Månedens bedrift: Grong Sparebank

Publisert

Administrerende direktør i Grong Sparebank, Jon Håvard Solum.

For 20 år siden var de en av Norges minste banker. Siden har de vokst seg 40(!) ganger større, gjennomført 7 emisjoner på 10 år, og levert rekordresultater for 2022. Jon Håvard Solum hadde ingen plan om å bli banksjef, men gir du han en utfordring får han vanskelig for å si nei. Nå har han sammen med de ansatte skapt en av Trøndelags mest lønnsomme banker, og har ingen planer om å sakke ned farten.

I et veikryss i Grong kommune i Namdalen finner vi det lokalbefolkningen kaller en institusjon. Banken har vært i kommunen siden 1862, og har gjennom alle år spilt en rolle i utviklingen av regionen. Nå har den lokale sparebanken vokst seg langt utenfor kommunegrensene.

- Med utgangspunkt fra Grong har vi de siste årene utvidet oss til å bli en lokal sparebank med markedsområde fra Innherred til sørdelen av Helgeland. Det er veldig vanskelig å drive en egen bank på en så liten plass, forteller Jon Håvard Solum, administrerende direktør i Grong Sparebank.

Han tar oss imot i det som er en byggeplass i Grong en dag i desember. I dag har banken kontorer her, i Steinkjer, Namsos, Nærøysund og Mosjøen. Med 75 ansatte innen bank, forsikring og eiendomsmegling er banken en av Trøndelags største sparebanker, og femte største eier i Eika-gruppen. Ifølge Jon Håvard er det en godt bevart hemmelighet, i alle fall fram til nå, at banken er stor på forsikring.

- Vi er faktisk mye større på forsikring enn vi er på bank, og størst i Eika-gruppen. Banken har vokst veldig mye. For 20 år siden var vi en av de fem minste bankene i hele Norge. Vi var da kun til stede i Indre Namdal, med få kunder og lite vekstpotensial. Da jeg kom om bord i 2000 måtte vi bestemme oss for om vi skulle satse og bestå som selvstendig bank eller ikke, forteller han.

Ble banksjef ved en tilfeldighet

Hvordan Jon Håvard havnet i sjefsstolen i banken er en lang historie, og ifølge han selv, et resultat av tilfeldigheter.

Fra kontoret i Grong har Administrerende direktør Jon Håvard Solum styrt banken inn i enorm vekst de siste 20 årene.

- Da jeg var ferdig med videregående skole sto det mellom å bli økonom eller arkitekt. Det var veldig kult å bli arkitekt på midten av 80-tallet, men da bankkrisen traff på starten av 90-tallet var det ikke stort behov for verken økonomer eller arkitekter, forteller han.

Jon Håvard endte opp som økonom og i statlig forvaltning. I en alder av 27 år ble han rådmann i nabokommunen. Noen år senere ble han ansatt i Innovasjon Norge, og var med på å bygge opp distriktsmodellen. I 2000 ringte noen og spurte om han kunne tenke seg å bli banksjef.

- Noen hadde fått med seg at jeg skulle hjem for å ta over gården, og mente det passet bra å være banksjef ved siden av – og slik ble det. Det har vært tilfeldigheter alt. I 2000 hadde jeg en plan om å bli her 3-5 år. Slik har jeg tenkt i alle jobber: jeg kommer inn, gjør det jeg skal gjøre, og går videre til nye utfordringer, sier han.

Som en utålmodig sjel har Jon Håvard følt på behovet for å stadig finne nye utfordringer. Noe ble annerledes da han kom inn i bankbransjen.

- Jeg kom plutselig inn i en bransje hvor endringstakten var så utrolig stor. For hvert femte år er det noe helt nytt. Jeg tror det er derfor jeg blir værende her, mener banksjefen.

En opportunistisk ånd har vært nøkkelen til enorm vekst

Siden 2000 har Jon Håvard gradvis bygget opp Grong Sparebank. Banken kan se tilbake på årlig vekst, et marked og kunder som har villet ha dem, og er nå en bank som er over 40 ganger større. Veien hit har vært en salig blanding av flaks, strategi og tilfeldigheter.

- Vi har vokst i en periode hvor mange banker har trukket seg ut av Distrikts-Norge. Etter vi gikk inn i Namsos, Steinkjer og Mosjøen, har andelen banker blitt halvert, sier banksjefen.

Ifølge Jon Håvard har banken vokst fordi de har vært uredde og satset. Det anbefaler han også andre å gjøre.

- Der mange bedrifter, uavhengig av bransje, som sitter og kjenner på at de kunne ha prøvd seg i et nytt marked, i et nytt område, men som tenker at de har det greit. Det har jo vi også. Som sjef her kunne jeg sikkert hatt mye bedre dager hvis jeg ikke hadde reist rundt og etablert nye kontor i halve fylket, det blir ikke mindre travelt av det. Mye av det som ligger bak oss som vi er mest stolt over å ha fått til, er gjort i en opportunistisk ånd, sier han.

På spørsmål om han har en veksttrang, kommer svaret ganske momentant.

- Ja, jeg har ikke bakspeil eller sidespeil – jeg ser bare framover. Det betyr at jeg må ha noen rundt meg som evner å se til sidene og bremse. Når det er så hard fart må jeg har noen rundt meg som har begge hender på rattet og som vet hvor bremsen er. Det må du være bevisst selv som leder, mener han.

Det ligger naturligvis også en godt gjennomtenkt strategi bak bankens kontinuerlige vekst de siste årene. For Grong Sparebank har det ikke vært et valg å roe ned farten.

- Jeg tror bedrifter som ikke har en strategi for kontinuerlig vekst vil dø – spørsmålet er bare når. Har du ikke vekstambisjoner blir vanskelig å være relevant over tid, vanskelig å tiltrekke deg talenter og kompetente folk, og det blir vanskelig å speile kundeforventningene i markedet, mener banksjefen.

Banksjef Solum viser fram banklokalene i Grong. Banken har måttet pusse opp og bygge ut for å få plass til organisasjonens vekst over de siste årene.

-Trenger ikke et reklamebudsjett når vi er så tilgjengelige for kundene

Banken har lykkes i å tiltrekke seg nye kunder i både privat- og bedriftsmarkedet. For å få til det ligger det helt enkel rasjonalitetsteori til grunn, kan Jon Håvard fortelle.

- Bankkunder er som andre kunder – har du ikke har gode nok produkter, da kommer de ikke til deg. Mye handler derfor om å ha gode nok betingelser, mener han.

I en tid hvor flere og flere tjenester digitaliseres, har Grong Sparebank lagt like høye ambisjoner for digitale tjenester, men muligheten til å ringe banken mener de fortsatt må være der. Sistnevnte har gitt banken et konkurransefortrinn, skal vi tro sjefen selv.

- Vi lykkes fordi våre tjenester oppleves tilgjengelige. Jeg tror folk er dritlei av å bli møtt av en chatbot. Jeg trodde disse kom til å ta over alt for noen år siden, men det er mye enklere å ringe når man skal ha ting gjort, sier han, og fortsetter.

- Vi opplever at en del banker tenker at de fleste kundene ikke har behov for å snakke med dem. Vi har de samme digitale løsningene som andre banker, men valgt å opprettholde tilbudet om en fast kunderådgiver, slik at kundene slipper å gå via et kundesenter for å få svar, forteller han.

I tillegg har banken oppbemannet kundesenteret, med et uttalt mål om å svare på 80 prosent av telefonanropene innen 30 sekunder. De siste månedene kan de vise til en løsningsprosent på hele 87.

- Vi har laget et kundesenter der det sitter folk som kan ting, slik at vi slipper å sende kundene videre. Du får både svar og hjelp raskt. Da trenger du ikke et så veldig høyt reklamebudsjett – i en bransje som ikke er kjent for å være lett å få tak i, innrømmer Jon Håvard.

Til eventuelle kritikere som skulle mene at banken som konsekvens får en vekst av kunder med lav digital kompetanse, har banksjefen følgende svar.

- Slik er det jo ikke. Vi opplever at også 20- og 30-åringen har behov for å snakke med bank, enten de skal etablere seg eller starte et firma for første gang. De få som ringer fordi de ikke får til det teknologiske … kanskje de ikke skal være så teknologiske da? Det finnes jo fortsatt brevgiro, humrer Jon Håvard.

-Vi skal si ja før nei, være best på å gjøre feil, og gi tilbakemelding

Skal du både vokse som organisasjon og sikre gode tjenester, trenger du motiverte ansatte. Jon Håvard har tatt med seg både den uttalte veksttrangen og tre, tydelige ideer inn i kulturen i Grong Sparebank.

- Som ansatt her skal du tenke ja før nei. Å svare nei er den enkleste måten å få unna arbeid på, enten det gjelder mot kunder, når kollegaer spør deg om hjelp, eller når du får en utfordring. Det kan godt være du skal si nei, men du skal tenke ja først og så argumentere tilbake til nei. Det er ikke lov å momentant si nei her, sier han og ler.

For Jon Håvard er det også viktig å ansvarliggjøre de ansatte gjennom å skape trygghet. Det er ikke alltid enkelt.

- Når de ansatte kommer til meg og spør hva vi skal gjøre, bruker jeg å svare: hva mener du? Det første du må gjøre i en organisasjon er å ansvarliggjøre de ansatte og diskutere med de om hva de tenker. Hvis de er usikre – gi dem mer tid til å tenke, for så å komme tilbake til deg, sier han, og fortsetter.

- Slik var ikke kulturen da jeg begynte her. På min tredje arbeidsdag kom en medarbeider og sa at det var tomt for penner. Da må vi få tak i det, sa jeg. Vedkommende sto bare og så på meg. Du kjøper penner du da? sa jeg spørrende. Det hele virket å være en stor avgjørelse. Hvordan skal de se ut? spurte hen. Nei, det er ikke så nøye bare de virker, sa jeg. Etter et par dager kom den ansatte tilbake og fortalte at hen ikke hadde fått bestilt penner enda, fordi hen fant ikke helt like ut som de vi hadde før. Dette viser at det er viktig å skape trygghet slik at de ansatte kan ta beslutninger, skyter han inn.

Når trygghet er etablert er det viktig for Jon Håvard at det er stort rom for ansatte å gjøre feil. Han vil at Grong Sparebank skal være best på å gjøre feil.

- Det betyr ikke at vi skal gjøre mest feil, men vi skal lære av å gjøre feil. Gjør vi det så tror jeg vi også blir noen som tør. Den eneste måten å ikke gjøre feil på er å ikke gjøre noen ting. Hvis du er i en kultur hvor alt skal være riktig og gjennomtenkt, og alle skal ha ryggen fri– da får du en kultur og en arbeidsplass der det ikke skjer noe, mener han.

Regel nummer én når man skal bli best på å gjøre feil er at ingen ansatte straffes for det.

- Det er ikke alltid det blir helt riktig, og da har vi lært at vi ikke gjør det på denne måten flere ganger. Så må vi bare gå videre. Ingen skal henges ut. Hvis du er opptatt av å dyrke feil, da får du en organisasjon som sitter helt i ro, tror Jon Håvard.

Så langt har verdiene styrt organisasjonen inn i målbar vekst og ført til lojale ansatte, som også har blitt vant til å måles og få tilbakemeldinger.

- Vi setter krav til folk og måler de. Vi var veldig tidlig ut med å måle, særlig blant de små bankene. Så det er et tredje mantra vi har hatt. Jeg har ikke møtt noen medarbeidere som ikke vil ha tilbakemelding - og mange vil gjerne ha mer tilbakemelding. Hvordan skal jeg klare å gjøre det hvis jeg ikke vet hvor raskt du springer? Jeg kan være tydelig på forventningene, og gi tydelige tilbakemeldinger tilbake, sier Jon Håvard.

Noen av de ansatte på Grong-kontoret tar seg en velfortjent kaffepause mellom slagene.

Ingen vekstbrems med det første

Grong Sparebank hentet i juni i fjor 110 millioner i bankens største emisjon siden oppstarten. De har derfor ingen planer om å trykke inn bremsen med det første.

- Nå har vi begynt å få et brukbart forretningsvolum og en sterk inntjening, som gjør at driften skaper så mye overskudd at vi kan vokse ganske bra. Det er tre lokalbanker igjen i gamle Nord-Trøndelag. For syv år siden var vi omtrent like store. Per tredje kvartal i år leverte vi et resultat som var dobbelt så stort som de to andre bankene til sammen. Da har du plutselig fått et overskudd og volum som gir muligheter for videre vekst. Vi har et oversiktlig marked hvor vi mener det skal gå an å vokse videre, sier Jon Håvard.

De interne vekstmålene vil ikke Jon Håvard dele, men presiserer at de er ganske hårete. Noen tanker om de eksterne målene deler han gjerne.

- Vi mener det fortsatt er rom for kundevekst hos oss, også i en situasjon hvor kredittveksten i Norge avtar betydelig. Det vil den gjøre nå, først og fremst fordi eiendomsprisene stopper opp. Men vår vekst har ikke vært drevet av at kundene har lånt mer penger, men at vi har fått flere kunder. Og det tror vi at vi fortsatt skal klare å få til, mener han.

Han er samtidig ærlig på at de som bank opplever mer bekymrede og tilbakeholdne kunder når vi er på besøk før jul.

- Snittlånene til våre kunder er lavere enn i andre banker, fordi boligprisene er lavere her. Men jeg deler den bekymringen mange har om at forskjellene i samfunnet øker. De kundene som har hatt en «buffer» fra før klarer seg greit, men de som ikke har mye å gå på, de får veldig lite nå, og det bekymrer meg. Det er ikke egentlig på vegne av banken jeg er bekymret, men på vegne av hele samfunnet, sier han.

På vegne av banken er han mest bekymret for tilgang på nok kompetanse og rammevilkårene framover.

- I vår bransje er det ganske klare stordriftsfordeler og alt er godt regulert. Skal du oppfylle alle kravene som settes, må du ha nok hoder og hender – og det har blitt mer utfordrende. De minste bankene stopper likevel ikke opp på grunn av for få kunder, men at det kommer myndighetskrav som hever lista for hva du må gjøre som bedrift. På område etter område har compliancekravene kommet, sier han, og presiserer.

- Det er sparebankene som er blodomløpet i Distrikts-Norge. Hvis man får bestemmelser som gjør at det blir redusert utlånskapasitet hos bankene, og det særlig går utover verdiskapning i distriktene, er ikke det greit, avslutter han.

1. januar i år kom Finans Norge inn som en landsforening i NHO. Finans Norges medlemmer utgjør rundt 240 bedrifter og 50.000 ansatte. 

Jon Håvard er svært fornøyd med bankens vekst i 2022, og har tro på fortsatt vekst inn i 2023. Han deler at det likevel er noen veksthindre på veien.