Kronikk: Ikke snakk ned nye næringer

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland

Richard Storevik, leder for Fellesforbundet avdeling 5 i Bergen og omland

Det er mørke skyer i horisonten for norsk leverandørindustri. Ved verftene langs kysten blir det rekordhøy aktivitet utover i 2026. Men allerede neste år ligger det an til tomme ordrebøker og en krevende periode. Dette kan ramme flere lokalsamfunn langs vestlandskysten, som Stord og Haugesund, hardt.

I mange tiår har vi vært vant til stadig lysere og bedre fremtidsutsikter. Nå, i starten av 2026, er vi inne i en svært kompleks tid, preget av geopolitisk uro, krig og handelskonflikter.

Mer enn noensinne er det derfor behov for fremsynt politisk ledelse for å sikre omstilling og innovasjon og evne til å bygge ny norsk konkurransekraft. Samtidig er det urovekkende at flere politikere, på tvers av politiske skillelinjer, fremdeles velger å snakke ned viktige næringer, som havvind, batteri og karbonfangst- og lagring.

Ord som subsidiesluk skygger for fakta; at flere av disse næringene faktisk, på mange områder, er lønnsomme for norsk industri, og i tillegg har stort potensial. Ofte må det statlige midler til i oppstart av nye prosjekter, før teknologien blir ferdig utviklet og lønnsom. Mange glemmer at det også var tilfelle i starten av den norske olje-æraen.

De nye næringene handler om langt mer enn klima. Det handler også om hvordan Norge skal henge med i teknologiutvikling, og sikre utvikling av nye verdikjeder og mer fornybar energi i omstillingen. Dersom vi melder oss av i den globale konkurransen på disse viktige områdene, vil vi også tape terreng til EU, USA og Kina.

Ifølge en fersk rapport fra World Economic Forum er økonomiske konflikter mellom stormakter den største risikoen verden står overfor de neste to årene. På litt lenger sikt (frem mot 2036) er det ventet at ekstreme værhendelser og tap av biologisk mangfold og økosystemkollaps vil være de største risikoene.

Tempoet i global omstilling må økes betydelig. Mens resten av verden investerer stort i fornybar energi, står fornybar-utbyggingen i Norge i praksis på stedet hvil. Mens EU har kuttet utslippene med 37 prosent, har Norge kuttet sine utslipp med under 13 prosent. 

Tomme ordrebøker på norske verft allerede i 2027 burde være høyt på agendaen for norske politikere. Når flere av verftene langs kysten vil gå fra "all time high" til bråstans på kort tid vil det gi store ringvirkninger for lokalsamfunn og et stort antall arbeidere. Verftene er klare for nye oppdrag, men hva skal de fylles med?

Norge har fremdeles et stort potensial for havvind. Og til tross for paradoksal nedsnakking av denne næringen, er den i ferd med å bli stor. I 2024 eksporterte Norge for 60 milliarder innen havvind, ifølge en fersk rapport. Det er stor internasjonal etterspørsel etter norsk kompetanse, og samarbeidet om nordsjø-bassenget blir viktig.

Fremover vil en forutsigbar tildelingsordning og krav om norsk verdiskaping og norske løsninger bli svært viktig. 

Det er også potensial innen batteriproduksjon i Norge. Halvparten av verdens maritime batteriløsninger leveres for eksempel i dag fra Corvus i Bergen, og potensialet i dette markedet er stort.

Innen CO2-fangst og lagring er Northern Lights i Øygarden verdensledende, og anlegget vil få betydelig mer kapasitet og oppskaleres i årene fremover.

I 2026 må det bli helt slutt på å snakke ned ny verdiskaping og nye løsninger. Det handler om hva slags bein vi skal stå på i generasjoner fremover. La oss heller begynne å heie på de som skaper nye næringer, slik vi hyller våre idrettshelter.

Innlegget sto på trykk i Bergens Tidendes papirutgave 11. februar 2026.