Foto: NHO
I hjertet av Østfold finner vi Glomma Papp, en familiebedrift som har levert emballasje og bølgepapp til norske bedrifter siden 1914. Men økende byråkrati og tidstyver tar stadig mer tid fra kjerneoppgavene.
Det hele startet hjemme på kjøkkenet, hvor oldefar laget bølgepapp for å beskytte vinflasker og gi luft i hattene menn brukte på den tiden. Siden den gang har Glomma Papp vokst gjennom fire generasjoner, med femte generasjon snart på vei inn. I dag er de en viktig industriaktør i Østfold og jobber med mange av de store, kjente merkevarene i Norge.
Men selv om Glomma Papp har fått en viktig posisjon i det norske markedet, er det ikke bare produktutvikling og produksjon som preger hverdagen. Mer tid enn før går med til byråkrati, rapportering og kompliserte regelverk. Dette er tidstyver som tar fokuset bort fra kjernevirksomheten.
Til tross for at Glomma Papp har litt over 200 ansatte selv, har de ikke en dedikert administrasjon til å ta seg av alt av det administrative arbeidet. Dette må de derfor gjøre på siden av sine andre arbeidsoppgaver
De mener det brukes unødvendig mye tid på å fylle ut skjemaer, levere rapporter og holde tritt med stadig nye krav fra myndighetene. Enten det gjelder skatt, miljø eller arbeidsmiljø.
– På begynnelsen av 90-tallet ble det laget en frivilling miljøavtale som vi fulgte, den var på et par sider. Nå har EU lagd avfallsdirektivet, som er på hundrevis av sider om egentlig akkurat det samme som vi gjorde på 90-tallet, sier eier og daglig leder Nina Iversen.
Hun fortsetter å forklare at det er et eksempel på at alt har blitt mer omstendelig over årene, og at disse store direktivene og stadig nye rapporteringskrav gjør ting mer komplisert og krevende å sette seg inn i og forstå – noe som igjen stjeler tid fra kjernevirksomheten.
Selv om Glomma Papp uttrykker frustrasjon over byråkrati og skjemavelde, forteller de at det er de små som rammes mest. Som et større selskap har de tett og god kontakt med flere underleverandører som er mindre bedrifter. Det de ser der er bekymringsverdig.
– Vi ser jo hvordan de små bedriftene sliter med alt som skal gjøres. Vi er såpass mange at vi får det til, men for dem med færre ansatte blir det enda tyngre å gjøre alt på riktig måte, forteller HR ansvarlig Roy Hegglund.
Og Iversen kaster seg på:
– Jeg har faktisk hørt om folk som har solgt bedriften sin fordi de rett og slett ikke orker alt papirarbeidet. Det er jo ikke noe hyggelig, for det er de små og mellomstore bedriftene det går ut over – og de utgjør en kjempestor del av Norges produksjon. At slike bedrifter skal forsvinne bare fordi det blir for mye byråkrati og papirarbeid, det er jo ikke derfor man starter en bedrift.
Glomma Papps erfaringer med byråkrati og skjemavelde er langt fra unike. Denne administrative byrden, som stjeler verdifull tid og ressurser fra innovasjon og produksjon, er en utfordring for mange små og mellomstore bedrifter i Norge.
En undersøkelse gjennomført av NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen viser at rapporteringskrav fra offentlige etater koster små og mellomstore bedrifter om lag 20 milliarder kroner årlig.
Det er mye penger og tid brukt på unødvendige rapporteringskrav. Næringslivet trenger gode digitalisere og automatisere rapporteringsprosesser, redusere antall skjemaer og forenklede regelverk. I tillegg mener vi at myndighetene må samarbeide tettere med næringslivet for å sikre at nye krav faktisk er gjennomførbare i praksis. Slik kan bedriftene bruke mer tid på verdiskaping og mindre på papirarbeid.
