Ofte stilte spørsmål – Trump og toll

Eksport av varer:  

• Norges eksport til USA i 2024 var 62 mrd. kroner, som utgjør 3,4 prosent av samlet norsk eksport
• Norges eksport til EU i 2024 var 1,193 mrd. kroner, som utgjør to tredeler (66 prosent) av samlet norsk eksport 

Eksport av varer utenom olje og gass:  

• Norges fastlandseksport til USA i 2024 var 60 mrd. kroner, som utgjør 8,4 prosent av samlet fastlandseksport
• Norges fastlandseksport til EU i 2024 var på 406 mrd. kroner, som utgjør 57 prosent av samlet fastlandseksport. 

Se vår tall og fakta side om internasjonal handel for løpende oppdaterte tall.

Handelskrig er dårlig nytt for en liten, åpen økonomi som den norske. Fordi det norske hjemmemarkedet er lite, er det eksportrettede næringslivet avhengig av tilgang til markeder i andre land for å selge sine varer. Tilgang til større markeder gjør det også mulig for bedrifter i Norge å kunne utnytte stordriftsfordeler i produksjonen.  

Tollbarrierer gjør det vanskeligere å selge varer i utlandet, i tillegg til at det øker risikoen for at også andre land innfører tollbarrierer, enten som gjengjeldelse eller for å beskytte sine markeder. For utenom å gjøre handel dyrere og vanskeligere, bidrar også handelskriger til å skape usikkerhet om rammebetingelser. Slik vil handelskrig kunne redusere handel og investeringer som vil kunne begrense den økonomiske veksten, og som igjen betyr lavere etterspørsel etter norsk eksport. 

Toll er an avgift som innkreves av staten på import av varer fra et annet land. Vanligvis beregnes toll i prosent av varens verdi. Dersom en vare er gjenstand for 10 % toll, og i utgangspunktet koster 1000 kr, må man betale 100 kr i tollavgift ved import av varen. 

I første omgang betyr det at EU-varer som blir ilagt toll i USA blir dyrere på det amerikanske markedet. Avhengig av hvor høy tollen blir, kan europeiske varer i praksis utestenges fra det amerikanske markedet.  
 
EU er Norges aller viktigste handelspartner. Mange norske bedrifter er tett integrert i europeiske verdikjeder, eksempelvis ved at en norsk bedrift produserer innsatsvarer til europeisk produksjon, som deretter eksporteres til USA. Vanskeligere adgang til det amerikanske markedet for EU-varer, vil derfor være negativt også for norsk næringsliv som ikke selv driver direkte eksport til USA.  
 
Norsk eksport til USA vil derimot ikke rammes direkte, med mindre USA også innfører toll på norsk eksport. 

Dette får ingen direkte konsekvens for norsk eksport til USA, men er negativt for norske bedrifter med tilstedeværelse i Canada og Mexico. Samtidig vil tollene kunne gi forstyrrelser i verdi- og forsyningskjeder som kan gjøre produksjonen dyrere og mindre effektiv. 

USA har allerede innført toll og andre handelshindringer for kinesiske varer, både under Trumps første presidentperiode og under president Biden. Trump økte nylig tollsatsene ytterligere. Dette har ingen direkte konsekvens for norsk eksport til USA, men skaper usikkerhet og vil kunne slå negativt ut for det amerikanske markedet.  

I tillegg er Kina et viktig eksportland og handelspartner for mange andre land, slik at begrensninger i handelen mellom Kina og USA vil kunne få ytterligere negative konsekvenser. Når det blir vanskeligere for kinesiske varer å få adgang til det amerikanske markedet kan kinesisk eksport kanaliseres til andre land og utkonkurrere lokal industri. Et slikt scenario vil igjen kunne fremtvinge tiltak i andre land for å beskytte egne markeder og egen industri (les mer om såkalte beskyttelsestiltak under spm. 8). 

Gjengjeldelsestiltak (også kalt rebalanserende tiltak), i form av at EU øker tollen på amerikanske varer, rettes i utgangspunktet kun mot landet det gjelder, altså USA i dette tilfellet. Norsk eksport til EU vil derfor ikke rammes av denne typen tiltak fra EU.  
 
Derimot er det ikke usannsynlig at EU vil innføre beskyttelsestiltak som en indirekte konsekvens av handelskrigen, som potensielt vil kunne ramme Norge (les mer om beskyttelsestiltak under spm. 8).  

Beskyttelsestiltak er tiltak et land innfører for å beskytte egne markeder og industri. Til forskjell fra gjengjeldelsestiltak (se spm 7), innføres slike tiltak mot import fra alle land. Beskyttelsestiltak benyttes i tilfelle det oppstår en uventet, betydelig økning i importen av et produkt eller varegruppe, som truer ens egen industri (eller dersom det er overhengende risiko for en slik økning).  
 
Dette kan for eksempel inntreffe som følge av overkapasitet og fallende priser i verdensmarkedet for et produkt, som dermed kan oversvømme markedet og være til skade for lokal produksjon.  
 
EU innførte beskyttelsestiltak for stål i 2018, som en indirekte konsekvens av at Trump økte tollsatsene på stål. Det førte til at kinesisk ståleksport som tidligere ble sendt til USA, ble omdirigert til nye eksportmarkeder, deriblant EU. (Les mer under spm. 6 og spm. 9) 

I henhold til reglene i verdens handelsorganisasjon (WTO) må beskyttelsestiltak innføres likt overfor hele omverdenen, altså alle tredjeland. Siden Norge ikke er omfattet av EUs handelspolitikk, regnes vi som et tredjeland og er derfor ikke automatisk unntatt fra slike tiltak i EU. Temaet er heller ikke dekket av EØS-avtalen. Samtidig er vi en integrert del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og bør derfor ikke rammes av slike tiltak i EU. Dette oppnådde Norge da EU innførte beskyttelsestiltak for stål i 2018, mens f.eks. sveitsisk eksport til EU ble rammet. (Les mer under spm. 8.) 

EU har et uttalt mål om å forsøke å inngå en avtale med USA. Det er uklart hva som kan ligge i en slik avtale, men det anses som lite sannsynlig at dette vil være en bred, tradisjonell frihandelsavtale. Derimot er det ikke usannsynlig at man får en avtale der EUs eksport unntas fra (deler av) de nye amerikanske tollsatsene. Siden partene i en slik avtale vil være EU og USA, vil den ikke omfatte Norge og norsk eksport til USA. Det betyr at norske bedrifter kan få en betydelig konkurranseulempe vis-à-vis EU-bedrifter på det amerikanske markedet, så lenge vi ikke har en avtale med USA som sikrer like vilkår. 

En annen risiko for norsk eksport er dersom en avtale mellom EU og USA innebærer begrensninger knyttet til bruk av innsatsvarer fra andre land (såkalte opprinnelsesregler) Dette kan være negativt for Norge som er en viktig leverandør av innsatsvarer til europeisk produksjon og eksport. For å ikke forstyrre eksisterende verdikjeder, vil det være viktig å sikre at varer fra Norge kan inngå i produkter som skal eksporteres fra EU til USA. 

Norge er ikke en del av EUs handelspolitikk og følger derfor ikke EU i eventuelle tiltak mot USA. Norge har heller ingen tradisjon for å benytte handelstiltak mot andre land. 

EU har de siste årene utvidet sin handelspolitiske verktøykasse, og har flere muligheter for å innføre mottiltak mot USA som går utover de ovennevnte tolltiltakene. Et aktuelt eksempel er EUs Anti-Coercion Instrument (ACI), som gir EU mulighet til å innføre mottiltak dersom et land utøver politisk utpressing mot EU eller EUs medlemsland. Mottiltakene EU har til rådighet under ACI går utover økt toll og inkluderer andre begrensninger i tilgangen til EU-markedet, f.eks. for amerikanske tjenesteleverandører, men kan også innebære bortfall av immaterielle rettigheter, blokkering av direkte investeringer eller innskrenkninger i tilgangen til europeiske offentlige anskaffelser.  
 
Norge er ikke omfattet av ACI eller andre lignende verktøy fordi disse i hovedsak faller under EUs handelspolitikk som ikke er en del av EØS-avtalen. Det betyr at vi ikke vil rammes direkte dersom EU benytter slike verktøy mot USA, og at vi i utgangspunktet heller ikke vil innføre de selv om EU benytter seg av dem. 

EUs tollunion innebærer bl.a. at EU-landene har felles ytre tollsatser og den er grunnlaget for EUs felles handelspolitikk. Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, men ikke med i EUs tollunion. Dette gir oss mulighet til å ha en selvstendig handelspolitikk, f.eks. ved at vi kan inngå egne handelsavtaler. 

Deltagelse i EUs tollunion for land som ikke er EU-medlem er ingen umiddelbar løsning for å redusere risiko knyttet til handelskrig. De få eksemplene som finnes på dette (i hovedsak Tyrkia, som er delvis i tollunion med EU), sikrer ikke automatisk unntak fra EUs beskyttelsestiltak, og gjør heller ikke at man drar fordeler av EUs handelsavtaler med tredjeland. 

USA har innført toll på import fra alle handelspartnere, som også kan være forskjellig fra land til land. USA kan derfor også velge å innføre høyere toll på eksport fra EU enn fra Norge. Selv om dette isolert sett kan være en fordel for direkte norsk eksport til USA, er EU en betydelig større og viktigere handelspartner for Norge enn USA. Derfor vil USAs toll mot EU uansett være svært negativt for norske interesser, fordi etterspørselen etter våre varer i EU kan falle, ikke minst for varer som inngår i EUs eksport til USA. 

Norge har et balansert handelsforhold til USA, der vi over tid eksporterer og importerer omtrent like mye. Norske og amerikanske handelstall er også noe forskjellige: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge har et handelsunderskudd med USA, der vi importerer noe mer enn vi eksporterer til USA. Amerikanske tall viser imidlertid at USA importerer mer enn de eksporterer til Norge, og dermed også har et handelsunderskudd med Norge. Forskjellene skyldes bl.a. forskjellige utregningsmetoder (les mer om dette hos SSB). 

Trump annonserte 25 prosent toll på import av stål og aluminium (med enkelte unntak), som trådte i kraft 12. mars 2025, og økte deretter tollsatsen til 50 % fra 4. juni.

Norge var allerede omfattet av amerikansk toll på 25 prosent for stål og 10 prosent for aluminium, innført av USA i 2018. De nye økningene medfører at tollsatsene på norsk eksport av produktene til USA er økt til 50 prosent. Vareomfanget er også utvidet. Norge har ikke betydelig eksport av stål eller aluminium til USA, og den direkte konsekvensen av tolløkningen er derfor begrenset.

I motsetning til Norge fikk EU og enkelte andre land unntak fra USAs toll på stål og aluminium i 2021. De nye tollsatsene vil derfor få betydning for EUs eksport til USA. Som motsvar kan EU velge å innføre gjengjeldelsestoll (såkalte rebalanserende tiltak) på import av amerikanske varer. Slike tiltak er kun rettet mot amerikansk eksport og rammer derfor ikke norsk eksport til EU.

Dersom de amerikanske tollene skaper risiko for økt import til EU grunnet overkapasitet eller fallende priser i verdensmarkedet, kan EU innføre globale beskyttelsestiltak for aluminium for å beskytte egen industri. Det er avgjørende at Norge ikke blir rammet av slike tiltak. Les mer om beskyttelsestiltak under spm. 8 og 9.

Som en del av den såkalte "gjensidighetstollen", har USAs innført en generell tollsats på 10 %, som rammer de fleste varer og handelspartnere. Det betyr at også norsk eksport til USA blir ilagt toll (les mer under spm. 18 om gjensidige tollsatser). På generelt grunnlag vil en høyere importtoll på norske produkter redusere norsk eksport til USA, ettersom norske produkter blir relativt dyrere og mindre konkurransedyktige på det amerikanske markedet. Totaleffekten av tollen avhenger imidlertid av flere faktorer, inkludert den interne konkurransesituasjonen på det amerikanske markedet, relativ tollbelastning sammenlignet med andre handelspartnere og utvikling i krone- og dollarkursen. 

Den norske regjeringen har bekreftet at Norge ikke vil gjengjelde amerikansk toll, altså innføre toll på import av amerikanske varer, selv dersom USA ilegger toll på norske varer. 

Presidentordren om såkalt "gjensidighetstoll" av 2. april innebærer en tollsats inn til USA på 10 prosent som vil ilegges alle handelspartnere, i tillegg til en særskilt, landspesifikk tollsats som kommer på toppen. Ekstratollen på 10 prosent har vært i kraft siden 5. april og rammer også norsk eksport til USA. Ikrafttredelse av de resterende, landspesifikke tollsatsene er foreløpig utsatt frem til 1. august. 

De landspesifikke tollsatsene som nå er pauset i 90 dager er beregnet ut fra USAs handelsbalanse med det enkelte landet. I henhold til denne beregningen vil Norge bli ilagt en samlet toll på 15 prosent. De nye tollene kommer på toppen av ordinær toll inn til USA.

En rekke varegrupper er unntatt fra gjensidighetstollen. Disse er spesifisert i vedlegg 2 til presidentordren (lenke).  

Andre spørsmål?
Medlemsbedrifter kan ta kontakt med Torkel Thorsen i NHOs Internasjonale avdeling.
E-post: torkel.thorsen@nho.no, tlf. 48108364