Kronikk: Du må betale Bergens nye skatt

Av Monica Mæland (Bergen Næringsråd) og Sondre Olsen (NHO Vestland)

Bergen har mange turister. Det er bra for byen, arbeidsplassene og næringslivet. Mange besøkende kan også skape utfordringer, og det er legitimt å diskutere hvordan slike utfordringer skal løses og finansieres.

Problemet er at overnattingsavgiften treffer helt feil.

Bergen gjør seg dyrere

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn står for 62 prosent av hotellovernattingene i Bergens-regionen. Hele 34 prosent av hotellovernattingene er knyttet til arbeid, kurs og konferanser.

En betydelig del av dem som må betale avgiften, er altså ikke ferieturister, men folk som besøker Bergen i forbindelse med jobb.

Bergen konkurrerer med andre byer om turister, konferanser, arrangementer og arbeidsrelaterte reiser. En overnattingsavgift gjør Bergen dyrere. Når Bergen innfører avgiften mens konkurrenter i Oslo og Gardermoen-området lar være, gir vi oss selv en konkurranseulempe.

Selv Stortinget innser problemet

Da loven om overnattingsavgift ble behandlet i Stortinget, påpekte et bredt flertall i næringskomiteen at ordningen ikke var tilstrekkelig treffsikker. Avgiften rammer overnattingsbedrifter som allerede bidrar til utvikling og tilrettelegging av reisemålene. Flere grupper som kan skape stor belastning på lokalsamfunnene og «reiselivsrelaterte fellesgoder», faller utenfor.

Også regjeringen erkjenner at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom hvem som betaler avgiften og hvem som faktisk belaster fellesgodene. Bergen kommune hadde selv vesentlige innvendinger mot innretningen av avgiften under lovarbeidet.

Tre enkle spørsmål

Før Bergen kommune vedtar en ny avgift, bør byrådet kunne svare på tre enkle spørsmål:

• Hvilke konkrete problemer skaper turisttrafikken i Bergen?
• Hvilke merkostnader påfører den kommunen?
• Hvorfor kan ikke disse kostnadene finansieres på andre og mer treffsikre måter?

Så langt er nemlig disse spørsmålene ubesvart.

At turister bruker kommunal infrastruktur og offentlige tjenester, er ikke i seg selv en tilstrekkelig begrunnelse for en ny avgift. Kommunen må dokumentere hvilke merkostnader turisttrafikken faktisk skaper, og hvilke nye tiltak som er nødvendige.

Ordinære kommunale oppgaver må ikke omdefineres til «reiselivsrelaterte fellesgoder» for å finansieres gjennom en ny avgift.

Bergen Næringsråd mener kommunen må kartlegge problemene før den bestemmer hvordan de skal finansieres. Der turisttrafikken skaper konkrete merkostnader, bør kommunen undersøke om direkte brukerbetaling og andre målrettede løsninger er mer hensiktsmessige.

Bergen skal være en by som ønsker besøkende velkommen. Turistene skaper arbeidsplasser, inntekter og liv i byen. Men utfordringene som følger med mange besøkende, må løses med tiltak som faktisk treffer.

Det gjør ikke overnattingsavgiften. Derfor må Bergen kommune si nei til å innføre den.