Intek på Raufoss bygger helautomatiserte produksjonslinjer for noen av Norges mest avanserte industribedrifter. Men som norsk, privat eid bedrift, møter de hardere vilkår enn sine internasjonale konkurrenter.
Anita Hager var 28 år gammel da hun tok over familiebedriften Intek og ble leder for 28 menn. Det ble førstesidestoff i lokalavisa – men ansvaret var ekte. Og tøft.
– Jeg hadde sagt til faren min at jeg trodde jeg kunne lede bedriften bedre. Så fikk jeg prøve. Det var et sjokk, for det var mye vanskeligere enn jeg trodde, sier hun.
Anita Hager, administrerende direktør i Intek AS. Foto: NHO
I dag er Intek et høyteknologisk industrieventyr på Toten, med spesialkompetanse innen robotisering, automatisering og AI. De leverer skreddersydde løsninger til industribedrifter i hele landet – og eksporterer teknologi ut i verden.
– Vi hjelper andre produsenter med å effektivisere. Men det er alltid risiko. Vi gir ofte fastpris på ting vi ikke vet hvordan vi skal løse enda. Det er krevende – og utrolig spennende.
Kapital som jobber
Det er ikke hytter eller aksjer som står bak Intek. Det er maskiner, roboter og mennesker. Kapital som jobber – ikke sover.
– Formuesskatten gjør det dyrere å eie bedrift i Norge. Og det gjør det lettere å være utenlandsk eier enn norsk. Det burde jo vært motsatt, sier Anita.
Hun peker på at en utenlandsk investor kan bruke pengene sine på utvikling, mens hun må betale skatt på verdier hun ikke får realisert.
– Vi får ikke investert like mye i fremtid og vekst. Vi får mindre igjen for å ta risikoen.
Bygger Toten – og Norge
For Anita handler det ikke bare om Intek. Det handler om lokalsamfunnene industrien holder liv i.
– Jeg vet ikke hva Raufoss og Toten hadde vært uten industrien. Det at vi skaper arbeidsplasser her gjør at folk flytter hit, blir her – og bygger livene sine her.
Intek har ansatte som har flyttet fra Oslo til Toten fordi jobbene er så spennende. Det sier noe, mener hun.
– Vi trenger industri. Vi kan ikke bare leve av å kjøpe og selge leiligheter i Oslo. Norge må produsere noe.
Skaperlyst og rettferdighet
Hun beskriver en hverdag preget av risiko, innovasjon og motivasjon. Det er skummelt å si ja til nye prosjekter – men det er også det som driver henne.
– Jeg elsker å få være med å skape. Men det gjør meg oppriktig irritert at vi straffes for å ville bygge noe her i landet.
– Norske eiere bør ha like gode – eller bedre – vilkår enn utenlandske. For vi investerer ikke bare i bedriftene. Vi investerer i samfunnet.
Les også hva andre bedrifter mener om formuesskatten
Grans Bryggeri i Sandefjord har laget øl, brus og cider siden 1899. I dag er det tredje generasjon Gran som driver familiebedriften videre – men konkurransen er tøff og formuesskatten gjør det enda vanskeligere å være en liten utfordrer i et marked dominert av internasjonale eiere.
Førre Trevarefabrikk har levert dører og vinduer i heltre siden 1950. Nå står tredje generasjon klar til å ta over – men formuesskatten truer både motivasjonen og selve framtiden for bedriften.
Vartdal Plast lager isolasjonsplater og kasser av lett plast – og er en viktig bedrift for lokalsamfunnet på Sunnmøre. Men fordi de er norskeide, møter de regler og kostnader som utenlandske eiere slipper.
