Har vurdert konsekvenser av ekstra arbeidsgiveravgift

Publisert

BILDE: Under frokostmøtet i Næringslivets Hus i dag, gikk Vista Analyse gjennom det de har kommet til kan bli konsekvensene av den ekstra arbeidsgiveravgiften. Foto: NHO.

På et frokostseminar i M27 i dag, la Vista Analyse frem det de har kommet til er foreløpige konsekvenser av den ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringa innførte for å saldere statsbudsjettet for 2023. For mange er konsekvensene store.

Se Vista Analyse sin foreløpige rapport her

I næringslivet er det en klar oppfatning av at innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften i 2022 var uventet, mangelfullt utredet og ubegrunnet. NHO mener at de negative virkningene gjør at den bør fjernes snarest, ikke stykkevis og delt.

Nå har finansminister Trygve Slagsvold Vedum har sagt at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal tas bort før valget neste år, og NHO-sjef Ole Erik Almlid har tidligere sagt at det er gledelig at regjeringen har varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften fjernes i 2025.

  • Dette styrker tilliten til stabile og forutsigbare rammebetingelser i Norge, sa han.

Må være trygge

Men det er likevel en del avklaringer som bør på plass før vi kan være trygge på at den forsvinner neste år, og før valget. Bedriftene vil nemlig vite hva Vedums lovnad betyr helt konkret. NHO håper at det betyr at den ekstra avgiften er borte fra 1. januar 2025. Mange bedriftene er allerede begynt budsjettarbeidet sitt, og de må vite eksakt hva de skal budsjettere ut fra.

Det har også vært etterlyst hvilke konsekvenser en ekstra arbeidsgiveravgift har og kan påføre den delen av næringslivet som blir hardest rammet. Derfor har flere organisasjoner bedt Vista Analyse om å gjennomføre en studie av avgiften. Organisasjonene bak bestillingen er: Abelia, Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Finans Norge, IKT Norge, Negotia, Nito, NHO, Rif, Spekter, Tekna og Virke.

Hardest rammet

Den foreløpige rapporten til Vista Analyse viser bl.a. at den ekstra avgiften spesielt rammer bedrifter som er medlemmer i Abelia, Finans Norge og Fornybar Norge. Her er mellom 30 og 40 prosent av arbeidsstokken omfattet av den ekstra arbeidsgiveravgiften.

Uforutsigbarhet er uheldig for næringslivet. Når regjeringen i statsbudsjettet for 2023 innførte en ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner som "et situasjonstilpasset tiltak" (nå justert opp til 850 000), påførte det mange bedrifter økte kostnader og stor usikkerhet. Usikkerheten knytter seg til varigheten av "tiltaket" og om det kan komme andre slike "tiltak", en ny avgift eller skatt uten nærmere begrunnelse enn at staten har behov for inntekter.

Konsekvensene

I sin foreløpige rapport, som blei lagt frem på et frokostmøte i dag, pekte Vista Analyse på mulige negative virkninger av den ekstra avgift, blant annet at den fører til at:

  • Lønnsomme prosjekter og virksomheter blir ulønnsomme
  • Arbeidsoppgaver flyttes til utlandet pga. økte kostnader
  • Arbeidstakere erstattes av maskiner og teknologi.
  • Prosjekter og bedrifter som krever høy kompetanse blir ulønnsomme.
  • Arbeidstakere med høy kompetanse erstattes av lavere kompetanse
  • Det private taper i kampen om arbeidskraft opp mot offentlig forvaltning og utlandet.
  • Selv etter at avgiften fjernes, har innføringen bidratt til generell usikkerhet om skattesystemet i Norge. Det er i seg selv svært uheldig for investeringslysten.
  • De slutter seg til Finansdepartementets rådgivende utvalg om finanspolitiske analyser, som anbefaler at den ekstra arbeidsgiveravgiften fjernes snarest.

NHO mener

NHO mener at Regjeringen ikke bare bør, men må slå fast at midlertidige skatteendringer ikke skal brukes til å saldere budsjettene, og at den ekstra avgiften må avvikles snarest.

  • Aktørene i norsk økonomi må kunne legge til grunn stabile og forutsigbare rammevilkår, og at eventuelle skatteendringer må være godt faglig begrunnet, og varsles i god tid, slår Ole Erik Almlid fast.