Foto: Georges Boulougouris, European Commission - Audiovisual Service
1. juli overtar Danmark det roterende formannskapet i Rådet i EU for høst-semesteret 2025. Her får du en oversikt over prioriteringer og viktige saker på deres agenda.
Rådet er én av to lovgivende organer i EU ved siden av Europaparlamentet. Rådet består av regjeringsmedlemmer fra hvert land. Formannskapet er viktig som agendasettere og for å prioritere sakene som skal prioriteres i EU-systemet.
Formannskapet rullerer mellom medlemslandene hvert halvår. 1. juli 2025 overtar Danmark formannskapet fra Polen, som har innehatt ansvaret siden januar 2025.
Oppgavene til presidentskapet innebærer blant annet:
Sikkerhet, konkurranseevne og grønn omstilling vil prege det danske formannskapet. NHOs søsterorganisasjon, Dansk Industri, har gitt omfattende innspill til sine myndigheter. Det danske næringslivets prioriteringer kan leses her (danskindustri.dk).
EUs inneværende langtidsbudsjett utløper i 2027, men allerede nå starter planleggingen av den neste perioden. Kommisjonen vil legge frem et forslag 16. juli. Deretter vil det danske formannskapet ha ansvaret for å lede de innledende diskusjonsrundene innad i Rådet. Spørsmålet om EU skal ha egne inntekter, i tillegg til medlemskontingenten som kommer direkte fra medlemslandene, kommer til å bli et sentralt spørsmål. Det samme vil hvordan man skal finansiere de store innovasjonsprosjektene som skal til for å sikre fremtidens konkurransekraft, samt dekke inne for forsvarsinvesteringene som skal til for å sikre Europas sikkerhet.
NHO har levert høringssvar på Kommisjonens innspillsrunde hvor vi tar til orde for at planene om å slå sammen ulike investeringsprogrammer til ett stort konkurransefond ikke må gå på bekostning av aktører fra EØS EFTA-landenes mulighet for deltakelse.
Les NHOs høringssvar til EUs langtidsbudsjett (nho.no)
Det danske formannskapet ønsker fremdrift i forhandlingene om Kommisjonens forenklingspakker og andre forslag som tar sikte på forenkling. Den første pakken som tar for seg bærekraftsrapportering vil særlig prioriteres. Sentralt vil også være den fjerde pakken som introduserer en ny kategori av selskaper (SMC), samt endringer i personvernforordningen (GDPR).
Les mer om EUs forenklingsagenda her (nho.no)
Rådet ønsker å styrke den europeiske forsvarsindustrien, utvide samarbeidet mellom EU og NATO, samt bygge partnerskap med tredjeland. En sentral diskusjon denne høsten vil være om det europeiske forsvarsindustriprogrammet (EDIP).
Kommisjonen foreslo i 2024 å etablere et program for forsvarsindustrien som skal mobilisere 1,5 milliarder euro til prosjekter frem mot 2027. På lengre sikt, i neste fase for langtidsbudsjettet, er det forventet at størrelsesordenen vil bli betydelig høyere. Europaparlamentet har vedtatt sin posisjon til forslaget, så når Rådet gjør det samme kan forhandlingene starte. Målet er å ferdigstille forhandlingene under det danske formannskapet.
Les mer om forslaget til EDIP som ble lagt frem av Kommisjonen i 2024 her (stortinget.no)
Rådet vil følge opp implementeringen av EUs beredskapsstrategi som kom i kjølvannet av høynivårapporten om samme tema (Niinistö-rapporten). Blant annet vil man drøfte hvordan man kan øke det sivil-militære samarbeidet parallelt med NATO, og forsøke å få til en felles posisjon innad i Rådet på hvordan øke Europas forsyningssikkerhet.
I tillegg vil Rådet diskutere forenklings-omnibusen for forsvarssektoren, samt initiativer som kommer i kjølvannet av ReArm Europe-planen og hvitboken om europeisk forsvarsberedskap 2030.
Les mer om kriseberedskap og Ninnistö-rapporten her (nho.no)
I formannskapets andre uke, onsdag 9. juli, løper Donald Trumps midlertidige "tollpause" ut. Dersom Trumps «gjensidige» tollsatser trer i kraft igjen, slik det er truet med, risikerer europeiske varer til USA å bli utsatt for en toll på 50 prosent. Dette kommer i tillegg til eksisterende tollsatser på biler og metaller. Selv om det er Kommisjonen som vil forhandle med USA om toll, vil det danske formannskapet spille en viktig rolle i å gi politisk legitimitet til forhandlingene og ikke minst sørge for at de europeiske landene står samlet.
Les mer om EU, USA og handelspolitikk her (nho.no)
Kommisjonen har foreslått å oppdatere regelverket for gjennomgang av utenlandske direkteinvesteringer (FDI screening) som en del av å styrke EUs økonomiske sikkerhet. Målet er å hindre utenlandske investorer i å ta kontroll over europeiske selskaper i særlig strategiske eller sensitive sektorer. Uenigheten mellom Rådet og Europaparlamentet ligger i hvilke sektorer eller teknologier som bør regnes som sensitive. Målet til det danske formannskapet er å komme frem til en enighet i løpet av høsten.
Europa har behov for økt tilgang på investeringer og finansiering for å lykkes med den ambisiøse konkurransekraftsagendaen. Samtidig erkjennes det at offentlige midler og investeringer er nødvendig som risikoavlastning for å insentivere flere private investeringer. Det skal derfor utarbeides et nytt økonomisk styringsrammeverk som skal tilrettelegge for dette. For å bedre utnytte og mobilisere europeisk kapital har Kommisjonen lagt frem en 'Savings and Investment Union Strategy'. Tiltakene i denne strategien vil diskuteres under Rådet.
Innenfor arbeidsliv blir viktige diskusjoner hvordan å få flere med rett kompetanse i arbeid, samt hvordan sikre rettferdig arbeidsliv og sosial dialog, trygge arbeidsplasser og bedre praksisplasser. Rådet vil blant annet teste ut et digitalt "sosialt sikkerhetskort" (ESSPASS) som gjør det lettere å ta seg jobb i et annet EU-land og ta med seg sosiale rettigheter.
I rådskonstellasjonen for konkurranseevne og indre markedsspørsmål vil følgende diskusjoner stå sentralt: den kommende evalueringen av reglene for offentlige anskaffelser, forslaget om et 28. regime som skal gjøre det enklere å opprette en bedrift som kan operere på tvers av det indre marked (nærmere omtalt i Letta-rapporten).
Formannskapet har som mål å sluttføre forhandlingene om en revisjon av måleinstrumentdirektivet. Der er hensikten å harmonisere regler for ladestasjoner for elbiler og stasjoner for påfylling av hydrogen. De vil også starte forhandlinger om Industrial Decarbonisation Accelerator Act.
Innenfor teknologi og innovasjon vil det danske formannskapet sette kvanteteknologi på agendaen. De vil også jobbe for at lover om opphavsrett tilpasses KI og annen ny teknologi. De vil starte arbeidet med EUs første romlov, som skal gjøre romfart tryggere og mer bærekraftig.
Det danske EU-formannskapet vil prioritere å styrke EUs energiuavhengighet, særlig gjennom REPowerEU-planen, som har som mål å fase ut russisk energi. Det danske presidentskapet sikter mot å fullføre forhandlingene om REPowerEU-forslaget.
Les mer om RePowerEU her (nho.no)
Formannskapet vil også arbeide for et velfungerende indre energimarked gjennom utvikling av infrastruktur, bedre tilkobling mellom land, og økt produksjon av rimelig og ren energi. Det innebærer oppfølging av Kommisjonens handlingsplan for rimelig energi, samt å starte diskusjoner om et oppdatert rammeverk for energiinfrastruktur.
EU har satt seg som mål å bli klimanøytralt senest innen 2050. Det danske formannskapet vil starte forhandlingene om 2040-målene og endringer i klimaloven, samt bli enige om 2035-målene som skal meldes inn til FN i forbindelse med COP30 i Brasil.
Les mer om EUs klimasamarbeid her (nho.no)
Les mer om det første forslaget til 2040-mål som ble lagt frem i februar 2024 (nho.no). Endelig forslag til endring av klimaloven legges frem 2. juli.
Formannskapet vil prioritere sirkulærøkonomi for økt gjenbruk og resirkulering, og øke forsyningssikkerheten av viktige naturressurser. Formannskapet vil støtte en ny, global avtale i FN mot plastforurensning. Målet er også å vedta en kommentar til EUs vannstrategi i løpet av perioden.
Les mer om EUs politikk på sirkulærøkonomi her (nho.no)
Les mer om vannstrategien her (stortinget.no)
I løpet av høsten starter forhandlinger om endringer i regelverket for kjemikalier (REACH) – der regulering av såkalte "evighetskjemikalier" (PFAS) vil være sentralt. Norge har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland foreslått å forby PFAS i EU/EØS-området.
Les mer om PFAS her (miljodirektoratet.no)
