Administrerende direktør i Norsk Helseinformatikk, Tone Danielsen.
I 1999 lanserte de legehåndboken digitalt med midler fra myndighetene. I fjor hadde NHI.no 43 millioner besøk og 96 millioner sidevisninger. Fra et kontorbygg på Tiller i Trondheim jobber helsepersonell og IT-folk sammen for å sikre oppdatert helseinformasjon til både leger og allmennheten. I dag eksporterer de helsenæring til flere europeiske land, og snuser på flere markeder.
Når vi kommer på besøk hos Norsk Helseinformatikk (NHI) i Trondheim, er det lite som tyder på at de vil ha besøk. Uten profilering på bygget er det ikke enkelt å finne fram, men oppe i etasjene finner vi en gjeng som er på jobb for å utgjøre en forskjell. De ansatte er Tone Danielsen, administrerende direktør, ivrige etter å vise fram.
- Her sitter det folk som har vært med siden oppstarten i 1996. Gründeren av selskapet er fortsatt her. Vi har klart å beholde mye av kompetansen i selskapet, så de ansatte har ikke akkurat en tendens til å slutte så veldig ofte. Det er vel heller veldig sjeldent, sier Tone og ler.
I 1995 startet arbeidet med å skrive den første norske læreboken i allmennmedisin. De ansvarlige legene måtte bestemme om boken skulle gis ut fysisk eller gjøres digital. Én av legene ønsket en digital versjon – og slik ble det.
- Gründer Terje Johannessen mente at samme dag som den boken gikk i trykk, så ville den være utdatert. I 1996 var det ikke mye internett, og det var da han kom opp med ideen om det som den gang var en ren digital håndbok i medisin på CD-ROM, forteller Tone.
Målet var å korte ned gapet mellom klinisk forskning og klinisk praksis ved jevnlig oppdatering av informasjon.
- Vi var en av de første aktørene som fikk beskjed av myndighetene om å skape helsenæring. Vi fikk to-tre millioner fra departementet, og etter ett par år skulle vi klare å skaffe oss egne midler og drifte dette selv. Vi skulle bli en kommersiell aktør, men det var de millionene som gjorde at vi i det heletatt kunne starte opp , forteller Tone.
Siden lanseringen av første produkt i 1999 har produktet utviklet seg i takt med teknologien. I dag tilbyr NHI et digitalt klinisk beslutningsstøtteverktøy, NEL (Norsk elektronisk legehåndbok), til allmennleger, sykehus og kommunehelsetjenesten, i tillegg til å tilby digitale kurs for allmennleger og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene.
- Det har skjedd en stille revolusjon i norsk allmennpraksis på grunn av vårt verktøy – og det er vi veldig stolte av. Vi hadde veldig få ressurser på salg i begynnelsen, men legene likte produktet så godt at det ble solgt ved at de anbefalte det videre. Fokuset vårt ble derfor ikke på markedsføring, men på produktutvikling, sier Tone.
Merethe Kvam jobber som redaktør, og fyller nettsiden til NHI.no med artikler og pasientinformasjon.
I tillegg til verktøyet NEL, finnes mye av helseinformasjonen tilgjengelig for allmennheten gratis på nettsidene til NHI.no. To journalister har ansvar for denne delen av produktet, som driftes som et kommersielt produkt med reklameinntekter. Med 600.000 besøkende hver måned er NHI.no i dag det største helsenettstedet i Norge.
- I 2007 var internett blitt veldig utbredt blant pasientene. Legene sa at pasientene kom til dem og fortalte at de hadde lest noe på kjerringråd.no, som gjorde at legene måtte bruke konsultasjonene på å fortelle pasientene at det de hadde lest var feil. Da fikk vi spørsmål om å gjøre informasjonen vår tilgjengelig på nett, slik at pasientene kunne få kvalitetssikret informasjon. Denne informasjonen oppdaterer vi samtidig som vi oppdaterer de profesjonelle artiklene, forteller Tone.
Dagfinn Nordvik jobber som kundeansvarlig i NHI, og han mener det ikke er tvil blant kundene om at de sitter på det beste produktet: - Vi har over 50 prosent av markedet selv om det finnes gratiskurs, forteller han.
Kursene NHI tilbyr ble også til etter forespørsel i markedet. Siden 2008 har de levert kurs til både allmennleger og andre yrkesgrupper i helsesektoren.
- Legeforeningen fortalte at allmennlegene trengte digitale kurs, slik at de ikke måtte stenge praksisen sin for å dra på fysiske kurs, så på oppfordring fra dem laget vi det første kurset innen spesialisering i allmennmedisin. I dag har vi rundt 15 ulike kliniske emnekurs som er en del av legenes videre- og etterutdanning. Vi tilbyr også rundt 40 kurs om for eksempel legemiddelhåndtering, tvang og maktbruk i helsesektoren og medikamentell utregning, for å nevne noen. Disse er rettet mot sykepleiere, helsefagarbeidere og hjelpepleiere. Nå har vi omtrent 200 kommuner og 100 private institusjoner som kunder, forteller Tone.
Som Norges største leverandør av helseinformasjon er selskapet godt posisjonert i innenlandsmarkedet, men NHI var også raskt ute i det internasjonale markedet.
- I 2008 kjøpte danske myndigheter NEL, og gjorde helseinformasjonen tilgjengelig for både befolkningen og helsepersonell i Danmark, sier Tone.
I 2011 kjøpte Bonnier Healthcare majoritetsaksjene i selskapet, som bidro til å sikre en inngang til det svenske markedet, forteller Tone.
- Vi eksporterte NEL til Sverige i 2013, og her abonnerer 80 prosent av alle regionene på denne tjenesten.
I 2017 lanserte NHI i Tyskland, hvor de nå har omtrent like mange abonnenter som i Norge, som tilsvarer rundt 10 prosent markedsandel. Selskapet er godt i gang i prosessen med å lansere i Polen til neste år, og har begynt å snuse på det franske markedet.
- Det er et godt marked for å eksportere helse. Det er veldig mye som skjer her om dagen, og vi er mange som reiser mye internasjonalt, påpeker Tone.
Fra hovedkontoret i Trondheim jobber 40 ansatte. Tone mener styrken til selskapet er den tverrfaglige kompetansen.
- Vi har professor i allmennmedisin, spesialist i allmennmedisin, sykepleiere og allmennleger her. Vi har også medisinske journalister, webmaster, Back Office, salg- og markedsavdeling, grafikere, prosjektressurser og HR – i tillegg til vår egen avdeling med IT-utviklere, som både utvikler og drifter våre systemer i Norge og i Europa.
Med flere ulike profesjoner som skal jobbe sammen, er det stort fokus på å få til et godt tverrfaglig samarbeid slik at løsningene blir ivaretatt fra et helhetlig perspektiv, mener Tone.
- Det er viktig for oss at alle føler seg verdsatt og sett og at vi får innspill fra alle fagområder. Det er ikke sikkert vi alltid lykkes, men vi ønsker å lykkes med det, forsikrer hun.
Et utvalg av de mange ansatte ved hovedkontoret i Trondheim, fra venstre: Tony Indegaard, Lise Damm Søvasli, Jørgen Kvam, Morten Justesen, Linn Christin Wilhelmsen, Kine Tekseth, NEL-redaksjonen, Peter Jost.
At det var Tone som skulle stå i front for Norges største leverandør av helseinformasjon var ikke planen, selv om hun en gang drømte om å bli lege.
- Jeg har ingen helsefaglig bakgrunn. Da jeg var ferdig med videregående opplæring tenkte jeg på å bli lege, men følte at det var litt uoverkommelig. Jeg var utålmodig og ville ut i verden for å gjøre andre ting. Jeg reiste til Frankrike for å utdanne meg som siviløkonom, og jobbet der noen år før jeg flyttet tilbake til Norge. Etter at jeg etablerte familie og fikk mine tre barn tenkte jeg at jeg skulle roe ned, forteller Tone og ler.
- Dette lille selskapet hadde syv ansatte i 2008, gründeren skulle ta over som daglig leder, og han trengte en høyrehånd.
De første årene gjorde Tone alt innen administrasjon og økonomi. I et lite selskap steppet hun også inn på andre områder om det skulle være behov. Dette kunne være alt fra fakturering, bistå redaksjonen med å legge inn innholdet på nett, til å sette opp salgstilbud. Da selskapet ble kjøpt opp tok hun over som CFO. Da gründeren ville trå til side i selskapet tok Tone over som administrerende direktør i 2017 – og plutselig var hun øverste ansvarlig for formidling av helseinformasjon i Norge.
- Jeg har fått mye kunnskap om helse fra å jobbe her i NHI. Det hender at venner ringer meg når de er syke, selv om jeg aldeles ikke er lege, forteller hun med et smil.
Troen på at selskapet gjennom informasjon om ny forskning kan gi pasienter bedre helse er det som motiverer Tone til å lede selskapet.
- Det som motiverte meg den gangen, og som fortsatt gjør det i dag, er at vi når så mange og at vi utgjør en forskjell. Dersom bare én pasient kan få bedre behandling ved hjelp av vårt verktøy, utgjør det en så stor forskjell for det livet vi endrer. Og når det forplanter seg ut i samfunnet og mange leger tar dette i bruk – da føler du at du betyr noe hver dag du går på jobb. Og det er mye mer motiverende enn noe annet, sier hun, og påpeker at for å utgjøre den forskjellen må vi også være lønnsomme.
Tone sammen med gründer, allmennlege og professor i allmennmedisin, Terje Johannessen. Han forteller at selskapet løp etter investorer på 2000-tallet og etter syv magre år har selskapet gått i pluss med ny omsetningsrekord hvert år siden 2004.
- Det ene utelater ikke det andre. Det er verdien av å utgjøre en forskjell som driver oss. Vi har flere som jobber her som har passert 70 år og som ikke har lyst til å gå av med pensjon fordi de synes det er så givende det de gjør her. Jeg ser ikke for meg at jeg skal slutte i jobben noen gang, sier hun.
Selskapet styrer etter noen klart definerte verdier; modig, dynamisk, dedikert og åpen.
- Det viktigste for oss er at vi etterlever disse verdiene, og ikke nødvendigvis at alle kan ramse dem opp, forklarer Tone.
God etterlevelse av akkurat disse verdiene satte selskapet i stand til å handle raskt etter koronapandemien traff verden i 2020.
Ole Petter er ansvarlig for produktet NEL, og ramser opp alle verdiene til selskapet uten å bli bedt om det. – Verdiene ligger i veggene i en gründerbedrift. Her krummer vi nakken og kjører på, sier han.
-Lille julaften for ett og et halvt år siden ble det kjent at hele befolkningen skulle få tilbud om vaksine mot korona. Da ble kommunehelsetjenesten snudd opp ned, og forsto ikke hvordan de skulle klare å tilby vaksine til alle. Vaksinekontorene som eksisterte var for personer som skulle ha ferievaksiner, og kommunene trengte kompetanseheving på dette området raskt for sine ansatte. Dette var også en ny vaksine, hvor kunnskapen ble oppdatert daglig, forteller Tone.
Selskapets gründer satte raskt i gang med å lage det første kurset om koronavaksinen i tett dialog med myndighetene og utvalgte testkommuner.
- Dette gjorde vi i romjulen, og 6. januar hadde vi et kurs som var ferdiggodkjent for alle våre kunder, mer enn 200 kommuner i tillegg til mange private aktører. Da kommer våre verdier dynamisk og dedikert tydelig til syne, det er ikke noe vi sier, det er noe vi er, mener Tone.
Norsk Helseinformatikk har også en godt opparbeidet kultur for å tørre å feile.
- Vi er modige fordi vi tør å tenke stort. Vi er ganske åpne på at vi tør å teste ut nye ting. Vi bruker å si at «we never fail, we just learn». Vi gjør jo feil, men vi lærer mye av det. Vi har fått en kultur hvor vi snakker høyt om våre feil, så slipper nestemann å gjøre samme feil, påpeker Tone.
Som leder er Tones viktigste drivkraft å jobbe for kontinuerlig forbedring.
- Jeg drives av at vi alltid kan gjøre det litt bedre. Jeg tenker ikke at alt vi gjør nødvendigvis skal være revolusjonerende, men vi kan alltid gjøre litt mer, mener hun.
Kontinuerlig forbedring må til skal vi kunne tilby gode helsetjenester i framtiden, mener Tone.
- Hvordan framtidens løsninger blir vet jeg ikke, men jeg er ganske sikker på at den helsetjenesten vi leverer til hver enkelt i dag ikke kan fortsette. Det betyr at alle som evner å ta mer ansvar for egen helse, må gjøre det. Vi må ha digitale løsninger og kunnskap slik at befolkningen skal kunne bruke løsningene, sier direktøren.
Teknologien er foran markedet, skal vi tro Danielsen. Hun mener det meste er på plass, og at utfordringene ligger i systemet og implementeringen av teknologien.
- Vi er klare med mye allerede i dag, Videokonsultasjon hadde vært der i mange år, men det måtte en pandemi til for å implementere den. Det er ikke alltid mangel på teknologi innen helse som er utfordringen, men i like stor grad hvordan vi skal rigge oss for å tilby helsetjenester som tar ibruk ny teknologi.
Som en utålmodig sjel synes Tone omstillingen tar for lang tid.
- Mange blir kanskje vel fokusert på hva man er uenige om og lar det ta mye plass i debatten, framfor å tenke at det kanskje er flere løsninger som er gode, og at å velge en løsning er bedre enn å stå på stedet hvil, sier hun.
- I 2030 er det et faktum at vi har flere innbyggere som er over 65 år enn under 19 år. Vi ser at myndighetene begynner å ta valg og at man har begynt å enes om at vi ikke kan levere helsetjenester slik vi har gjort fram til nå framover. Løsningen som ofte løftes fram er flere ansatte i helsesektoren. Det er faktisk ikke en løsning, fordi det finnes ikke flere å ansette fram i tid. Dette må løses på en annen måte. Det er heller ikke en bærekraftig løsning å hente ressursene fra andre land, land som har langt færre helsepersonell per innbygger enn det vi har i Norge. Hvilket forbilde er vi da? Vi må ta i bruk andre løsninger, og utfordre måten vi leverer helsetjenester på. Endring, endring, endring og implementering av teknoloigi - vi må ikke stå stille, avslutter en engasjert Tone.