Foto: NHO/Ane Bjervik
Meklingen i årets mellomoppgjør startet fredag 14. april kl. 10.00. Meklingsfristen utløp klokken 24 lørdag. Meklingen pågår fortsatt søndag formiddag. Partene møtes til mekling etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene 28. mars.
Saken oppdateres løpende
- Det blir krevende dager og hard jobbing, men vi holder fast på troen at vi ved Riksmeklers hjelp skal komme i mål med et oppgjør som er tilpasset den faktiske økonomiske situasjonen i bedriftene. Det er store forskjeller mellom de ulike bransjene, og våre bedrifter har svært ulik lønnsevne. Det må vi ta hensyn til, og dette blir svært viktig for bedriftene i denne meklingen, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Med mindre det er avtalt noe annet er det da to spørsmål det forhandles om. Et generelt lønnstillegg til alle arbeidstakere på overenskomster som omfattes av mellomoppgjøret, og et ekstra tillegg til arbeidstakere på overenskomster som ligger lavt i forhold til industriens gjennomsnitt.
- Vi går inn i meklingen med mål om å finne en løsning, men vi vet at dette kommer til å bli vanskelig. Det siste vi trenger nå, er det et oppgjør som bidrar til ytterligere inflasjon og økt fare for lønns- og prisspiraler, sier Almlid.
Når oppgjøret mellom LO og NHO er ferdig forhandlet, skal NHO - i forståelse med LO - anslå lønnsveksten i NHO-industrien. Dette anslaget gir en norm for etterfølgende oppgjør.
Bedrifter som blir rammet ved streik
I et mellomoppgjør forhandles de fleste avtalene vi har med LO og YS samlet, og det forhandles på hovedorganisasjonsnivå. Samlet forhandles om lag 130 overenskomster med LO og 50 med YS. Det er streikerett også i mellomoppgjør. Avtaler med frittstående forbund og en del bedriftsavtaler samt overenskomstene til Finans Norge omfattes ikke av mellomoppgjørsforhandlingene.
Lønnsdannelsen i Norge bygger på frontfagsmodellen. Denne hviler på to pilarer. For det første at lønnsveksten i frontfaget - industrien - tilpasses lønnsevnen, og deretter at lønnsveksten i andre oppgjør følger lønnsveksten i industrien. Modellen har tjent oss vel. Den har bidratt til likeartet lønnsutvikling for brede grupper over tid, høy sysselsetting og lav ledighet og en stor nok konkurranseutsatt sektor.
- Måten vi forhandler lønn på i Norge, har gjennom flere tiår sikret en god lønnsutvikling for brede grupper, sikret arbeidsplasser og sikret konkurransedyktige bedrifter i Norge. Gjennom vår modell for lønnsdannelsen får ansatte ta del i verdiskapingen i frontfaget – industrien. Det løfter også lønnsveksten for andre grupper. Det er viktig å slå ring om modellen også i krevende tider, sier Almlid.
Les også
