Ofte stilte spørsmål – Trump og toll

Toll er an avgift som innkreves av staten på import av varer fra et annet land. Vanligvis beregnes toll i prosent av varens verdi. Dersom en vare er gjenstand for 10 % toll, og i utgangspunktet koster 1000 kr, må man betale 100 kr i tollavgift ved import av varen. 

Ifølge presidentordre av 31. juli 2025 om justerte gjensidige tollsatser, ilegger USA 15 % toll på norske varer fra 7. august. For øvrig videreføres flere av betingelsene fra presidentordren om gjensidige tollsatser av 2. april, noe som blant annet innebærer at tollen på 15 % kommer på toppen av ordinær amerikansk toll. En rekke varegrupper er også fortsatt unntatt fra gjensidighetstoll, iht. vedlegg II til presidentordre av 2. april. Det gjelder: 

• varer som er ilagt sektorvis toll i USA, som biler, stål, aluminium og kobber. For disse varene kommer ikke gjensidighetstollen på toppen av ordinær toll 
• varer som er gjenstand for undersøkelser med sikte på å innføre sektorvis toll, inkludert legemidler, halvledere, kritiske mineraler og tømmer. Disse varene ilegges foreløpig ikke gjensidighetstoll
• kritiske varer som USA er avhengig av å importere, som mineraler, bullion (gull og mynter) samt energi og energiprodukter. Disse varene blir ikke ilagt gjensidighetstoll.  

Europakommisjonen publiserte 21. august en felles erklæring mellom EU og USA om et "rammeverk for avtale om gjensidig, rettferdig og balansert handel". I henhold til denne erklæringen gis EU-eksportører fordelaktige betingelser ved eksport til USA.

Teksten inneholder ikke varelister eller detaljerte regler, men bekrefter bl.a. at EU-eksport som hovedregel kun vil bli ilagt 15 % toll ved eksport til USA. Dette er et tolltak, noe som betyr at USAs ordinære tollsatser ikke kommer på toppen av de 15 %.

For varer med høyere ordinær toll enn 15 % vil ikke gjensidighetstoll legges på toppen. Også amerikansk sektortoll på områder som legemidler, databrikker, biler og bildeler samt trevarer vil begrenses til 15 %. I tillegg vil EU kun bli ilagt ordinær toll (som i praksis er svært lav eller null) innen en rekke strategiske sektorer, inkludert for visse produkter innen kategoriene fly- og flydeler, kjemikalier, generiske legemidler og kritiske råmaterialer.

Rammeverket for en avtale innebærer også en målsetting om å åpne kvoter for handel med stål og aluminium, basert på et samarbeid mot global overkapasitet med felles ytre tiltak for disse varene. Den inneholder også en rekke erklæringer om samarbeid om tekniske, veterinære og sanitære standarder, forenkling av europeisk regelverk, samt økonomisk sikkerhet. I tillegg inneholder den intensjonserklæringer om europeiske investeringer i USA samt målsettinger om økte kjøp av energiprodukter, AI-databrikker og forsvarsmateriell.

Norge omfattes ikke av avtalen mellom EU og USA. Avtalen innebærer derfor at EU-eksportører vil få gunstigere behandling enn norske ved eksport til USA:

• For EU vil 15 % gjensidighetstoll erstatte ordinær amerikansk toll For varer med høyere ordinær toll i USA enn 15 %, vil EU kun møte ordinær toll. For Norges del vil 15 % toll komme i tillegg til ordinær toll, slik tilfellet har vært siden april. For varer med høyere ordinær toll i USA enn 15 %, vil Norge få ordinær toll pluss 15 % gjensidighetstoll.
• For EU vil taket på 15 % toll også gjelde for visse innførte og fremtidige tollsatser innen utvalgte sektorer (såkalt 232-toll). Dette gjelder biler og bildeler, der USA allerede har innført 25 % toll, samt legemidler, databrikker og tømmer, der ny toll er under vurdering. Norge vil i utgangspunktet ikke få slikt tolltak for disse sektorene.
• For visse varer som er kritiske for USA vil EU kun møte ordinær toll (dvs. at gjensidighetstoll ikke ilegges på disse varene). Dette omfatter fly- og flydeler, visse kjemikalier, visse generiske legemidler og visse råstoffer. Ordinær toll på disse varene er lav eller null. EU og USA skal drøfte utvidelse av vareomfanget. Detaljert vareliste er foreløpig ikke publisert. Norge vil i utgangspunktet bli ilagt gjensidighetstoll på 15 % for disse varene.

I henhold til den felles erklæringen mellom EU og USA, vil partene forhandle frem regler som sikrer at fordelene ved avtalen – som lavere toll og bedre markedsadgang – hovedsakelig går til varer som faktisk er produsert i USA eller EU. Slike opprinnelsesregler angir kriteriene for benyttelse av innsatsvarer fra utenforland, inkludert Norge. Dette vil kunne få betydning for vår eksport til Europa, som inngår i europeiske og transatlantiske verdikjeder. Det er derfor viktig å arbeide for at avtalen mellom EU og USA ikke gjør det mindre gunstig å benytte norske innsatsfaktorer i europeisk produksjon.

Eksport av varer:  

• Norges eksport til USA i 2024 var 62 mrd. kroner, som utgjør 3,4 prosent av samlet norsk eksport
• Norges eksport til EU i 2024 var 1,193 mrd. kroner, som utgjør to tredeler (66 prosent) av samlet norsk eksport 

Eksport av varer utenom olje og gass:  

• Norges fastlandseksport til USA i 2024 var 60 mrd. kroner, som utgjør 8,4 prosent av samlet fastlandseksport
• Norges fastlandseksport til EU i 2024 var på 406 mrd. kroner, som utgjør 57 prosent av samlet fastlandseksport. 

Se vår tall og fakta side om internasjonal handel for løpende oppdaterte tall.

Handelskrig er dårlig nytt for en liten, åpen økonomi som den norske. Fordi det norske hjemmemarkedet er lite, er det eksportrettede næringslivet avhengig av tilgang til markeder i andre land for å selge sine varer. Tilgang til større markeder gjør det også mulig for bedrifter i Norge å kunne utnytte stordriftsfordeler i produksjonen.  

Tollbarrierer gjør det vanskeligere å selge varer i utlandet, i tillegg til at det øker risikoen for at også andre land innfører tollbarrierer, enten som gjengjeldelse eller for å beskytte sine markeder. For utenom å gjøre handel dyrere og vanskeligere, bidrar også handelskriger til å skape usikkerhet om rammebetingelser. Slik vil handelskrig kunne redusere handel og investeringer som vil kunne begrense den økonomiske veksten, og som igjen betyr lavere etterspørsel etter norsk eksport. 

I første omgang betyr det at EU-varer som blir ilagt toll i USA blir dyrere på det amerikanske markedet. Avhengig av hvor høy tollen blir, kan europeiske varer i praksis utestenges fra det amerikanske markedet.  
 
EU er Norges aller viktigste handelspartner. Mange norske bedrifter er tett integrert i europeiske verdikjeder, eksempelvis ved at en norsk bedrift produserer innsatsvarer til europeisk produksjon, som deretter eksporteres til USA. Vanskeligere adgang til det amerikanske markedet for EU-varer, vil derfor være negativt også for norsk næringsliv som ikke selv driver direkte eksport til USA.  
 
Norsk eksport til USA vil derimot ikke rammes direkte, med mindre USA også innfører toll på norsk eksport. 

Dette får ingen direkte konsekvens for norsk eksport til USA, men er negativt for norske bedrifter med tilstedeværelse i Canada og Mexico. Samtidig vil tollene kunne gi forstyrrelser i verdi- og forsyningskjeder som kan gjøre produksjonen dyrere og mindre effektiv. 

USA har allerede innført toll og andre handelshindringer for kinesiske varer, både under Trumps første presidentperiode og under president Biden. Trump økte nylig tollsatsene ytterligere. Dette har ingen direkte konsekvens for norsk eksport til USA, men skaper usikkerhet og vil kunne slå negativt ut for det amerikanske markedet.  

I tillegg er Kina et viktig eksportland og handelspartner for mange andre land, slik at begrensninger i handelen mellom Kina og USA vil kunne få ytterligere negative konsekvenser. Når det blir vanskeligere for kinesiske varer å få adgang til det amerikanske markedet kan kinesisk eksport kanaliseres til andre land og utkonkurrere lokal industri. Et slikt scenario vil igjen kunne fremtvinge tiltak i andre land for å beskytte egne markeder og egen industri (les mer om såkalte beskyttelsestiltak under spm. 8). 

Gjengjeldelsestiltak (også kalt rebalanserende tiltak), i form av at EU øker tollen på amerikanske varer, rettes i utgangspunktet kun mot landet det gjelder, altså USA i dette tilfellet. Norsk eksport til EU vil derfor ikke rammes av denne typen tiltak fra EU.  
 
Derimot er det ikke usannsynlig at EU vil innføre beskyttelsestiltak som en indirekte konsekvens av handelskrigen, som potensielt vil kunne ramme Norge (les mer om beskyttelsestiltak under spm. 8).  

Beskyttelsestiltak er tiltak et land innfører for å beskytte egne markeder og industri. Til forskjell fra gjengjeldelsestiltak (se spm 7), innføres slike tiltak mot import fra alle land. Beskyttelsestiltak benyttes i tilfelle det oppstår en uventet, betydelig økning i importen av et produkt eller varegruppe, som truer ens egen industri (eller dersom det er overhengende risiko for en slik økning).  
 
Dette kan for eksempel inntreffe som følge av overkapasitet og fallende priser i verdensmarkedet for et produkt, som dermed kan oversvømme markedet og være til skade for lokal produksjon.  
 
EU innførte beskyttelsestiltak for stål i 2018, som en indirekte konsekvens av at Trump økte tollsatsene på stål. Det førte til at kinesisk ståleksport som tidligere ble sendt til USA, ble omdirigert til nye eksportmarkeder, deriblant EU. (Les mer under spm. 6 og spm. 9) 

I henhold til reglene i verdens handelsorganisasjon (WTO) må beskyttelsestiltak innføres likt overfor hele omverdenen, altså alle tredjeland. Siden Norge ikke er omfattet av EUs handelspolitikk, regnes vi som et tredjeland og er derfor ikke automatisk unntatt fra slike tiltak i EU. Temaet er heller ikke dekket av EØS-avtalen. Samtidig er vi en integrert del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og bør derfor ikke rammes av slike tiltak i EU. Dette oppnådde Norge da EU innførte beskyttelsestiltak for stål i 2018, mens f.eks. sveitsisk eksport til EU ble rammet. (Les mer under spm. 8.) 

Norge er ikke en del av EUs handelspolitikk og følger derfor ikke EU i eventuelle tiltak mot USA. Norge har heller ingen tradisjon for å benytte handelstiltak mot andre land. 

EU har de siste årene utvidet sin handelspolitiske verktøykasse, og har flere muligheter for å innføre mottiltak mot USA som går utover de ovennevnte tolltiltakene. Et aktuelt eksempel er EUs Anti-Coercion Instrument (ACI), som gir EU mulighet til å innføre mottiltak dersom et land utøver politisk utpressing mot EU eller EUs medlemsland. Mottiltakene EU har til rådighet under ACI går utover økt toll og inkluderer andre begrensninger i tilgangen til EU-markedet, f.eks. for amerikanske tjenesteleverandører, men kan også innebære bortfall av immaterielle rettigheter, blokkering av direkte investeringer eller innskrenkninger i tilgangen til europeiske offentlige anskaffelser.  
 
Norge er ikke omfattet av ACI eller andre lignende verktøy fordi disse i hovedsak faller under EUs handelspolitikk som ikke er en del av EØS-avtalen. Det betyr at vi ikke vil rammes direkte dersom EU benytter slike verktøy mot USA, og at vi i utgangspunktet heller ikke vil innføre de selv om EU benytter seg av dem. 

EUs tollunion innebærer bl.a. at EU-landene har felles ytre tollsatser og den er grunnlaget for EUs felles handelspolitikk. Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, men ikke med i EUs tollunion. Dette gir oss mulighet til å ha en selvstendig handelspolitikk, f.eks. ved at vi kan inngå egne handelsavtaler. 

Deltagelse i EUs tollunion for land som ikke er EU-medlem er ingen umiddelbar løsning for å redusere risiko knyttet til handelskrig. De få eksemplene som finnes på dette (i hovedsak Tyrkia, som er delvis i tollunion med EU), sikrer ikke automatisk unntak fra EUs beskyttelsestiltak, og gjør heller ikke at man drar fordeler av EUs handelsavtaler med tredjeland. 

Norge har et balansert handelsforhold til USA, der vi over tid eksporterer og importerer omtrent like mye. Norske og amerikanske handelstall er også noe forskjellige: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge har et handelsunderskudd med USA, der vi importerer noe mer enn vi eksporterer til USA. Amerikanske tall viser imidlertid at USA importerer mer enn de eksporterer til Norge, og dermed også har et handelsunderskudd med Norge. Forskjellene skyldes bl.a. forskjellige utregningsmetoder (les mer om dette hos SSB). 

Trump annonserte 25 prosent toll på import av stål og aluminium (med enkelte unntak), som trådte i kraft 12. mars 2025, og økte deretter tollsatsen til 50 % fra 4. juni.

Norge var allerede omfattet av amerikansk toll på 25 prosent for stål og 10 prosent for aluminium, innført av USA i 2018. De nye økningene medfører at tollsatsene på norsk eksport av produktene til USA er økt til 50 prosent. Vareomfanget er også utvidet. Norge har ikke betydelig eksport av stål eller aluminium til USA, og den direkte konsekvensen av tolløkningen er derfor begrenset.

I motsetning til Norge fikk EU og enkelte andre land unntak fra USAs toll på stål og aluminium i 2021. De nye tollsatsene vil derfor få betydning for EUs eksport til USA. Som motsvar kan EU velge å innføre gjengjeldelsestoll (såkalte rebalanserende tiltak) på import av amerikanske varer. Slike tiltak er kun rettet mot amerikansk eksport og rammer derfor ikke norsk eksport til EU.

Dersom de amerikanske tollene skaper risiko for økt import til EU grunnet overkapasitet eller fallende priser i verdensmarkedet, kan EU innføre globale beskyttelsestiltak for aluminium for å beskytte egen industri. Det er avgjørende at Norge ikke blir rammet av slike tiltak. Les mer om beskyttelsestiltak under spm. 8 og 9.

Andre spørsmål?
Medlemsbedrifter kan ta kontakt med Torkel Thorsen i NHOs Internasjonale avdeling.
E-post: torkel.thorsen@nho.no, tlf. 48108364