Industrial Accelerator Act

Onsdag 4. mars la Kommisjonen frem forslag til et av flaggskipsinitiativene under Clean Industrial Deal (nho.no), den såkalte Industrial Accelerator Act (ec.europa.eu). Forslaget har fått mye oppmerksomhet ettersom det blant annet vil innføre nye «Made in Europe»-bestemmelser.

Rettsakten skal bidra til å styrke industrielt lederskap i strategiske sektorer, særlig innen rene teknologier (clean tech), fremme avkarbonisering i industrien og øke etterspørselen etter lavkarbonprodukter produsert i Europa.

I forslaget legger Kommisjonen frem en ambisjon om å øke EUs industriproduksjon fra 14,3% av BNP i 2024 til minst 20% innen 2035. Kommisjonen anslår at tiltakene som foreslås vil bidra til mer enn EUR600 millioner i merverdi innen stål, aluminium og sement innen 2030 og EUR10,5 milliarder i bilverdikjeden. Samtidig anerkjennes det også at tiltakene vil kunne føre til økte priser og visse begrensninger i frihandelen.

Forslaget har tre sentrale deler:

• Øke etterspørsel etter lavkarbon og europeiske produkter gjennom blant annet offentlige anskaffelser og støtteordninger
• Vilkår for utenlandsinvesteringer
• Raskere tillatelsesprosesser for energikrevende industri og opprettelsen av ny hurtigområder for industriutvikling

Bakgrunn

Bakgrunnen for at IAA legges frem er at energikrevende industri i Europa er under sterkt press, ikke minst bilindustrien. Samtidig har etterspørselen etter grønne europeiske produkter slik som lavkarbon stål og europeisk clean tech vært begrenset. Rettsakten skal bidra til å løse denne utfordringen ved å adressere tre hovedproblemer:

• Sårbarheter i forsyningskjedene for strategiske sektorer og teknologier
• Begrenset etterspørsel for europeiske lavkarbonindustriprodukter
• Treg og manglende gjennomføring av storskala-prosjekter

Underveis i utarbeidelsesprosessen i Kommisjonen endret forslaget navn fra Industrial Decarbonisation Accelerator Act (IDAA) til det nåværende navnet. Kommisjonen har imidlertid understreket at avkarbonisering fortsatt er en sentral driver for rettsakten.

En annen svært sentral del av diskusjonen har vært hvorvidt Kommisjonen skal innføre krav til europeisk innhold også kjent som «Made in Europe»-bestemmelser eller European Preference. Du kan lese mer om denne utviklingen på nho.no.

NHO har jobbet med «Made in Europe»-tematikken og IAA i lang tid. Dette skyldes viktigheten av at Norge og norske aktører er en del av dette fra start. Norge er del av det indre marked, og om Norge skulle havne på utsiden vil det føre til dårligere konkurransevilkår for norske aktører på deres «hjemmemarked», og ikke minst være skadelidende for tett sammenknyttede europeiske verdikjeder i en tid hvor EU forsøker å bygge motstandskraft og strategisk autonomi.

NHO er kjent med at usikkerheten rundt hvorvidt Norge faller innenfor eller utenfor og ikke minst hvilke sektorer og produkter som omfattes allerede skaper en rekke usikkerhet i næringslivet og industrien.

Sentralt innhold

Rettsakten fokuserer på sektorer som Kommisjonen anser som strategisk viktige og som står overfor sterk konkurranse: energikrevede industri (i hovedsak stål, sement og aluminium), bilindustrien og nullutslippsteknologier. Dette er sektorer som er avgjørende for en rekke nedstrøms-industrier og som står overfor synkende produksjon i Europa og økende global konkurranse. Ytterligere sektorer, teknologier og produkter kan bli lagt til når forslaget forhandles, samtidig som Kommisjonen åpner for å tilføye ytterligere sektorer gjennom såkalte delegerte rettsakter.

‘Union Origin’ og lavkarbon-innhold i offentlige anskaffelser og støtteordninger
Kommisjonen foreslår målrettede krav til ‘Union Origin og/eller lavkarbonkrav for offentlige anskaffelser og støtteordninger for å øke etterspørselen etter europeiske produkter.

‘Union Origin’ defineres i artikkel 7 som følger:

1. For the purposes of this Chapter, content of Union origin refers to content originating in the Union.
2. The origin of products and components shall be determined in accordance with Regulation (EU) No 952/2013 of the European Parliament and of the Council.

Samtidig fastslår artikkel 8 at land med frihandelsavtale, tollunion eller som er del av Agreement on Government Procuremnt (GPA) skal omfattes av ‘Union Origin’ for offentlige anskaffelser. Artikkel 9 fastlår at land med frihandelsavtale eller tollunion skal omfattes av ‘Union Origin’ for offentlige støtteordninger. Kommisjonen foreslår imidlertid en rekke kriterier for å kunne ekskludere land fra denne listen gjennom såkalte delegerte rettsakter.

Artikkel 10 omhandler såkalte lavkarbonprodukter, dette er produkter som er dekket i Anneks II. Forslaget inneholder i skrivende stund ingen bestemmelser eller definisjoner for hvordan et produkt vil anses som lavkarbon, og foreslår at dette skal bestemmes gjennom delegerte rettsakter på et senere tidspunkt.

Artikkel 11 og 12 tar for seg bestemmelser knyttet til henholdsvis offentlige anskaffelser og støtteordninger. I artikkel 11 foreslås det blant annet at anskaffere skal ekskludere økonomiske operatører fra tredjeland som ikke defineres som ‘Union Origin’ fra anskaffelsesprosedyrer i del 1 av Anneks II og del 1 av Anneks III, med noen unntak.

Det er i nevnte anneks II at Kommisjonen foreslår eksplisitt bruk av krav til europeisk innhold. Her foreslås det henholdsvis at for anskaffelsesprosedyrer lansert på eller etter 1. januar 2029 som dekkes av direktiv 2014/23/EU, 2014/24/EU eller 2014/25/EU som inkluderer anskaffelser av produkter fra energikrevende industri gjelder følgende minstesatser:

• Stål eller produkter som i hovedsak avhenger av stål for bruk i bygninger, infrastruktur og sivile kjøretøy skal minst 25% av totalt stålvolum være lavkarbon
• Sement og mørtel eller produkter som i hovedsak avhenger av disse for bruk i bygninger og sivil infrastruktur skal minst 5% av totalvolum (inkludert klinker og sement) være lavkarbon og ‘Union Origin’
• Aluminium og produkter som i hovedsak avhenger av aluminium for bruk i bygninger, infrastruktur og sivile kjøretøy skal minst 25% av totalt aluminiumsvolum være lavkarbon og ‘Union Origin’

For støtteordninger og andre offentlige inngripen lansert på eller etter 1. januar 2029 som yter fordeler til husholdninger og bedrifter og i hovedsak støtter bygging eller renovering av boliger eller næringsbygg, infrastruktur eller leasing eller salg av sivile kjøretøy skal medlemsland, regionale og lokale myndigheter og andre offentlige myndigheter foreslås følgende minstekrav:

• Stål eller produkter som i hovedsak avhenger av stål for skal minst 25% av totalt stålvolum i produktet eller prosjekter som mottar støtte være lavkarbon
• Sement og mørtel eller produkter som i hovedsak avhenger av disse skal minst 5% av totalvolum (inkludert klinker og sement) i produktet eller prosjekter som mottar støtte være lavkarbon og ‘Union Origin’
• Aluminium og produkter som i hovedsak avhenger av aluminium skal minst 25% av totalt aluminiumsvolum som brukes i produktet eller prosjektet som mottar støtte være lavkarbon og ‘Union Origin’

Samtidig foreslår artikkel 34 å endre en rekke bestemmelser i Net-Zero Industry Act (EU 2024/1735), som også omhandler anskaffelser og støtteordninger, særlig for såkalte nullutslippsteknologier som batterilagringssystemer, solteknologi og onshore og offshore vindteknologi.

Utenlandsinvesteringer
For å sikre at utenlandske direkteinvesteringer styrker EUs forsyningskjeder, fremmer teknologioverføring og støtter utvikling av kvalitetsjobber i Europa, foreslår rettsakten visse betingelser for investeringer over 100 millioner euro fra selskaper i land som har over 40% av global produksjonskapasitet innen sektorer som batterier, elektriske kjøretøy, solceller og kritiske råvarer (artikkel 17).

Det foreslås blant annet at medlemslandene skal utpeke en ‘Investment Authority’ som skal gjennomgå punktene i dette kapitlet.

Samtidig foreslås det å stille følgende bestemmelser knyttet til utenlandsinvesteringer over det tidligere nevnte nivået, hvor investorer må oppfylle fire av seks krav (artikkel 18):

• Minst halvparten av de ansatte skal være lokal europeisk arbeidskraft.
• De utenlandske investorene kan ha maksimalt 49 prosent eierskap.
• Det skal være samarbeid med én eller flere EU-enheter.
• Det skal inngås avtaler om lisensiering, IP-rettigheter og lignende.
• Én prosent av årlig global bruttoomsetning skal gå til FoU i EU.
• Etterstrebe at minst 30 prosent av innsatsvarene skal være fremstilt i EU.

Denne delen av rettsakten omfatter handelspolitikken, og havner derfor i utgangspunktet utenfor EØS-avtalens virkningsområde. Det er usikkert hva dette vil ha å si for norsk gjennomføring av rettsakten og etterlevelse av bestemmelsene som foreslås.

Tillatelsesprosesser og hurtigområder for industriutvikling
Rettsakten også legge til rette for enklere tillatelsesprosedyrer for industriprosjekter. Dette inkluderer innføring av et enkelt digitalt one-stop shop og klare tidsfrister. Kommisjonen understreker at man ved å redusere administrative forsinkelser og sikre transparente prosesser, kan redusere investeringsrisikoen og fremskynde prosjektutrulling.

Det foreslås blant annet i artikkel 4 at medlemslandene skal etablere et nasjonalt tilgangspunkt for søknader om industriproduksjonsprosjekter, bl.a. ved hjelp av European Business Wallets.

Artikkel 5 foreslår at medlemslandene også skal etablere én enkelt tillatelsesprosedyre med en enkelt søknad for alle tillatelser for industriproduksjonsprosjekter. Det skal utpekes en myndighet som skal koordinere prosedyrene. Dette inkluderer en tidsfrist på 45 dager fra mottatt søknad for å gi tilbakemelding på søknaden, ved å enten bekrefte at søknaden er fullstendig, eller be om eventuell manglende informasjon som er nødvendig for å behandle den (artikkel 5).

Samtidig foreslår rettsakten et nytt konsept i form av ‘Industrial Manufacturing Accelerator Areas (IMAA)’ eller hurtigområder for industriproduksjon- og utvikling.

Kommisjonen foreslår i artikkel 25 at medlemslandene skal utpeke minst et slikt IMAA innen 12 måneder etter ikrafttredelse. Formålet med disse områdene er at industriprosjekter i et IMAA vil dra nytte av raskere tillatelser, forbedret koordinering og tilgang til infrastruktur inkludert nettilgang, energi, finansiering og kompetanseøkosystemer. Målet er å skape konkurransedyktige industrielle knutepunkter som tiltrekker seg investeringer og legger til rette for avkarbonisering.

Tilknytning til og betydning for annet regelverk
Forslaget fra Kommisjonen bygger på og reviderer blant annet Net-Zero Industry Act, Single Digital Gateway og Construction Products Regulation.

Samtidig viser forslaget til en rekke andre sentrale regelverk som batteriforordningen, økodesign, den kommende Circular Economy Act (CEA) og revideringen av anskaffelsesregelverket.

Bestemmelsene i IAA vil også få betydning for Automotive Package og Battery Booster Package som Kommisjonen la frem i desember 2025, og som det da ble varslet at ville bygge på «Made in Europe»-rammeverket i IAA.

Det forventes også at «Made in Europe»-tilnærmingen i IAA vil ha betydning for en rekke fremtidig regelverk som vil benytte slike bestemmelser, blant annet innenfor teknologi og det digitale.

Også verdt å merke seg
Forslaget inkluderer også en rekke nye bestemmelser knyttet til bilindustrien og kjøretøy. Dette kan man lese mer om i forslagstekstens artikler 13-15 og anneks III.

Hva betyr det for Norge og hva mener NHO?

Forslaget er markert som EØS-relevant. Samtidig er forslaget hjemlet i både EU-traktatens artikkel 114 (TFEU 114) som omhandler det indre marked og artikkel 207 (TFEU 207) som omhandler handelspolitikken. Norge er ikke en del av sistnevnte, og det er usikkert hvordan hvilken betydning dette vil ha for Norge. Grunnen til at forslaget er hjemlet i to ulike artikler skyldes at forslaget også omfatter bestemmelser om utenlandsinvesteringer, som er hjemlet i handelspolitikken.

I forslagets artikkel 8 ligger det til grunn at produkter fra land med frihandelsavtaler, tollunion eller som er del av Agreement on Government Procurement (GPA) regnes som ‘Union Origin’. Samtidig legger artikkel 9 til grunn at innhold fra tredjeland med handelsavtale og tollunion skal omfattes av ‘Union Origin’ for offentlige støtteordninger og inngrep. Kommisjonen foreslår imidlertid at land eller enkelte av et lands sektorer kan ekskluderes fra denne listen gjennom såkalte delegerte rettsakter.

Dette betyr i utgangspunktet at norske produkter sidestilles med produkter fra EU. Samtidig vil det være viktig å se hva som blir stående i den endelige lovteksten.

Etter NHOs forståelse vil Norge være omfattet av artikkel 8 og 9, så lenge IAA ikke er gjennomført i EØS-avtalen, og dermed være underlagt samme bestemmelser som andre tredjeland med handelsavtaler. Dersom rettsakten innlemmes i EØS-avtalen vil trolig EØS/EFTA-landene omfattes av rettsaktens artikkel 7, på lik linje med EU-landene. Dette vil være en betydelig fordel for norske aktører, ettersom det fjerner usikkerheten knyttet til mulig ekskludering. NHO mener derfor at det er viktig at norske myndigheter følger den videre utviklingen av IAA godt, og sikrer rask gjennomføring av IAA i EØS-avtalen når forslaget er ferdigforhandlet og vedtatt i EU.

Samtidig bygger deler av forslaget på Net-Zero Industry Act (NZIA), og det er foreløpig uklart hvorvidt det vil være nødvendig å gjennomføre NZIA i EØS-avtalen før IAA kan innlemmes. NHO mener at Norge bør jobbe for en rask gjennomføring av NZIA.

Det er viktig å merke seg at det fortsatt er mye ved forslaget som er ukjent, og mye som kan bli endret i løpet av den videre prosessen.

Veien videre

Forslaget skal nå forhandles av Europaparlamentet og Rådet. Den endelige lovteksten kan derfor ha en del endringer sammenlignet med forslaget fra Kommisjonen. Dette kan påvirke alt fra terskelverdier for europeisk innhold, til hvilke sektorer som er omfattet med mer.

Kommisjonen åpner i tillegg for utstrakt bruk av delegerte rettsakter. Hvis dette står seg i den endelige rettsakten betyr dette blant annet at Kommisjonen kan benytte slike for å blant annet endre terskelverdier, hvilke sektorer som er omfattet, definere lavkarbon innhold og ikke minst ekskludere enkelte tredjeland fra å omfattes av såkalt ‘Union Origin’.

NHO følger saken tett, både i Brussel og Norge. Om du eller din bedrift har spørsmål eller innspill bes du om å ta kontakt med NHO.