State of the European Union 2025

10. september holdt Europakommisjonens president Ursula von der Leyen årets "State of the Union"-tale i Europaparlamentet. Talen var preget av den usikre geopolitiske situasjonen som gjør at EUs politikk og lovforslag i stadig større grad er sektorovergripende. Den «innenrikspolitiske» dimensjonen handler nå om at Europa skal være i stand til å beskytte og stå opp for seg selv, både økonomisk og forsvar- og sikkerhetspolitisk.

En konsekvens av denne kursen er at politikkutformingen og verktøykassen blir mer innoverskuende, for eksempel ved mer utstrakt bruk av krav til europeisk innhold. Konsekvensene av å ikke være EU-medlem blir dermed større, ettersom flere av nye initiativ havner utenfor EØS-avtalens virkeområde eller i en gråsone.

EUs ambisiøse klimapolitikk forankret i Den grønne given, målet om klimanøytralitet innen 2050 og de kommende 2040-målene forblir sentralt for å styrke EUs konkurransekraft og økonomi i årene fremover. Man skal lykkes med å gjøre avkarboniseringen til et konkurransefortrinn, samtidig som man sikrer økte investeringer i Europa.

Nedenfor er en oppsummering av hovedtrekkene innenfor noen av de viktigste områdene for norsk næringsliv:

Konkurransekraft og forenkling

Konkurransekraft forblir sentralt i det europeiske prosjektet. Dette skal oppnås ved å gjennomføre flere av anbefalingene fra Draghi-rapporten, blant annet konkretisert gjennom EUs konkurransekraftskompass, deriblant de mye omtalte, som skal bidra til reduserte rapporteringskrav og forenkling til administrative besparelser på 8 milliarder EUR.

Sentrale initiativer som Clean Industrial Deal og forordningen om produksjon av nullutslippsteknologi (NZIA) skal hjelpe Europa med å bli ledende innenfor kritiske sektorer og teknologiområder. Under talen kunngjorde von der Leyen at omfanget til den tidligere varslede rettsakten om raskere industriell avkarbonisering (IDAA) skal utvides, og omdøpes til Industrial Accelerator Act (IAA).

Von der Leyen annonserte også Energy Highways Intiative som identifiserer 8 geografiske områder som blir prioritert i arbeidet med bedre strømtilkobling - fra Øresund til Sicilia. Denne vil trolig bli en del av den allerede varslede European Grids Package.

Forsvar, sikkerhet og beredskap

Med bakteppe i Russlands angrepskrig og et globalt sikkerhetspolitisk landskap som er mer uforutsigbart enn på lenge, er det blitt tydelig for EU og dets medlemsstater at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere initiativer er igangsatt for å styrke autonomi og europeisk integrasjon på disse områdene, med særlig hovedvekt på forsvarsevne, beredskap og støtte til Ukraina. Von der Leyen annonserte et såkalt Eastern Flank Watch-initiativ for overvåkning av luftrommet fra Baltikum til Svartehavet. Hun gjentok også at Ukrainas frihet er Europas frihet og varslet ytterligere støtte.

Kommisjonen ønsker å tilby et reparasjonslån basert på likvide midler knyttet til fryste russiske eiendeler i Europa. EU skal også bruke sin industrielle kapasitet til å hjelpe Ukraina ytterligere, blant annet gjennom det nye initiativet Qualitative Military Edge som ble foreslått i talen og gjennom deltakelse i en «droneallianse» med Ukraina.

Strategisk autonomi i en usikker verden

Økonomisk sikkerhet skal blant annet bygges gjennom store investeringer og regelverk sentrert rundt kritiske næringer og teknologier. Europa skal være ledende og konkurransedyktige innen fremtidens næringer. Handelspolitisk skal EU stå opp mot urettferdig handelspraksis og beskytte europeisk næringsliv, gjennom alt fra konkrete verktøy som beskyttelsestiltak til utformingen av nye handelsavtaler og strategiske partnerskap.

Sanksjoner mot Israel

Von der Leyen annonserte at Kommisjonen midlertidig vil stanse bilateral støtte til Israel. Videre skal de legge frem to ytterligere forslag for Rådet: sanksjoner mot medlemmer av regjeringen og bosettere, samt en delvis suspensjon av de handelsrelaterte delene av avtalen mellom EU og Israel.

Indre marked

Beregninger fra IMF viser at handelshindringer mellom land på det indre marked tilsvarer en toll på 45 % på varer og 110 % på tjenester. For å utløse potensialet med et marked med fri bevegelighet, varslet von der Leyen at Kommisjonen vil legge frem et veikart om det indre marked frem mot 2028. Kommisjonen skal også legge frem et forslag til et «28. regime», samt et forslag til reguleringer av skytjenester og KI-utvikling.

Offentlige anskaffelser

I forlengelse av revisjonen av anskaffelsesdirektivene ønsker EU å forenkle og effektivisere dette rammeverket. Dette skal i større grad komme europeisk næringsliv til gode og styrke europeisk konkurransekraft.  Von der Leyen introduserte et «Made in Europe»-kriterium i offentlige anbud, altså krav europeisk innhold. For norsk næringsliv er det viktig at dette omfatter hele det europeiske markedet og ikke bare EU-land.  

Arbeidsliv

Von der Leyen omtalte også flere sosiale spørsmål som høye levekostnader og endringer i arbeidsmarkedet. Et konkret eksempel var kunngjøring av at Kommisjonen vil legge frem et forslag til en Quality Jobs Act. Det er foreløpig usikkert om denne vil komme i tillegg til eller erstatte den allerede varslede Quality Jobs Roadmap.