Å styrke fagskolene framstår som det viktigste tiltaket for utdanningssystemet, skriver fungerende regiondirektør Benedicte Røer i denne kronikken.
Bedriftene i Viken og Oslo trenger flere folk med fagskoleutdanning. Hvis flere skal velge å utdanne seg ved fagskolene, må fagskolen framstå som like attraktiv som universiteter og høyskoler. Det gjør de ikke i dag.
Dette skriver fungerende regiondirektør Benedicte Røer i Budstikka i dag.
En ny rapport Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet på oppdrag fra NHO, “Dimensjonering av utdanningstilbudet”, peker på hvordan utdanning og kompetanse er de viktigste innsatsfaktorene for å håndtere fremtidige samfunnsutfordringer. Analyser av arbeidsmarkedet peker i retning av at flere næringer kan oppleve mangel på arbeidskraft og kompetanse i årene fremover. Ungdomskullene blir mindre enn tidligere, samtidig som antall eldre øker.
I NHOs Veikart for fremtidens næringsliv har en ambisjon om å skape 250 000 nye jobber i privat sektor fram mot 2030 for å opprettholde velferden vår. I Oslo og Viken betyr det 100.000 nye jobber. Da må kompetanse være på plass.
I 2020 forsøkte hver tredje NHO-bedrift å rekruttere uten å få tak i ønsket kompetanse. NHO-bedriftene manglet mer enn 20 000 nyansatte. NHOs kompetansebarometer 2020 viser at det er et stort behov for folk med yrkesfag og fagskoleutdanning blant norske bedrifter. Fagskolen tilbyr praksisnær høyere utdanning for folk med fagbrev. Med fagskole kan man starte egen bedrift. En solid fagskoleutdanning er en forutsetning for et vellykket yrkesfagløft. Fagskolene utgjør en viktig utdannings- og karrierevei for elever med yrkesfag.
Antall studenter på fagskolen har økt med over 65 prosent siden 2013. Hvis vi ser på hva bedriftene etterspør, så er det likevel for få fagskolestudenter i Norge i dag. Høsten 2021 var det registrert over 27 000 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. Til sammenligning var det registrert over 300 000 studenter i høyere utdanning i 2020.
NHO ønsker en kraftig opptrapping av antall fagskoleplasser for å møte det store behovet for fagskolekompetanse i bedriftene. Dette gjelder ikke minst innen tekniske fag, håndverksfag, økonomiske og administrative fag. I dag er fagskoleutdanningene altfor lite synlige, og utdanningene mangler forutsigbare overganger til andre deler av utdanningssystemet. For å lykkes med dette, trengs en forutsigbar opptrappingsplan for fagskolesektoren, som sikrer vekst og ivaretar kvaliteten i fagskolen. Fagskolesektoren må prioriteres når det er snakk om framtidig vekst i utdanningssystemet som helhet.
Om lag halvparten av elevene i Norge begynner på yrkesfaglige programmer. Søkningen til yrkesfag i Oslo var i 2021 på 26.3 prosent. I Viken er tallet 45 prosent. I Viken varierte søkningen til yrkesfag mellom de «gamle» fylkene Østfold, Buskerud og Akershus.
Elevenes ønsker og søkingen til de ulike studieprogrammene har stor betydning for tilbudet i videregående opplæring. Samtidig vet vi at skolene er bedriftenes viktigste leverandør. Det er fortsatt er en mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i Viken og Oslo.
Arbeidsmarkedets kompetansebehov bør i større grad påvirke tilbudet i videregående opplæring. For bedriftene er en kompetent arbeidsstyrke nødvendig for å utvikle produktive og konkurransedyktige virksomheter. Det motsatte fører til lavere produktivitet, manglende fornying, svekket konkurransekraft og dermed færre jobber.
Etter- og videreutdanningstilbudet innenfor fagopplæring for voksne må styrkes. Hvis folk som er i jobb skal omskoleres ved å ta et fagbrev som voksen, så må det være tilstrekkelig antall skoleplasser for denne gruppen. Dette er ikke alltid tilfelle. Å styrke dette tilbudet er også viktig i den store inkluderingsdugnaden.
Rapporten “Dimensjonering utdanningstilbudet” peker på mange viktige utfordringer. Å styrke fagskolene framstår som det viktigste tiltaket for utdanningssystemet som helhet.