Foto: NTB Kommunikasjon/Alf Simensen
– President Trumps trusler om straffetoll er alvorlige og bidrar til økt uforutsigbarhet for norsk og europeisk næringsliv, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
– Både vår eksport til USA og vår eksport til EU som inngår i europeisk eksport til USA, kan bli rammet. Enda mer alvorlig er den sikkerhetspolitiske bakgrunnen, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
– Vi må koordinere tett med våre europeiske venner og allierte om hvordan vi skal møte dette.
I en post på Truth Social på lørdag, truet president Trump med innføring av en straffetoll på 10 prosent på import fra landene som hadde sendt militært personell til Grønland. Det gjelder Danmark, Norge, Frankrike, Finland, Nederland, Tyskland, og Storbritannia.
Tollsatsene skal være gjeldende fra 1. februar og kan fra 1. juni økes til 25 prosent. Det er uklart om denne tollen skal samvirke med andre sektor- eller landtoller. Tollen skal gjelde inntil det er inngått en avtale om fullstendig overdragelse av Grønland fra Danmark til USA.
Europeisk næringsliv – herunder NHO – har gitt en felles uttalelse der det uttrykkes full solidaritet med Danmark og befolkningen på Grønland. Europa oppfordres til å stå samlet og koordinert i responsen, og til å være tydelig på å forsvare europeiske interesser dersom de blir utfordret.
Det er så langt ingen ytterligere detaljer fra Trump-administrasjonen om innretningen på den varslede straffetollen, dersom den faktisk innføres.
Det er grunn til å tro at tollen kommer som en flat sats på toppen av eksisterende toll. Eksport fra Norge er allerede pålagt såkalte gjensidighetstoll på 15 prosent i tillegg til ordinær toll. Det er ikke klart om eksisterende unntak fra toll for enkelte varegrupper vil videreføres.
Fra EUs side er det tre nivåer av handelspolitiske mottiltak som er aktuelle:
I første omgang vil gjennomføring av tollavtalen mellom USA og EU kunne suspenderes. Europaparlamentet, som må godkjenne avtalen før den kan tre i kraft, har lagt behandling på is.
I andre omgang vil EU vurdere innføring av rebalanserende tiltak, med andre ord økning i toll på amerikanske varer. EU var allerede før tollavtalen med USA blitt enige om varelister som til sammen utgjør import på 93 milliarder Euro, som mottiltak mot amerikansk toll. Disse mottiltakene ble satt på hold etter enighet om tollavtale mellom EU og USA, men kan iverksettes raskt.
I tillegg diskuteres muligheten for å benytte EUs Anti-Coercion Instrument (ACI), som ofte omtales som EUs handelsbazooka. Den har aldri blitt benyttet før, men er ment som et kraftig mottiltak dersom et land utøver økonomisk press f.eks. ved å true EU eller medlemsland med økonomisk tvang.
ACI åpner opp for et bredt sett med mottiltak, som i tillegg til begrensninger i varehandel gjennom toll o.l., kan inkludere begrensninger for tjenesteleverandører, men kan også innebære bortfall av immaterielle rettigheter, blokkering av direkte investeringer eller innskrenkninger i tilgangen til europeiske offentlige anskaffelser. Dette kan potensielt treffe USAs interesser betydelig hardere enn tiltak mot amerikanske eksport av varer, blant annet fordi USA eksporterer betydelig mer tjenester enn varer til EU.
Norge har begrensede muligheter for å innføre egne rebalanserende tiltak mot USA, og har ikke tradisjon for å benytte slike tiltak. Regjeringen har til nå vært tydelig på at man ikke vil gjengjelde amerikansk toll fra norsk side.
Norge har heller ikke anledning til å bli med på EUs rebalanserende tiltak mot USA, siden vi ikke er en del av EUs tollunion eller handelspolitikk.
Når det gjelder Anti-Coercion Instrument, «handelsbazookaen», har Norge ikke et slikt instrument, og kan derfor heller ikke være med på eventuelle EU-tiltak under dette.
Ved spørsmål, ta kontakt med Torkel Thorsen eller Tymon Bugajski.
