Hva skal vi leve av etter olje og gass?

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland

Atle Rasmussen, regionleder LO Vestland

Denne uken har demonstranter fra Extinction Rebellion demonstrert i Vestland. Vi vil presisere at vi tar sterkt avstand fra metodene til aksjonsgruppen. Samtidig kjenner også svært mange i næringslivet på stor frustrasjon og fortvilelse over manglende handlekraft og tempo i omstillingen av Norge.

Forskere har for lengst slått full alarm om klimaendringene. Verden herjes av stadig mer voldsomme flommer, hetebølger og trusler mot biomangfoldet. Her hjemme ser vi blant annet marine hetebølger og stadig hyppigere ras, skred og flom.

Det er lett å forstå at mange unge er redde og fortvilte og ønsker handlekraft. Vi er enig med aktivistene i at Norges klimamål raskt må fylles med innhold. Men dette handler ikke bare om klima, det handler også om hvordan vi skal omstille Norge for å sikre fremtidige inntekter, arbeidsplasser og konkurransekraft.

Uavhengig av hva man måtte mene om tidspunkt for utfasing av norsk olje- og gassproduksjon; Vi trenger en politisk diskusjon om hvordan skal vi skape og skalere nye grønne næringer i årene fremover.

EU ligger flere hestehoder foran oss i å kutte utslipp. Danmark er i ferd med å lykkes i å nå 70 prosent utslippskutt innen 2030. EU, Kina og en rekke andre land har også en mer helhetlig plan for grønn omstilling. Her hjemme kommer satsingene ofte i bruddstykker.

Ifølge perspektivmeldingen vil anslått produksjon fra norsk sokkel synke bratt fra 2026. Flere verft i leverandørindustrien langs kysten varsler om tomme ordrebøker allerede neste år. Dersom man ikke lykkes med å fylle opp verftene med nye typer oppdrag vil mange miste jobbene sine, blant annet i Sunnhordland. 

Krav til bærekraft og utvikling av grønn industri i andre deler av verden utfordrer norske selskaper. Hos europeiske kunder ser norske bedrifter stadig økende etterspørsel etter lavutslippsprodukter, som for eksempel resirkulert aluminium fra Vestland. De som ikke leverer, risikerer å miste kontrakter til fordel for mer innovative konkurrenter i et tøft verdensmarked.

Havvind er i ferd med å bli en ny stor grønn industri. 800 selskaper, mange med erfaring fra petroleumsnæringen, omsatte i 2023 for 44,6 milliarder kroner inn mot havvindnæringen. Olje- og gass-selskaper og verft her på Vestlandet har nøkkelkompetanse som kan overføres til havvind-produksjon. Statlig samarbeid om havvind er både en investering i tilgang på nødvendig kraft, styrket konkurransekraft og utvikling av arbeidsplasser i industrien og lokalsamfunn. Skal man lykkes videre trengs det langsiktig satsing og jevnlige tildelinger. 

Heldigvis finnes det også viktige grønne prosjekter, blant annet her i Vestland. For eksempel har Boliden Odda utvidet produksjonen av sink med 75 prosent og samtidig redusert utslippene med 15 prosent. Northern Lights i Øygarden vil kunne tilby lagring av CO2 tilsvarende 10 prosent av Norges utslipp fra 2030. På Bømlo leverer Olvondo energieffektive industrivarmepumper til hele verden.

Men vi trenger mer enn enkeltprosjekter. Når Grønn Bok legges frem sammen med Statsbudsjettet i år vil næringslivet følge den med argusøyne. Dette handler ikke om «tilkarring», det handler om kritiske investeringer i fremtiden for å kunne innovere, omlegge og skalere nye løsninger. På samme måte som vi i sin tid bygde opp olje - og gassindustrien.

Flere peker på kjøp av klimakvoter i utlandet som effektivt for å oppnå våre klimaforpliktelser. Det kan være et viktig virkemiddel. Ulempen er at vi da bruker milliarder på andre lands innovasjon og konkurransekraft fremfor vår egen. Vi mener hovedregelen bør være omstilling av nye næringer og arbeidsplasser i Norge. 

Det er på høy tid å gjøre vår tids største omstilling og fremtidig konkurransekraft til et mye viktigere tema i valgkampen. 

Innlegget har stått på trykk i Haugesunds Avis og Fanaposten.