Forbrukerrettigheter

Kommisjonens forslag

Direktivforslaget inneholder følgende elementer:

• Hvis produsenten tilbyr en kommersiell garanti som er lengre enn den lovpålagte juridiske garantien på 2 år skal forbrukeren informeres om dette ved kjøp.
• Hvis produkter er pålagt å ha en vurdering av hvorvidt varen kan repareres, skal forbrukeren også informeres om dette. I tillegg skal informasjon om reservedeler, bruksanvisning og reparasjonshåndbok oppgis dersom produsenten har gjort slik informasjon tilgjengelig.
• Forbud mot å villede forbrukere om miljømessig og sosial påvirkning, holdbarhet og evne til å reparere. Det vil innebære en oppdatering av listen over produktegenskaper det er forbudt å villede forbrukere om (UCPD artikkel 6).
• Næringsdrivende som tilbyr tjenester som sammenligner produkters bærekraft vil bli pålagt å offentliggjøre metoden for sammenligning, hvilke produkter som inngår i sammenligningen, og produktenes leverandør.
• Listen over forbudte handelspraksiser (UCPD vedlegg I) er foreslått utvidet til også å omfatte;
  • Bruk av et merke for bærekraft som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller etablert av offentlige myndigheter;
  • Komme med generiske miljøpåstander;
  • Å fremstille lovpålagte produktkrav som et spesielt tilbud fra forhandleren;
  • Unnlate å informere om en egenskap ved et produkt som begrenser dets holdbarhet;
  • Falske påstander om holdbarheten og reparerbarheten til et produkt;
  • Å overtale forbrukeren til å erstatte et produkt tidligere enn nødvendig av tekniske årsaker;

Politisk prosess i EU

Kommisjonen la frem forslaget i mars 2022.

I Europaparlamentet hadde indre markedskomiteen (IMCO) hovedansvaret. Forslaget ble vedtatt i plenumssesjonen torsdag 11. mai 2023 (544 stemmer for, 18 mot og 17 avholdne). En stor endring fra Kommisjonens forslag er å forby påstander basert på karbonkompensasjon, som f.eks. «CO2-nøytral» eller «karbonnøytral», for å ikke villede forbrukere.

Rådet vedtok sin posisjon/forhandlingsmandat 3. mai 2023. Posisjonen utvider blant annet gjennomføringsperioden fra 18 til 24 måneder sammenlignet med Kommisjonens forslag.

Medlemslandenes regjeringer ble enige om et forbud mot generiske miljøpåstander som «miljøvennlig», «grønn» eller «klimanøytral». Produsenter må også kunne underbygge påstander gjennom en tilgjengelig sertifiseringsordning. Kun offisielle ordninger eller registrerte sertifiseringsmerker blir tillatt i fremtiden.

Videre mente Rådet at det bør regnes som urettferdig handelspraksis å unnlate å informere forbrukere dersom en vare har begrenset holdbarhet, eller varen inneholder en funksjon som reduserer dens levetid. Forbrukere bør også advares dersom varen er utformet for ikke å være kompatibel med forbruksvarer, reservedeler eller tilbehør levert av tredjepartsprodusenter. Det vil også være forbudt å presentere varer som om de kan repareres når de ikke kan det.

Rådet foreslo at det opprettes et harmonisert grafisk format for å tydelig informere forbrukerne om garantier for holdbarhet for bestemte varer.

Begge de lovgivende institusjonene ble enige om å endre Kommisjonens forslag om ansvar for hele forsyningskjeden, slik at selger ikke holdes ansvarlig dersom produsenten har oppgitt manglende informasjon. De to institusjonenes posisjoner var imidlertid ulike når det gjelder kravene til sertifiseringsordninger, vilkår for miljøpåstander knyttet til produktets fremtidige ytelser og karbon-kompensasjon, samt listen over forbudte handelspraksiser.

Direktivet har blitt vedtatt av Parlamentet, og ble endelig vedtatt av Rådet 20. februar 2024.

Vedtak og ikrafttredelse

Direktivet er vedtatt og publisert i EU-tidende, og trådde i kraft 27. mars 2024. EU-landene har to år frem til 27. mars 2026 for å gjennomføre direktivet til deres nasjonale lovgivgning. De nye reglene vil være gjeldende i EU fra 27. september 2026.

Innholdet i den endelige lovteksten inkluderer blant annet følgende:

• Forbud mot å hevde at produkter eller aktiviteter er "klimanøytrale" eller "karbonnøytrale", når slike påstander er basert på ubekreftede CO2-kompensasjoner. Bakgrunn for dette er en økende bruk av karbonkompensasjonsordninger (som å plante trær) for å kompensere for CO2-utslippene og noen ganger fremstå som grønnere enn de egentlig er. Aktivister og deler av akademia har pekt på flere mangler i disse ordningene når det kommer til effektivitet og åpenhet.
• Lovgivningen skal også forhindre selskaper å bruke merker som «biologisk nedbrytbar», «miljøvennlig» eller «grønn» hvis de ikke har betydelige og offentlig tilgjengelige bevis for å støtte påstandene sine.
• Avtalen tvinger også bedrifter til å sette en stopper for praksis som bevisst begrenser levetiden til produktene, kjent som tidlig eller planlagt foreldelse. Teksten klargjør kravet om at "handlere bare er ansvarlige hvis det er tilgjengelig informasjon om designfunksjonene som fører til disse situasjonene."
• Lovverket introduserer også en harmonisert etikett for visning av informasjon om holdbarheten til nye produkter.

Status i Norge

Direktivet er merket som EØS-relevant, og bygger på handelspraksisdirektivet (2005/29) og forbrukerrettighetsdirektivet (2011/83) - som begge er tatt inn i EØS-avtalen. Fra norsk side er direktivet vurdert direktivet som EØS-relevant og akseptabelt, og departementet legger opp til at det innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Direktivet ligger nå i EFTA der landene jobber med utkast til EØS-komitébeslutning.

Regelverket er på høring i Norge med frist 30.9.2025 (regjeringen.no). Som vedlegg til høringsnotatet ligger også en uoffisiell oversettelse av direktivet.

Lenke til norsk omtale av direktivet (europalov.no).