Byggevareforordningen

Innhold i regelverket

Revisjonen av byggevareforordningen fra 2024 skal modernisere reglene som har vært på plass i EU siden 2011, og hatt virkning i Norge fra 2014. De eksisterende reglene stiller krav til ytelsen til byggevarer, som for eksempel hvordan de reagerer på brann, hvordan de leder varme eller isolerer lyd.

Den reviderte forordningen skal skape et rammeverk for også å kunne vurdere klimaytelsen til byggevarer. Nye krav skal sikre at byggevarer i større grad kan repareres, resirkuleres og gjenbrukes. Definisjonen av «byggevare» vil utvides til å også omfatte 3D-printede produkter, gjenbrukte byggevarer, komponenter i byggevarer, prefabrikkerte hus og tjenester.

Reglene skal gjøre det lettere for standardiseringsorganer å lage felles europeiske standarder. Den reviderte forordningen skal også innføre digitale løsninger for å redusere administrative byrder, slik som en byggevaredatabase og et digitalt produktpass.

Produsentene vil trolig måtte forholde seg til flere nye krav, blant annet CE-merking, ytelseserklæring og samsvarserklæring, samt miljøinformasjon om livssyklusen til varen. I tillegg kan det komme krav om resirkulert innhold og planer for bruk og reparasjon av produktene. Initiativet kan bidra til økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer av tilstrekkelig god kvalitet.

Øvrige sentrale deler av regelverket inkluderer:

• Opprettelse av et digitalt pass-system for byggvarer, lignende det som er foreslått i Økodesign-forordningen. Kommisjonen får fullmakt til å definere krav og innhold i produktpasset, gjennom delegerte rettsakter
• Grønne offentlige anskaffelser: Kommisjonen får fullmakt til å fastsette obligatoriske minimumskrav til miljømessig bærekraft gjennom delegerte rettsakter for offentlige anskaffelser av byggvarer. Disse reglene kan gjelde for enhver kontrakt som inneholder byggevarer, inkludert kontrakter for byggeprosjekter, der medlemslandene ønsker å innføre miljøkrav for disse produktene.
• Medlemslandene gis mulighet til å avvike fra miljøkravene i tilfeller der (i) anvendelse av dem vil resultere i lavt markedstilbud for det nødvendige byggeproduktet, der (ii) det ikke vil være egnede anbud og (iii) i tilfeller der de fører til uforholdsmessige kostnader (10 % mer enn uten et miljøkrav)

Rådet og Europaparlamentet ble enige om en overgangsperiode fra det gamle rettslige rammeverket til det nye. Denne perioden har en varighet på femten år fra datoen den nye forordningen trer i kraft. Dette skal sikre at man har tilstrekkelig tid til å ha en riktig overgang og endring av harmoniserte tekniske spesifikasjoner, samt begrense risikoen for avharmonisering av produktgrupper.

Artiklene i forordningen som omhandler utviklingen av standarder vil gjelde fra ikrafttredelsesdatoen. De øvrige artiklene, med unntak av artikkel 90, vil gjelde 12 måneder etter ikrafttredelse. Artikkel 90 vil gjelde 24 måneder etter ikrafttredelse. 

Lenke til direktivet (eur-lex.europa.eu)

Status i Norge

Forordningen ligger til vurdering hos EØS EFTA-landene.

Lenker til norsk omtale av forordningen (europalov.no)