Innlegg: Skal Vestland bli museum?

Av Sondre Olsen (regiondirektør NHO Vestland), Ingrid Lundamo (Sjømat Norge), Bjørn Lødemel (Sogn og Fjordane næringsråd), Petter Sortland (ordfører Høyanger), Christian Sønstlien (ordfører Årdal), May-Lynn Osland (ordfører Gulen), Roy Egil Stadheim (ordfører Vik), Kjell Bøe Bjørgum (ordfører Aurland), Audun Mo (ordfører Lærdal), Kjell Eide (ordfører Hyllestad)

Statsforvalteren i Vestland foreslår å verne hele Sognefjorden. Planen har fått overraskende lite allmenn oppmerksomhet, selv om den vil få store konsekvenser for næringsutvikling i alle kommunene rundt fjorden.

I praksis er dette en stor mistillit fra Regjeringen til kommunene rundt Sognefjorden. I stedet for å stole på at kommunene vil forvalte egne arealer på en fornuftig måte, vil de gjøre omtrent alle fremtidige endringer avhengig av dispensasjon fra Statsforvalteren. Det vil som vi vet bli svært krevende å få.

Sognefjorden vernes allerede – på mange måter. Det foreslåtte marine verneområdet grenser til 15 naturreservater og overlapper med tre landskapsvernområder. I 2003 fikk indre del av fjorden status som nasjonal laksefjord, og med det fulgte strenge miljøkrav for oppdrett.

I tillegg sørger vannforskriften, forurensingsloven og naturmangfoldsloven til å beskytte natur og miljø. Plan- og bygningsloven sikrer også at hensynet til natur og miljø blir vurdert før ny virksomhet tillates.

Sognefjorden er ikke den eneste fjorden som omfattes av marint vern, men forslaget er uvanlig stort og omfatter det meste av fjordsystemet.

Før et så omfattende vern innføres, må myndighetene i alle fall dokumentere hvilke naturverdier som ikke blir godt nok ivaretatt i dag, og hvilke konkrete miljøproblemer vernet skal løse.

Ti kommuner blir berørt av et eventuelt vern. Den nye foreslåtte planen vil virke som et lokk over hele fjorden. Den vil stanse innovasjon, teknologiutvikling og naturlig næringsutvikling.

Sogn produserer i dag mer kraft enn regionen bruker, og står for rundt ti prosent av vannkraften i Norge. Da burde vi benyttet sjansen til å skape flere arbeidsplasser der kraften faktisk blir produsert. Alternativet er å bygge ned mer natur, for å få fraktet strømmen til arbeidsplasser andre steder i landet.

Sognefjorden har i dag også 29 akvakulturanlegg som eksporterer fisk til hele verden. I tillegg er det åtte aktive industrivirksomheter rundt fjorden, og viktige havner og samferdselsårer.

En verneplan vil stenge døren for utvidelser og ny virksomhet. Det betyr at investeringer og arbeidsplasser vil bli lagt til andre fjorder.

For industrien vil det bli praktisk umulig å etablere nye næringskaier eller utvidelser som krever arbeid under vannflaten. For reiselivet blir sjøbasert turisme vesentlig vanskeligere. Selv landbruket langs fjorden vil få strengere miljøkrav som følge av verneplanen. Lokaldemokratiet blir fullstendig tilsidesatt.

Verktøyene vi allerede har for vern av Sognefjorden fungerer bra. De beskytter miljøet, samtidig som de åpner for forsvarlig næringsutvikling der det lar seg gjøre på en fornuftig måte.

Dette handler om mer enn en enkelt verneplan. Det handler om i hvilken grad man skal gjøre en så stor del av Vestland til et museum, uten mulighet for videre næringsutvikling.

Forslaget gjelder 1003 kvadratkilometer sjøareal i ti kommuner. Hvorfor ramme hele Sognefjorden når eksisterende regler allerede beskytter naturen?

Før man vedtar vern må det gjøres en full vurdering av konsekvensene for bosetting, arbeidsplasser og regional utvikling. Kommunene rundt fjorden må selv få ta stilling til hva slags næringsliv og satsinger de vil ha de neste tiårene.

Sognefjorden trenger investeringer og arbeidsplasser som gjør det mulig å bo i distriktet, ikke unødvendige og meningsløse begrensninger.

 Innlegget har stått på trykk i Bergens Tidende.