Hva betyr USAs gjensidige tollsatser for Norge?
Ifølge presidentordre av 31. juli 2025 om justerte gjensidige tollsatser, ilegger USA 15 % toll på norske varer fra 7. august.
En rekke varegrupper er også fortsatt unntatt fra gjensidighetstoll, iht. vedlegg II til presidentordre av 2. april. Det gjelder:
- varer som er ilagt sektorvis toll i USA, som biler og bildeler (25 % toll), stål, aluminium og kobber (50 % toll på alle). For disse varene kommer ikke gjensidighetstollen på toppen av den sektorvise tollen (men ordinær toll kommer på toppen)
- varer som er gjenstand for undersøkelser med sikte på å innføre sektorvis toll, inkludert legemidler, databrikker, kritiske mineraler og trevarer. Disse varene ilegges foreløpig ikke gjensidighetstoll
- kritiske varer som USA er avhengig av å importere, som mineraler, bullion (gull og mynter) samt energi og energiprodukter. Disse varene blir ikke ilagt gjensidighetstoll.
Hva innebærer felleserklæringen mellom EU og USA om handel?
Europakommisjonen publiserte 21. august en felles erklæring mellom EU og USA om et "rammeverk for avtale om gjensidig, rettferdig og balansert handel". I henhold til denne erklæringen gis EU-eksportører fordelaktige betingelser ved eksport til USA.
Teksten inneholder ikke varelister eller detaljerte regler, men bekrefter bl.a. at EU-eksport som hovedregel kun vil bli ilagt 15 % toll ved eksport til USA. Dette er et tolltak, noe som betyr at USAs ordinære tollsatser ikke kommer på toppen av de 15 %.
For varer med høyere ordinær toll enn 15 % vil ikke gjensidighetstoll legges på toppen. Også amerikansk sektortoll på områder som legemidler, databrikker, biler og bildeler samt trevarer vil begrenses til 15 %. I tillegg vil EU kun bli ilagt ordinær toll (som i praksis er svært lav eller null) innen en rekke strategiske sektorer, inkludert for visse produkter innen kategoriene fly- og flydeler, kjemikalier, generiske legemidler og kritiske råmaterialer.
Rammeverket for en avtale innebærer også en målsetting om å åpne kvoter for handel med stål og aluminium, basert på et samarbeid mot global overkapasitet med felles ytre tiltak for disse varene. Den inneholder også en rekke erklæringer om samarbeid om tekniske, veterinære og sanitære standarder, forenkling av europeisk regelverk, samt økonomisk sikkerhet. I tillegg inneholder den intensjonserklæringer om europeiske investeringer i USA samt målsettinger om økte kjøp av energiprodukter, AI-databrikker og forsvarsmateriell.
Gir EU-USA-avtalen EU bedre betingelser enn Norge?
Norge omfattes ikke av avtalen mellom EU og USA. Avtalen innebærer derfor at EU-eksportører vil få gunstigere behandling enn norske ved eksport til USA:
- For EU vil 15 % gjensidighetstoll erstatte ordinær amerikansk toll For varer med høyere ordinær toll i USA enn 15 %, vil EU kun møte ordinær toll. For Norges del vil 15 % toll komme i tillegg til ordinær toll, slik tilfellet har vært siden april. For varer med høyere ordinær toll i USA enn 15 %, vil Norge få ordinær toll pluss 15 % gjensidighetstoll.
- For EU vil taket på 15 % toll også gjelde for visse innførte og fremtidige tollsatser innen utvalgte sektorer (såkalt 232-toll). Dette gjelder biler og bildeler, der USA allerede har innført 25 % toll, samt legemidler, databrikker og tømmer, der ny toll er under vurdering. Norge vil i utgangspunktet ikke få slikt tolltak for disse sektorene.
- For visse varer som er kritiske for USA vil EU kun møte ordinær toll (dvs. at gjensidighetstoll ikke ilegges på disse varene). Dette omfatter fly- og flydeler, visse kjemikalier, visse generiske legemidler og visse råstoffer. Ordinær toll på disse varene er lav eller null. EU og USA skal drøfte utvidelse av vareomfanget. Detaljert vareliste er foreløpig ikke publisert. Norge vil i utgangspunktet bli ilagt gjensidighetstoll på 15 % for disse varene.
Hvilken betydning kan EUs avtale med USA få for Norges eksport til EU?
I henhold til den felles erklæringen mellom EU og USA, vil partene forhandle frem regler som sikrer at fordelene ved avtalen – som lavere toll og bedre markedsadgang – hovedsakelig går til varer som faktisk er produsert i USA eller EU. Slike opprinnelsesregler angir kriteriene for benyttelse av innsatsvarer fra utenforland, inkludert Norge. Dette vil kunne få betydning for vår eksport til Europa, som inngår i europeiske og transatlantiske verdikjeder. Det er derfor viktig å arbeide for at avtalen mellom EU og USA ikke gjør det mindre gunstig å benytte norske innsatsfaktorer i europeisk produksjon.