Haster med skatteendringer for å sikre fremtidens arbeidsplasser

Nina Kraugerud Ertzaas, kommunikasjonsdirektør i NHO stilte spørsmålet: Har kritikken av skattesystemet noe for seg? For å belyse saken deltok Cecilie Laeskogen, daglig leder for Sundvolden Hotell, og Tore Lærdal, styreleder i Lærdal Medical – begge eiere av tradisjonsrike familiebedrifter. 

Uforutsigbarhet rammer bedriftene 

Cecilie Laeskogen, som driver et hotell med 135 ansatte, belyste hvordan uforutsigbarhet og urettferdighet i skattesystemet gjør det vanskelig å planlegge for fremtiden. For Sundvolden Hotell har formuesskatten doblet seg siden 2021. 

– I år skal jeg ut med 3,2 millioner kroner i formuesskatt. Jeg må ha disse pengene klare helt uavhengig av hvordan det ellers går, uttalte Laeskogen. Hun poengterte at dette skaper et konkurransehandicap, ettersom store konkurrenter med utenlandske eiere ikke betaler formuesskatt. Dette er en særnorsk skatt på norske arbeidsplasser, ikke en "rikingskatt". 

Skatteregningen kan utgjøre 70 prosent av overskuddet 

Tore Lærdal leder en global eksportbedrift med 2200 ansatte og et mål om å redde én million liv innen 2030. Selskapets investeringsprogram på syv milliarder kroner er usikkert under dagens rammevilkår. Selv med et solid overskudd, kan den samlede skatteregningen utgjøre mellom 50 og 70 prosent av resultatet – tre ganger så mye som for amerikanske konkurrenter. 

– Dette er ikke bærekraftig. Vi ønsker å være her i Norge, men det blir verre og verre å se hvordan dette skal kunne være bærekraftig, sa Lærdal. 

Ekspertene bekrefter utfordringene 

Økonomene Espen Henriksen (BI) og Ole Andreas Elvik Næss (NHH) bekreftet utfordringene. De understreket at skatt på kapital har økt betydelig, og at den særnorske formuesskatten er et stort problem for familieeide bedrifter der formuen er bundet i driften. 

– En av fordelene med Norge har vært høye, men forutsigbare skatter. Nå har vi fått høye og uforutsigbare skatter, fastslo Henriksen. Økonomene påpekte at formuesskatten fører til dårlig risikodeling, der staten lemper risiko over på bedriftene, og skaper insentiver for å flytte utenlands. Henriksen antydet at et kutt i formuesskatten, i tråd med Lafferkurven, potensielt kunne økt statens inntekter. 

NHOs tydelige budskap 

NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, konkluderte med debattens alvor. NHO-rapporten "Veien til vekst" viser at Norge taper konkurransekraft innen teknologi og innovasjon. 

– Det krever handling, og det gjelder i aller høyeste grad skattesystemet, uttalte Almlid. Han etterlyste et bredt skatteforlik for å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår som gjør det attraktivt å investere, skape og eie bedrifter i Norge.