Den foreslåtte forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR) vil innebære en vesentlig skjerpelse av gjeldende emballasjelovgivning i EU. Forslaget vil også medføre endring av forordningen om overholdelse og håndheving av EUs regelverk for varer, og direktivet om reduksjon av miljøkonsekvensene av visse plastprodukter.
Forordningen om overholdelse og håndheving av EUs regelverk for varer er ikke enda tatt inn i EØS-avtalen, men var på høring i 2022. Direktivet om reduksjon av miljøkonsekvenser av plast er tatt inn i EØS-avtalen og delvis gjennomført i norsk rett. PPWR vil erstatte emballasjedirektivet fra 1994.
Innhold i forslaget
Forslaget til EU-lovgivning om emballasje og emballasjeavfall (PPWR) har tre hovedmål:
- Motvirke emballasjeavfall og forsøpling. Emballasjen må fylle sin funksjon uten å belaste miljøet unødvendig. Det betyr at unødvendig emballasje må forbys, emballasje må oftere gjenbrukes og forpakninger må kunne fylles på ny. EU ønsker å redusere emballasjeavfall med 37 % innen 2030.
- All emballasje skal være gjenvinnbar innen 2030. Enkelt sagt betyr det at emballasje må være designet for enkel materialgjenvinning.
- Begrense bruken av nye naturressurser. Øke bruken av sekundære råmaterialer, for eksempel skal plastemballasje få minimumskrav til innhold av materialgjenvunnet plast.
Bedrifter vil kunne måtte oppfylle krav om en viss prosentandel av gjenbrukbar emballasje, for eksempel til takeaway mat og drikke, eller emballasje til pakker fra netthandel. Det blir også noe standardisering av emballasjeformater og krav om tydelig merking av gjenbruksemballasje.
Visse former for emballasje kan bli forbudt, for eksempel engangsemballasje for mat og drikke ved inntak på restauranter og kafeer, engangsemballasje for frukt og grønt, miniatyr sjampoflasker og annen miniatyremballasje på hoteller.
For å gjøre emballasje fullt resirkulerbar innen 2030 skal det settes kriterier for hvordan emballasjen designes; det kan bli obligatorisk med retursystemer for pant for plastflasker og bokser av aluminium; og det skal være tydelig hvilken emballasje som ikke kan gjenbrukes, men må kastes i bioavfall. Forslaget om krav til retur- og pantesystem for drikkevareemballasje av plast og metall er alt gjennomført i Norge. I Norge er materialgjenvinningen av PET fra plastflasker med panteordning ca. 93%. Forordningen inneholder bestemmelser om ombruk av emballasje. Det er ikke klarlagt i detalj hvilke implikasjoner dette får for det norske pantesystemet.
Det vil også komme krav om at ny plastemballasje skal inneholde en viss andel resirkulert materiale, noe som skal bidra til å gjøre resirkulert plast mer attraktivt i markedet. I dag har gjenvunnet PET oppnådd en slik markedsstatus.
Emballasjen skal merkes etter standardiserte regler. Emballasjen skal ha en etikett som viser hva emballasjen er laget av og i hvilken avfallsstrøm den tilhører. Avfallsbeholdere vil bære tilsvarende etiketter. De samme symbolene vil bli standardisert i EU.
Politisk prosess i EU
Kommisjonen la frem sitt forslag i november 2022.
Parlamentet vedtok sin posisjon i november 2023.
I Parlamentet er saksordfører Frédérique Ries (Renew, Belgia) i ENVI, parlamentets miljøkomité. Hennes utkast til rapport ble lagt frem 11. april 2023.
I utkastet har saksordfører foreslått å:
- slette målet for gjenbrukbar emballasje for takeaway mat og drikke, og legge til et nytt krav om at restauranter og kafeer skal tillate kundene å ta med sine egne gjenstander for matoppbevaring (f.eks. termokopper og matbokser);
- fastsette et mål for gjenvinning på 90 % for alle typer emballasje som omfattes av lovforslaget;
- forby PFAS i matemballasje av papir og papp;
- frita mikrobedrifter fra krav om gjenbruk (og ikke la unntaket skje etter medlemsstatenes skjønn);
- sørge for at nettbaserte tjenesteleverandører er bundet av de samme ansvarsforpliktelsene som produsentene.
Fristen for komitémedlemmene å sende inn endringsforslag til rapportutkastet var 10. mai 2023. MEPene er uenige om hvorvidt resirkulerbart papir er å foretrekke fremfor plast når restauranter og spisesteder går over til gjenbrukbar emballasje. Svenske og finske parlamentarikere har forsvart bruk av papir, mens andre har advart mot å legge for stor vekt på papir som erstatning for plast.
I diskusjonene innad i Rådet var det uenighet om hvorvidt forslaget undergraver nasjonale resirkuleringssystemer. Flere land ba om større fleksibilitet enn det lovforslaget tillater.
Flere medlemsland har også kritisert Kommisjonen for å ha lagt frem en forordning og ikke et direktiv. Det tidligere regelverket var et direktiv, som setter noen overordnede mål som landene selv skal finne ut hvordan de skal nå. En forordning vil gi mindre fleksibilitet for ulike løsninger. Kommisjonen viser til at det forrige direktivet ikke ga de resultatene som var ønsket.
Rådet landet sin posisjon 18. desember 2023, og den første trilogforhandlingen ble avholdt 5. februar. En politisk enighet ble nådd 4. mars 2024.
Politisk enighet
Parlamentet vedtok forslaget i plenum 24. april 2024. Forslaget må nå vedtas av Rådet for å bli endelig vedtatt. I utkastet til den politiske enigheten ble partene blant annet enige om:
- Mål for reduksjon av emballasje på 5% innen 2030, 10% innen 2035 og 15% innen 2040;
- Forbud mot enkelte typer engangsplastemballasje fra 1. januar 2030. Dette inkluderer emballasje for uprosessert fersk frukt og grønnsaker;
- Forbud mot PFAS over visse grenseverdier i matemballasje;
- Kafeer, restauranter o.l. som produserer og selger drikkevarer eller mat for direktekonsum må tilby forbrukere muligheten til å bruke medbrakt gjenstand for mat- eller drikkeoppbevaring;
- All emballasje skal være gjenvinnbar og designet for materialgjenvinning. Kriterier for dette vil komme gjennom sekundærlovgivning og standardiseringsarbeid.
- Mikrobedrifter fritas fra gjenbruksmålene;
- Innen 2029 skal 90% av drikkeemballasje som inneholder engangsplast eller metall kildesorteres gjennom panteordninger eller andre retursystemer. Noen unntak foreligger.
Når forordningsteksten er godkjent av både Parlamentet og Rådet vil den publiseres i EU-tidende, og forordningen vil tre i kraft 20 dager etter publisering.