Ny Menon-rapport: Kraftig økning i norsk eierbeskatning

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer dagens kunnskap om eierbeskatningen i Norge. Med eierbeskatning menes her selskapsskatten, utbytteskatten, samt skatt på formue knyttet til eierskap i virksomheter. De siste tiårene er det foretatt omfattende endringer i skattesystemet som påvirker hvor høy skatten på eierskap faktisk blir. Ikke minst har vi sett store endringer siden 2021. Rapporten har tre mål: Det første målet er å gjøre denne kunnskapen så enkelt tilgjengelig som mulig. Det andre målet er å fremheve de viktigste tallene som beskriver nivå og utvikling på eierbeskatning i Norge over tid. Det tredje målet er å drøfte effektene på investeringer og verdiskaping i næringslivet som følge av høyere eierbeskatning.

Norge: Høyest eierskatt av alle OECD-land

Når OECD (38 utviklede land) sammenligninger nivået på selskaps- og utbytteskatter som andel av overskudd i selskapssektoren i ulike land, ligger Norge nær toppen, bare bak Danmark, UK og Irland i 2022. Men disse landene har ikke formuesskatt som Norge. Våre empiriske kartlegginger viser at skatten på næringsformue i Norge utgjør om lag 3,5 prosent av norske private eieres andel av næringslivets overskudd. Tar man hensyn til dette ligger Norge sammen med Irland helt i toppen av alle OECD-land når det kommer til eierskatter. 

Kraftig økning i eierskattene siden 2021

Satsene for eierskatter i Norge har økt kraftig de senere årene. Summen av selskaps- og utbytteskatt lå i perioden 2014 til 2021 relativt stabilt på 46,7 prosent. De siste to årene har denne skattesummen økt med nesten 5 prosentpoeng til 51,5 prosent. Disse to skattene har med andre ord økt med ca. 10 prosent siden 2021. I tillegg har formueskatten økt kraftig de siste to årene. For formuer over 20 millioner er formuesskatten økt med 88 prosent (nesten en dobling). Veksten for formuer under 20 millioner er på 71 prosent. Dersom man i tillegg tar høyde for at eiere må finansiere formueskatten med utbytte og gevinster, blir skatteøkningen for formuer over 20 millioner på helt opp mot 107 prosent, fordi man også må ta høyde for økningen i utbytteskatten.

Formuesskatten utgjør nærmere 15 prosent av samlet skatt på eierskap

Det er ikke helt enkelt å direkte sammenligne økningen i formuesskatt opp mot økningen i selskaps- og utbytteskatt. Beregningene presentert i denne rapporten viser at skatten på eiernes næringsformue sto for knappe 15 prosent av det samlede skatteprovenyet gjennom eierskatter for norske private eiere i 2022, som summerte seg til ganske nøyaktig 100 milliarder kroner. I 2023 vil denne andelen være enda høyere som følge av videre kutt i aksjerabatten for formueskatten. En nær dobling i effektiv sats på formuesskatt slår med andre ord kraftig inn på den samlede beskatningen av eierskap i næringslivet.

Eiere av kapitalintensive bedrifter med negativ lønnsomhet tar ut utbytte

Variasjoner i eierbeskatningen drives i stor grad av variasjoner i lønnsomhet, utbytteatferd og kapitalintensitet. Ikke overraskende tas det ut mest utbytte i bedrifter med høy lønnsomhet. Vi observerer imidlertid at utbytteatferden varierer med kapitalintensitet. Mer konkret viser vi at eiere av kapitalintensive bedrifter tar ut mindre utbytte enn lite kapitalintensive bedrifter når lønnsomheten er høy, men mer utbytte når lønnsomheten er negativ. Det relativt sett lave utbyttet ved høy lønnsomhet skyldes trolig at det er behov for å reinvestere overskuddet i virksomhetens realkapital, mens de tar ut et relativt stort utbytte ved negativ lønnsomhet for å betale formueskatt.

Det er særlig én eiergruppe som skiller seg ut med hensyn til eierskatt. Bedrifter med negativ lønnsomhet og høy kapitalintensitet tar ut relativt store utbytter selv om virksomheten taper penger.

Hva er egentlig eiers inntekt?

Så langt har vi omtalt skatt som andel av eiers selskapsoverskudd i et gitt år, men dette overskuddet gir ikke et fullverdig bilde av hva eierinntekten handler om. Samfunnsøkonomer legger til grunn at inntekt etter skatt (både arbeids- og eierinntekt) definerer grunnlaget for konsummulighet i dag og i fremtiden.  Ettersom en eier kan velge å holde tilbake overskudd i selskapet for å investere og skape konsummulighet senere, må vi ta hensyn til eiers valg over tid når den samlede eierinntekten og eierskatten skal beregnes. Da spiller eksempelvis kapitalslitet i eierens bedrift en viktig rolle fordi deler av overskuddet må benyttes til å dekke inn for slitet. Dette inntektsmålet er lavere enn summen av alle overskudd fra selskapet over hele eierperioden. Vi hevder – under rimelige forutsetninger – at det riktige målet på eierinntekt før skatt kan defineres som summen av utbetalte utbytter og innbetalt selskapsskatt over alle årene som dekkes av eierskapet. Satsen for eierskatt er da gitt ved samlede innbetalte skatter (utbytte, formue og selskap) som andel av eierinntekt før skatt. Dette målet på eierskatt lar seg da sammenligne med skatt på arbeidsinntekt.

Alle eierskatter påvirker insentivene til å investere i norsk næringsliv, men noen har større effekt enn andre 

Samfunnsøkonomer er opptatt av at skatter ikke skal påvirke aktørenes handling i særlig grad, for da benyttes ressursene i samfunnet mindre effektivt. Med lite påvirkning på atferd sier man at skattene er nøytrale. I rapporten går vi gjennom eksisterende empiriske vurderinger av hvorvidt eierskattene påvirker valg mellom konsum og sparing/investering. Vi ser på litteraturen om valg mellom investeringer i Norge eller utlandet, og mellom investering i aksjer/virksomheter eller i rentebærende papirer. Effekten av økte eierskatter på investeringer i norske virksomheter avhenger av en rekke forhold ved både eier og bedrift, men gjennomgående viser både teori og empiri at økte skatter på eierinntekt vrir investeringene bort fra næringsvirksomhet i Norge over til andre plasseringer. Vi viser til tidligere empiriske vurderinger som nokså samstemt fremhever at en krone økning i selskapsskatt gir større negativ effekt på investeringer enn tilsvarende økning i utbytteskatt og formuesskatt.

Les rapporten i sin helhet ved å klikke her
Dette er en justert versjon fra 1. desember 2024.