Vi trenger en ærlig kraftdebatt

Sondre Olsen, regiondirektør NHO Vestland

Atle Rasmussen, regionleder LO Vestland

Regjeringen har varslet omfattende tiltak for å få fart på utbyggingen av kraft og strømnett. Kortere saksbehandlingstid og kutt i byråkrati skal gi oss mer strøm raskere.

Regjeringens grep er gode, etterlengtede og helt nødvendige. Men samtidig bare ett skritt i riktig retning. For vi trenger samtidig en ærlig kraftdebatt.

Frem til 2021 ble det bygget ut mye kraft. Siden har det falt dramatisk, og ikke holdt tritt med behovet. Nå er situasjonen akutt. I store deler av Vestland er det i praksis også full stans for nye tilknytninger over 5 MW, som følge av manglende transmisjonsnett. Det betyr at næringsutvikling blir satt på vent.

I et fylke med kraftkrevende industri, sjømatnæring, maritim virksomhet og store muligheter for nye grønne verdikjeder, er dette alvorlig. Uten kraft og nett i tide velger bedrifter å investere andre steder, og arbeidsplasser kan forsvinne ut av regionen.

Den folkelige motstanden mot blant annet vindkraft har fått kommune etter kommune til å sette foten ned for utbyggingsprosjekter. Ett av regjeringens nye tiltak er blant annet å sørge for at kommunene får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag.

Vårt håp er at dette kan føre til at flere kommuner vil ta mer veloverveide beslutninger fremover, enten de havner på ja eller nei til utbygging. Vi må ha gode diskusjoner om naturinngrep og hvordan man kan bygge ut på mest mulig skånsom måte. Men det må også bli slutt på å late som at kraftmangel ikke får konsekvenser. For det ser vi allerede.

Kraftmangel i Vestland er ikke et fjernt fremtidsscenario. Vi er midt oppe i det. Det handler om at bedrifter ikke får koble seg på strømnettet. Det handler om at industriutvikling settes på vent. Det handler om at arbeidsplasser går tapt og kommuner går glipp av sårt tiltrengte inntekter. Og det handler om at klimakutt blir dyrere og vanskeligere å realisere.

Vestland står overfor en varslet og dramatisk kraft- og nettutfordring. Nye, urovekkende tall fra Volt Power Analytics viser hvor raskt den norske kraftbalansen kan svekkes. Norge hadde et rekordstort kraftoverskudd på rundt 23 TWh i 2025. Volt forventer at overskuddet kan falle til rundt seks TWh allerede i 2027, og anslår kraftunderskudd om rundt fem år.

Også NVE venter et betydelig redusert kraftoverskudd. Det sier også sitt når Statkraft går ut mot norske politikere og roper varsko om manglende kraftutbygging.

Regjeringens tiltak er nødvendige. Men vi trenger at de merkes raskt.

Skal kommunepolitikerne ha ansvaret for norsk kraftutbygging, må de også ta det ansvaret. Da handler det om å stå i konfliktene, prioritere hardere og sørge for at nødvendige prosjekter faktisk blir bygget.

Regjeringens krafttiltak ventes først å ha full effekt mot slutten av denne stortingsperioden og videre inn på 2030-tallet. Det er for sent for prosjekter som allerede står i kø.

I Bergensregionen beskriver Statnett dagens strømnett som fullbooket for større forbruk. BKK har registrert etterspørsel på rundt 1700 MW i regionen. Den planlagte nye 420 kV-forbindelsen mellom Samnanger og Øygarden vil gi sårt tiltrengt ny effekt på inntil 1000 MW.

Når Statnett og NVE skal prioritere «de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet», må Samnanger–Øygarden være blant dem. Vi trenger en forpliktende fremdriftsplan, færre omkamper og beslutninger som holder tempo.

Samtidig må det bygges ut mer kraft. Vestland har regulerbar vannkraft, eksportindustri, maritime miljøer, sjømatnæring, energi-kompetanse og store muligheter innen nye grønne verdikjeder. Men fortrinnene svekkes hvis kraftsystemet ikke leverer.

Bedrifter og arbeidstakere i Vestland er klare til å bidra til omstilling, industriutvikling og klimakutt. Men de trenger tilgang på kraft og nett når investeringene skal tas – ikke om ti år.

Innlegget har stått på trykk i Haugesunds Avis, Sogn Avis, Porten.no, Bømlonytt, Hordaland Folkeblad, Firdaposten, Firda Tidend og Fjordabladet.