President Trump trekker trusler om straffetoll

– Det er positivt at president Donald Trump sier at det ikke blir ny toll. Men slike trusler om bruk av straffetoll er alvorlige og bidrar til økt uforutsigbarhet for norsk og europeisk næringsliv, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

I en post på Truth Social 17. januar truet president Trump med innføring av en straffetoll fra 1. februar på 10 prosent på import fra landene som hadde sendt militært personell til Grønland. Det gjaldt Danmark, Norge, Frankrike, Finland, Nederland, Tyskland, og Storbritannia.

Etter møte med Natos generalsekretær Mark Rutte i Davos den 21. januar gjorde president Trump det klart at han ikke vil innføre straffetollen mot europeiske land.

– Vi koordinerer tett med våre europeiske venner og allierte om hvordan vi møter de uforutsigbare signalene fra Trump, sier Almlid.

Europeisk næringsliv – herunder NHO – har gitt en felles uttalelse der det uttrykkes full solidaritet med Danmark og befolkningen på Grønland. Europa oppfordres til å stå samlet og koordinert i responsen, og til å være tydelig på å forsvare europeiske interesser dersom de blir utfordret.

Hvordan har EU reagert?

Fra EUs side har man vurdert tre nivåer av handelspolitiske mottiltak:

• I første omgang kan ratifisering av tollavtalen mellom USA og EU, herunder gjennomføring av tollettelser for amerikanske industrivarer i EU, suspenderes. Europaparlamentet, som må godkjenne avtalen før den kan tre i kraft, la behandling på is 21. januar.
  
  
• I andre omgang vil EU vurdere innføring av såkalte rebalanserende tiltak, som innebærer økt toll på utvalgte amerikanske varer. EU har allerede vedtatt varelister som til sammen utgjør import på 93 milliarder Euro fra USA, som vil rammes ved mottiltak mot amerikansk toll. Disse mottiltakene ble satt på hold etter enighet om tollavtale mellom EU og USA, men kan iverksettes raskt.
  
  
• I tillegg diskuteres muligheten for å benytte EUs Anti-Coercion Instrument (ACI), som ofte omtales som EUs handelsbazooka. ACI har aldri blitt benyttet før, men er ment som et kraftig mottiltak dersom et land utøver økonomisk press ved å true EU eller medlemsland med økonomisk tvang.
  
  ACI åpner opp for et bredt sett med mottiltak, som i tillegg til begrensninger i varehandel gjennom toll, også kan inkludere begrensninger for amerikanske tjenesteleverandører, bortfall av immaterielle rettigheter, blokkering av direkte investeringer eller innskrenkninger i tilgangen til europeiske offentlige anskaffelser. Dette kan potensielt treffe USAs interesser betydelig hardere enn tiltak mot amerikanske eksport av varer, blant annet fordi USA eksporterer betydelig mer tjenester enn varer til EU. 

Har det vært aktuelt med norske mottiltak?

Norge har begrensede muligheter for å innføre egne rebalanserende tiltak mot USA, og har ikke tradisjon for å benytte slike tiltak. Regjeringen har til nå vært tydelig på at man ikke vil gjengjelde amerikansk toll fra norsk side.

Norge har heller ikke anledning til å bli med på EUs rebalanserende tiltak mot USA, siden vi ikke er en del av EUs tollunion eller handelspolitikk. 

Når det gjelder Anti-Coercion Instrument, «handelsbazookaen», har Norge ikke et slikt instrument, og kan derfor heller ikke være med på eventuelle EU-tiltak under dette. 

Ved spørsmål, ta kontakt med Torkel Thorsen eller Tymon Bugajski.