Vårt høringssvar begrenser seg til den første delen av høringsnotatet, der det foreslås å åpne for såkalt delt virksomhet, dvs. at selskaper innenfor rederiskatteordningen også skal gis adgang til å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen. Slik virksomhet skal underlegges ordinær selskapsbeskatning. Virksomhet som etter gjeldende regler oppfyller vilkårene for skattefritak, vil fortsatt være skattefrie.
NHO er positive til at selskaper innenfor rederiskatteordningen skal få større fleksibilitet ved at fartøyer kan benyttes til aktiviteter som etter dagens regler ikke er tillatt. Forslaget vil også redusere risikoen for ufrivillig uttreden av ordningen. Rederiskatteordningene i flere andre land har allerede en slik fleksibilitet.
Dagens rederiskatteordning innebærer statsstøtte, og ordningen er godkjent av ESA som støtte som er forenlig med EØS-avtalen. Når det skal gjøres endringer i ordningen, må de derfor godkjennes av ESA før regelverket kan tre i kraft. En ordning som er avklart med ESA og følgelig innenfor rammene av statsstøtteregelverket bidrar til forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.
Rederinæringen er internasjonalt svært mobil. Ønsket om å beholde et nasjonalt forankret maritimt miljø ligger til grunn for rederibeskatningen i Norge, i likhet med i andre europeiske skipsfartsnasjoner. EU har gitt egne retningslinjer for vurderingen av støtte til rederier, NHO mener at handlingsrommet som disse føringene gir, må benyttes fullt ut. Rederiskatteordningen er godkjent av ESA som helhet, men de enkelte elementene må samlet sett utnytte spillerommet innenfor helhetsvurderingen.