lag.

- Vi tar ikke alltid bare de med de beste karakterene. Det kan være andre egenskaper vi ser etter hos ungdommene. De skal også passe litt sammen. De er et lag, sier de begge.

Læretid er både utdannelse og dannelse

Laget med lærlinger hos GK har ikke kun fag på agendaen. Ifølge Hans-Petter og Trond er det mange ting som skal læres disse årene.

- Du må jo lære dem folkeskikk også, sier Hans-Petter, mens han ler.

- Men det er helt sant. Respekt for arbeidstid, matpakke, 30 min pause. Det er mye du skal lære deg å ha respekt for som ungdom. Det er ikke alle som lærer dette hjemme. Noen kan jo komme på jobb ti over sju, og det er ikke akseptert hos oss, sier Hans-Petter, og fortsetter.

- Opplegget vår høres kanskje litt «pusekatt-aktig» ut, men det er ganske klare forventninger til lærlingene. Og det får de høre. Så det er de ikke i tvil om.

Ett av tiltakene bedriften har gjennomført for å yte det lille ekstra for lærlingene sine er matpakkekurs.

- Ernæring er veldig viktig. Det høres kanskje litt flåsete ut, men det er ikke uvanlig å se håndverkere utenfor «Cirkel K» på morgenen klokken ti på sju, som kommer ut med ei pølse og en cola i hånda. Det er ikke noe å starte dagen med! Så da gjennomførte vi matpakkekurs. Det er jo ikke for å lære å brette sammen papiret, men for å lære om ernæring, vise dem hvor raskt de kan lage matpakke, og ikke minst – hvor mye penger det er å spare på det, sier Hans-Petter.

Bedriften har snakket mye med lærlingene om økonomi og pensjon. Det ser de på som en del av jobben.

- Det er voksenlivet de starter på, så vi hjelper de litt med det. Og det kan ikke opplæringskontoret gjøre. Men det gjør vi som bedrift, vi bryr oss litt ekstra. Og det tror jeg er veldig viktig for trivsel også. Nå har det skjedd lite de siste to årene, men vi skal komme i gang igjen, sier Trond.

Hvis vi skal få det til å være attraktivt å bli værende i rørleggerfaget, da må folk få tilbud om påfyll av kompetanse. Det gir også et fantastisk utgangspunkt dersom de vil utdanne seg til å bli ingeniør eller rørleggermester senere. Å gi de ansatte mulighet til å fylle på med kompetanse handler om trivsel, og å bry seg om folk.

Hans-Petter Faaness
Kompetansepåfyll gir økt trivsel

Hans-Petter har også lagt planer for tiden framover. Han har nylig gått ut av stillingen som regiondirektør i Trøndelag og inn i stillingen som fagleder for rør i GK nasjonalt. Det valget angrer han ikke ett sekund på.

- Jeg er jo rørleggermester og mest glad i håndverket og faget. Så nå har jeg ansvaret for all opplæring av lærlinger og videreutvikling av rørleggeren.

Selv om bedriften satser ekstra på lærlinger, har Hans-Petter innsett at kompetanse, det trenger man også etter læretid.

- Svakheten vi ser nå er at når de ansatte er ferdig med læretiden så er de bare ute og produserer. Derfor starter vi nå et treårig utviklingsløp, hvor de som fullfører læretiden får et tilbud for å komme videre i faget. De lærer ikke alt i læretiden, presiserer han.

Hans-Petters kjepphest som fagleder er å videreutvikle rørleggeren gjennom kontinuerlig kompetanseøkning, men stadig økende bruk av teknologi er også en av årsakene til kompetansefokuset hos GK framover.

Teknologiutviklingen er ikke et hinder for håndverkerne i GK, men roboter kan ikke løse alt, mener de.

- Robotisering og digitalisering, det må vi være med på. Likevel er det er en ting som består, og det er håndverkeren. Robotene kommer, men du får ikke en robot til å gå inn i et eksisterende bygg og utbedre en driftsstans, eller for eksempel oppgradere et varmeanlegg. Det kommer ikke til å skje. Vi blir ikke drept av roboter, vi må ha de også. Og vi skal være med på å utvikle dem, avslutter Hans-Petter.