Hvorfor legges denne pakken frem?
Europa er i dag svært avhengig av teknologi fra land utenfor EU. Over 80 prosent av EUs digitale produkter, tjenester, infrastruktur og immaterielle rettigheter leveres av tredjeland. EU-kommisjonen ønsker å redusere denne avhengigheten og styrke europeisk kontroll over kritiske verdikjeder – fra halvledere og datasentre til kunstig intelligens og programvare.
Pakken er del av en bredere ambisjon om å bygge en «European technology stack» – en helhetlig europeisk teknologiplattform som er uavhengig, sikker og forankret i europeiske verdier. Den knyttes tett til det foreslåtte European Competitiveness Fund (ECF), som skal mobilisere store investeringer i strategiske teknologier.
Hva inneholder pakken?
Tech Sovereignty Package (Europakommisjonen) består av fire hovedelementer:
Chips Act 2.0 er et lovforslag i form av en forordning som erstatter den tidligere EU-forordning for utvikling og produksjon av mikrochips fra 2023. Den viderefører og styrker arbeidet med å bygge et europeisk halvleder-økosystem, med særlig fokus på AI-chips og forsyningssikkerhet. Et nytt grep er at offentlige anskaffelser skal brukes aktivt for å stimulere etterspørselen etter europeisk-designede chips.
Cloud and AI Development Act (CADA) er et lovforslag som skal sikre EUs tilgang til sky- og AI-infrastruktur. Målet er å tredoble datasenterkapasiteten i Europa innen 2030. Forordningen innfører fire suverenitetsnivåer («Union Assurance Levels») for skytjenester, slik at offentlig sektor kan velge løsninger med riktig sikkerhetsnivå og beskyttelse mot utenlandsk jurisdiksjon. Det etableres også en «EuroCloud Federation» for ressursdeling i offentlig sektor, og såkalte akselerasjonssoner for raskere utbygging av datasentre.
Strategien for åpne digitale økosystemer er en kommunikasjon fra Kommisjonen som løfter åpen kildekode (open source) som et strategisk verktøy for teknologisk autonomi – fra halvledere til AI-modeller. Strategien prioriterer modne løsninger som reelle alternativer til proprietær programvare fra USA og Kina, særlig innenfor digital identitet og offentlig forvaltning.
Veikart for digitalisering og AI i energisektoren tar for seg bærekraftig integrering av datasentre i energisystemet og bruken av AI for å akselerere den grønne omstillingen. Blant tiltakene er en merkeordning for datasentres energi- og vanneffektivitet.
Hva er EUs neste steg?
Lovforslagene – Chips Act 2.0 og CADA – skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet etter ordinær lovgivningsprosedyre. Begge er eksplisitt merket som EØS-relevante og vil dermed kunne bli gjeldende for Norge. Samtidig berører pakken områder som ligger i grenseland mellom indre marked, industri- og forskningspolitikk, nasjonal sikkerhet, beredskap og forholdet til tredjeland. Det betyr at det kan bli behov for nærmere vurderinger av hvilke deler av pakken som fullt ut faller innenfor EØS-avtalen, og hvilke deler som krever særskilte avklaringer.
Strategiene og veikartet er ikke juridisk bindende, men legger grunnlaget for fremtidig regulering og finansiering. Koblingen til European Competitiveness Fund kan bli viktig for nasjonal gjennomføring og EØS/EFTA-landenes deltakelse i dette programmet.
Hvordan vil dette påvirke Norge?
Dersom Chips Act 2.0 og CADA anses som EØS-relevante kan det f.eks. innebære nye krav til datasenteroperatører, suverenitetsvurderinger i offentlige anskaffelser og harmoniserte sikkerhetsstandarder for skytjenester.
Forslagene i pakken ser i stor grad ut til å sammenfalle med eksisterende norsk regulering: ekomloven, digitalsikkerhetsloven og sikkerhetsloven har allerede lignende formål og krav. Flere mulige utfordringer ligger likevel i forslagene, blant annet knyttet til norske plan- og bygningsprosesser, og til krav om at leverandører på de høyeste sikkerhetsnivåene må være etablert og kontrollert fra EU/EØS. For næringslivet er det særlig viktig å følge med på kravene knyttet til blant annet kritiske leverandørkjeder, og på mulighetene som kan ligge i ECF-finansiering.
Hva gjør NHO?
NHO følger arbeidet med EU Tech Sovereignty Package tett og vil særlig se på betydningen for norske bedrifter relatert til halvledere, datasenter, skytjenester og offentlige anskaffelser.
NHO jobber aktivt for å sikre at norsk næringsliv får mulighet til å delta i de nye europeiske samarbeidsstrukturene og finansieringsordningene, og at implementeringen skjer på en måte som sikrer forutsigbarhet og konkurransemuligheter for norske virksomheter. Dette arbeidet er særlig viktig i lys av at EUs politikk og lovforslag i stadig større grad er sektorovergripende. Konsekvensene av å ikke være EU-medlem blir dermed større, ettersom flere av nye initiativ havner utenfor EØS-avtalens virkeområde eller i en gråsone.