Så var det på ´an igjen
Med prosessen Statnett legger opp til, vil ikke den svært viktige kraftlinjen mellom Samnanger og Øygarden være ferdig bygget før om 10 år – i 2036.
Med prosessen Statnett legger opp til, vil ikke den svært viktige kraftlinjen mellom Samnanger og Øygarden være ferdig bygget før om 10 år – i 2036.
Sondre Olsen, fungerende regiondirektør NHO Vestland
Monica Mæland, administrerende direktør Bergen Næringsråd
Det er til å bli matt av! Linjen burde vært bygget i går.
Næringslivet i Vestland mangler kraft. Behovet for å oppgradere strømnettet i bergensregionen er udiskutabelt. Blant annet hindrer mangel på nettkapasitet grønn omstilling i sjømatnæringen, industrien og transportbransjen.
Nylig la Statnett frem en ny utredning om traséalternativer for en ny, sårt tiltrengt og etterlengtet kraftlinje mellom Samnanger og Øygarden.
Det har vært store protester mot bygging av nye linjer gjennom Nordhordland, og Statnett har derfor utredet to ulike traseer lengre sør. Nå er konklusjonen klar: Statnett anbefaler å ikke gå videre med de sørligere alternativene, blant annet fordi de vil bli teknisk svært krevende. Risikoen for å måtte rive boliger i etablerte bo-områder er også stor.
Vi legger oss ikke bort i avgjørelsen om hvor det er best å plassere en ny kraftlinje. Men en ting er sikkert: Ny kraftlinje må på plass nå! Tidsbruken er svært uheldig. Næringslivet har ikke råd til flere omkamper og endeløse trasé-diskusjoner.
Nå kan man enten gjøre som kraftmotstandere; hevde at bedriftene overdriver behovet for mer kraft. Eller vi kan høre på bedriftene selv, som erfarer at mangel på kraft er et direkte hinder for ny næringsutvikling.
I Nord-Norge har Statnett innført midlertidig stans i reservasjoner av nettkapasitet for nytt forbruk over 5 MW nord for Svartisen, noe som skaper en kritisk situasjon for industriutvikling. Dette kan i verste fall også bli situasjonen her i Vestland. Regjeringen må nå ta grep for å sikre fortgang i konsesjonsprosessene:
Mangel på fornybar kraft hindrer næringsutvikling. Dette kan bli konsekvensene for næringslivet:
I tillegg kommer risiko for svekket forsyningssikkerhet og høyere strømpriser.
Ja, det er behov for energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverk, men dette er langt fra tilstrekkelig. Europa er i gang med en omfattende utbygging og modernisering av kraftsystemet. Det gjør de ikke uten grunn. Økt elektrifisering av industri og transport er noe av det som driver behovet opp. Her i Vestland står vi fast i endeløse trasé-diskusjoner.
Stillstanden i arbeidet med å bygge ut kraftnettet kan føre til at investeringer som kunne og burde vært gjort i Vestland heller går til andre land. Det vil få stor betydning for ansatte i privat næringsliv. Så mye som 66 prosent av alle sysselsatte i Vestland jobber i private virksomheter.
Vestland kan ikke leve av flere utgreiinger og nye runder om trasévalg. Behovet er ferdig utredet, konsekvensene er kjent og tiden går. Vestland trenger mer kraft og bedre nettkapasitet, og vi trenger det nå.
Vi trenger en tydelig avgjørelse og en forpliktende fremdriftsplan. Statlige og regionale myndigheter må samle seg om et trasévalg og sørge for at byggingen kommer i gang uten nye forsinkelser.
Innlegget har stått på trykk i Nordhordland.