Grans Bryggeri i Sandefjord har laget øl, brus og cider siden 1899. I dag er det tredje generasjon Gran som driver familiebedriften videre – men konkurransen er tøff og formuesskatten gjør det enda vanskeligere å være en liten utfordrer i et marked dominert av internasjonale eiere.
Morten Gran leder Grans Bryggeri sammen med sine tre søsken. Som tredje generasjon i familiebedriften har han arvet mer enn bare navnet – han har også arvet ansvar for både ansatte, anlegg og samfunnsoppdrag.
– Det var aldri noe press på at vi skulle overta. Men så ble det sånn likevel. Vi havnet her uansett, sier han.
Grans Bryggeri er en sjelden fugl i norsk næringsliv. En familieeid produsent med lokal forankring og høye ambisjoner – som leverer store volum til konkurransedyktige priser. De jobber med bærekraft, investerer i moderne produksjon, og konkurrerer mot globale giganter.
– Vi elsker konkurranse. Men den må være rettferdig, sier Morten.
Grans er i dag Norges femte største bryggeri. Men det er en krevende posisjon å holde, spesielt når rammevilkårene favoriserer utenlandske eiere.
– Formuesskatten gjør at vi må betale skatt uansett om vi går i overskudd eller underskudd. Det slipper utenlandske konkurrenter. Det føles urettferdig, sier Morten.
Han forklarer hvordan pengene ikke står på konto, men er bundet i produksjon, bygg, maskiner og arbeidsplasser. Kapital som jobber – ikke sover.
– Vi får ikke brukt verdiene til å investere mer. I stedet går de ut i skatt, før vi i det hele tatt har tjent dem inn. Det tærer på motivasjonen, sier han.
Grans Bryggeri har aldri valgt den enkle veien. Tvert imot.
– Vi har alltid valgt å slåss på pris. Vi har gjort det vanskeligste – og fått det til. Men vi har mindre å rutte med enn konkurrentene, sier Morten.
Han mener det haster å gi norske eiere bedre vilkår.
– Det handler ikke om å slippe unna skatt. Det handler om å bidra på en smartere måte. Jeg kjenner ingen eiere som ikke vil bidra. Men vi må få mulighet til å skape først, sier han.
Grans Bryggeri investerte nylig i nytt anlegg og mer automatisert produksjon. De satser på innovasjon og nye produkter – både alkoholfrie og alkoholholdige. Og de tror på fremtiden. Men uroen ligger der likevel.
– Vi er optimistiske av natur. Men vi vet at det blir hardt arbeid. Og vi vet at vi må gjøre ting annerledes hele tiden.
Drømmen er å fortsette som en familiebedrift. Men for Morten og søsknene er spørsmålet ikke lenger bare hva de vil – men hva de får muligheten til.
– Jeg ønsker ikke å være en sånn fyr som klager. Vi har det bra. Men jeg blir oppriktig irritert av urettferdigheten. Når det føles som vi spiller med små mål – og konkurrentene med store, da er det noe som er galt.
Morten Gran i sving på Grans Bryggeri i Sandefjord. Foto: NHO
Intek på Raufoss bygger helautomatiserte produksjonslinjer for noen av Norges mest avanserte industribedrifter. Men som norsk, privat eid bedrift, møter de hardere vilkår enn sine internasjonale konkurrenter.
Førre Trevarefabrikk har levert dører og vinduer i heltre siden 1950. Nå står tredje generasjon klar til å ta over – men formuesskatten truer både motivasjonen og selve framtiden for bedriften.
Vartdal Plast lager isolasjonsplater og kasser av lett plast – og er en viktig bedrift for lokalsamfunnet på Sunnmøre. Men fordi de er norskeide, møter de regler og kostnader som utenlandske eiere slipper.
