Sammendrag
Næringslivets Hovedorganisasjon etablerte i 2020 Næringslivets pådriverforum for økt næringsutvikling i utviklingsland. Forumet er ledet av konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara med deltagelse av internasjonalt orienterte bedrifter. Utenriksdepartementet, Norad, Innovasjon Norge og Norfund deltar som observatører.
Forumet skal gi utviklingsministeren råd og innspill om hvordan næringslivet bedre kan bidra til at utviklingslandene oppnår bærekraftsmålene, herunder hvordan norsk bistand kan legge til rette for private investeringer, jobbskaping og at næringslivet bidrar til fattigdomsreduksjon i utviklingsland. I dette dokumentet presenteres noen av NHOs og forumets utviklingspolitiske innspill til myndighetenes utviklingspolitikk.
Pandemien har ført til økonomisk krise verden over. Vi ser økonomisk tilbakegang, økende absolutt fattigdom og økt arbeidsledighet. Ifølge Verdensbanken har Covid-19 og smitteverntiltakene ført til den dypeste økonomiske krisen siden 2. verdenskrig. Mange utviklingsland har fått sine økonomiske utsikter reversert over natten: fra forventet vekst til en forventet økonomisk nedgang. For første gang på over 20 år økte andelen fattige i verden i 2020, og verdensbanken frykter at økningen vil fortsette i 2021. Fattigdomskrisen skyldes i stor grad at folk har mistet tilgang til inntekt som følge av nedstenging i sine lokalsamfunn for å stoppe spredningen av COVID-19 viruset.
Yara
Verden trenger sårt økt matproduksjon. Samtidig må det produseres mer mat med lavere
forbruk av innsatsfaktorer pr. arealenhet, og med mindre svinn i alle ledd. Med 118 års erfaring
er Yara i en helt spesiell posisjon og har en sentral rolle for å sikre nok matvareproduksjon i
verden. Yara når ut til over 20 millioner bønder i verden med sine produkter og løsninger for
plantenæring og god agronomi. Selskapet selger sine løsninger i 160 land og gir et viktig bidrag til matsikkerhet til over 241 millioner mennesker.
Yara jobber med afrikanske småbønder som dyrker mat til seg og sine, og med bønder som
selger landbruksproduktene sine i et marked. Et annet eksempel på samarbeid på tvers av
bransjer og sektorer er Farm to Market Alliance. Denne alliansen, som også støttes av Norad,
bidrar i dag til at småbønder i Tanzania får et fungerende marked for sine produkter. Bærekraft
og langsiktighet er grunnleggende for Farm to Market Alliance. Dette offentlig-private
samarbeidet har bidratt til mange og omfattende investeringer som har igjen har gitt grunnlag
for vekst og utvikling på landsbygda.
I Colombia har et samarbeid mellom blant annet Caritas, NIBIO og interessegrupper i
kaffesektoren gitt gode konkrete resultater og økt kunnskap om bærekraftig kaffeproduksjon.
Kaffeprodusentene som deltok i dette samarbeidet økte produktiviteten med 27 prosent, og
hver av dem økte fortjenesten med over 400 prosent. Prosjektet sørget for gjenplanting av
438 hektar for å bevare vannkilder. Yara bidro med agronomer i prosjektet samt innsatsvarer til
modellgårdene. Resultatet var større volum produsert med mindre innsatsvarer.
For mange av NHOs medlemmer har pandemien vært et år fullt av bekymringer og uvisshet om fremtiden. Mange har mistet jobbene sine og mange har mistet sine livsverk. Likevel har vi som en rik nasjon muligheten til å hjelpe alle de som er blitt rammet av pandemien. Denne muligheten har ikke alle land og derfor rammer pandemien hardere de land som ikke kan gi hjelpepakker for å få økonomien i gang. Tilgangen til vaksiner er begrenset og forsinker normaliseringen. Pandemien forsterker samtidig strukturelle utfordringer som klimautfordringer, energiomstilling, demokratiutvikling og fattigdomsbekjempelse.
Næringslivets rolle vil bli viktigere enn noen gang i arbeidet med å komme seg ut av krisen. Her kan også norske bedriftene spille en viktig rolle. Bedriftene kan bidra med kapital, teknologi, kompetanse og innovasjonsevne for å løse utfordringene i utviklingsland. Norske selskaper kan bidra til å skape nye og anstendige jobber og med å øke lokale skatteinntekter. Grønn omstilling åpner opp for nye muligheter og forretningsmodeller – både for utviklingsland og bedrifter.
Jobbskaping er helt sentral for å bekjempe fattigdom. Privat sektor kan bidra med formaliserte jobber, jobber som ofte inkluderer et sikkerhetsnett. Bedriftene trenger hjelp for å holde hjulene i gang. Ifølge ILO har global arbeidsinntekt sunket med om lag 11 prosent i de første tre kvartalene av 2020, sammenlignet med året før. Det er arbeidere i uformell sektor og særlig kvinner som har hatt størst risiko for å miste jobbene sine.
Denne situasjonen gjør at det må tenkes nytt i norsk utviklingspolitikk. Næringsutvikling må løftes og gjøres til en hovedprioritering. Det må gjøres mer for å stimulere norske bedrifter til å engasjere seg i utviklingsland. Dessverre har utviklingen gått i feil retning. Selv om bistandsbudsjettene har økt betydelig de siste årene, har en stadig mindre del av budsjettet gått til satsing på næringslivet. Det er derfor behov for en omprioritering og nyorientering. Dette dokumentet foreslår en styrking på tre områder: 1) tiltak som reduserer risiko, 2) partnerskap og 3) satsing på fornybar energi.
For det første: de største barrierene for at bedriftene skal engasjere seg mer er risiko og uforutsigbarhet. Derfor må norsk utviklingspolitikk i større grad bidra til å redusere risikoen ved å engasjere seg i fattige land. Det må jobbes mer systematisk med rammebetingelser, godt styresett og bekjemping av korrupsjon, bedre garantiordninger, næringslivsordninger og handels- og investeringsavtaler.
For det andre: det må satses mer på partnerskap mellom næringslivet og myndighetene. Ordningen med strategisk partnerskap må styrkes og videreutvikles. Det må på plass bedre dialogverktøy og det må til bedre samordning virkemiddelaktørene seg imellom og overfor bedriftene. Team Norway og næringslivssatsingen til uteapparatet til utenriksdepartementet og Innovasjon Norge må styrkes.
For det tredje: det er behov for en storsatsing på fornybar energi. Norsk næringsliv ligger langt fremme i energiomstillingen og har teknologi og kompetanse som gjør oss ledende på fornybar energi. I Afrika sør for Sahara forventer IEA at andelen av befolkningen som ikke har tilgang til elektrisitet vil ha økt i 2020, for første gang siden 2013. For å unngå at denne trenden fortsetter må tilgang til energi gjøres til en prioritet i gjenoppbyggingen etter pandemien. Norge bør ta en lederrolle i det grønne skiftet i utviklingsland og styrke bedriftenes muligheter til å delta.
Regjeringen bør umiddelbart sette i gang arbeid med en ny handlingsplan for næringsutvikling og jobbskaping i utviklingspolitikken som konkretiserer en ny satsing. Næringslivet bidrar gjerne i arbeidet. Bedriftene er en del av løsningen.
