Krav til miljøpåstander ("green claims")

Kommisjonens forslag til nytt regelverk for miljøpåstander er foreløpig satt på vent, ettersom Rådet og Parlamentet ikke har kommet til enighet.

Forslaget Directive for Green Claims er ment å forhindre grønnvasking og villedende markedsføring ved å sikre at produkter, tjenester og prosesser som markedsføres som miljøvennlige faktisk ikke er skadelige for miljøet.

Enhver miljøpåstand, som at et produkt er "bærekraftig", "miljøvennlig" eller "resirkulert", skal understøttes av bevis. Forslaget vil innebære større krav til dokumentasjon fra produsentene.

Innhold i forslaget

I det opprinnelige forslaget foreslo Kommisjonen at:

  • Bedrifter som ønsker å markedsføre eller merke sine produkter som miljøvennlige må kunne verifisere påstandene gjennom vitenskapelig dokumentasjon. Det skal sørges for verifikasjons- og håndhevingsprosesser, som utføres av uavhengige og akkrediterte tredjeparter og tilsyn.
  • Medlemslandene skal utpeke en nasjonal myndighet til å overvåke bedriftenes miljøpåstander og sikre at de er basert på vitenskapelige metoder.
  • Metodikken skal blant annet vurdere om et produkts miljøfordeler har utilsiktede konsekvenser – for eksempel hvis gevinsten ved besparelser i vannforbruk samtidig fører til tap i form av økte klimagassutslipp.
  • Dersom det påvises en påstand som ikke er i samsvar med reglene, vil bedriften måtte rette det opp innen 30 dager.
  • Landene skal innføre "effektive, forholdsmessige og avskrekkende» sanksjoner ved manglende overholdelse. Dette inkluderer inndragning av vinning, midlertidig utestenging i opptil 12 måneder fra offentlige anskaffelsesprosesser og tilgang til offentlig finansiering.
  • Forslaget vil også regulere miljømerking. Nye offentlige merkeordninger skal ikke tillates med mindre de er utviklet på EU-nivå, og eventuelle nye private ordninger må vise høyere miljøambisjoner enn eksisterende, «gi betydelig merverdi» sammenlignet med eksisterende nasjonale eller regionale ordninger, og få en forhåndsgodkjenning for å kunne brukes.
  • Mikrobedrifter (færre enn 10 ansatte og årlig omsetning under 2 millioner EUR) er unntatt fra kravene med mindre de ønsker å motta et samsvarssertifikat for miljøkravet. I så fall må de også overholde disse kravene.
Politisk prosess i EU

Kommisjonen la frem forslaget i mars 2023.

Parlamentets forhandslingsposisjonen ble forberedt av komiteene IMCO og ENVI i februar 2024. Deretter ble den vedtatt i plenum 12. mars samme år.

I Parlamentets forslag tas det blant annet til orde for:

  • Å etablere et verifiserings- og forhåndsgodkjennelsessystem for miljørelaterte markedsføringspåstander;
  • At påstander og bevis skal gjennomgås innen 30 dager. Mikrobedrifter skal ikke dekkes av de nye reglene, mens SMBer får ett år mer enn store selskaper på å etterfølge reglene;
  • At selskaper kan straffes med å eksluderes fra offentlige anbud eller risikere bøter på minimum 4% av årlig omsetning;
  • Grønne påstander basert utelukkende på klimakompensasjon skal fortsatt forbys. Selskaper kan kun nevne klimakompensasjonsordninger i reklame om de allerede har kuttet utslipp så mye det lar seg gjøre, og disse ordningene utelukkende brukes for restutslipp.

Rådet vedtok sin posisjon 17. juni 2024. Her står det blant annet følgende:

  • Direktivet er ment å takle grønnvaskingspåstander ved å kreve at selskaper sikrer at miljøpåstander er verifisert og støttet av vitenskapelige bevis (det vil si dokumenterte bevis); det setter minimumskrav til dokumentasjon, kommunikasjon og verifisering av eksplisitte miljøpåstander.
  • Posisjonen dekker eksplisitte og frivillige skriftlige eller muntlige miljøpåstander og merkeordninger (med forskjellige forpliktelser og krav som gjelder for henholdsvis påstander og merkeordninger) og gjelder for eksisterende og fremtidige merkeordninger.
  • Den opprettholder en ikke-uttømmende liste over EU-lovgivningsakter som styrer miljømerkeordninger eller eksplisitte miljøpåstander som er unntatt fra direktivets virkeområde. 
  • Den opprettholder nasjonale eller regionale miljømerkeordninger etablert av offentlige myndigheter innenfor virkeområdet, mens nasjonale eller regionale EN ISO 14024 type 1 miljømerkeordninger unntas fra verifisering, forutsatt at de er offisielt anerkjent i medlemsstaten og oppfyller kravene i direktivet.
  • Posisjonen innfører nye krav for å bevise klima-relaterte påstander, inkludert de som involverer karbonkreditter. De foreslår å inkluderere en forpliktelse til å gi informasjon om typen og mengden av karbonkreditter, og om de er permanente eller midlertidige, blant annet. Rådets posisjon skiller også mellom: bidragspåstander (karbonkreditter for å bidra til klimaaksjon) og kompensasjonspåstander (karbonkreditter for å balansere ut en utslippsandel). I kompensasjonspåstander må selskaper bevise et netto-null mål og vise fremgang mot avkarbonisering, samt prosentandelen av totale klimagassutslipp som er kompensert. 
  • Posisjonen inkluderer også et forslag for en forenklet dokumentasjonsprosedyre for 4 typer påstander; endring av verifikasjonsbestemmelsene for å sikre at kun dokumentasjonsvurderingen er verifisert før miljøpåstander blir offentliggjort (og ikke kommunikasjonskravene); ingen omsetningsbaserte sanksjoner. 
  • Posisjonen gir støttetiltak for SMBer og forlenger transponeringsperioden for verifikasjonsprosedyrer med 8 måneder for SMBer.

Trilogforhandlingene mellom Rådet og Parlamentet startet på nyåret 2025, men enighet ble hverken oppnådd under det polske, danske eller kypriotiske formannskapet. Forhandlingene kan fortsette under det kommende irske presidentskapet. Kommisjonen har tidligere kommunisert at det kan være aktuelt å trekke tilbake forslaget.

Prosess i Norge

Forslaget var på høring i Norge i Q3 i 2023. Ansvarlig departement er Barne- og familiedepartementet.

Les NHOs høringssvar her (regjeringen.no).

NHOs posisjon

Forslaget til direktiv - om det blir vedtatt - vil presisere og utvide pliktene til næringsdrivende som markedsfører produkter, blant annet med krav om uavhengig tredjepartsverifisering av miljøpåstander og merkeordninger. Statens tilsyn skal også skjerpes med sikte på etterlevelse av direktivet.

For næringslivet er det viktig at et nytt direktiv om grønnvasking ikke inneholder mer omfattende plikter og omstendelige prosedyrer enn nødvendig for å oppnå formålet med regelverksinitiativet. Videre må direktivet gjennomføres på en kostnadseffektiv måte for bedriftene, og særlig hensynta små- og mellomstore bedrifter.