Næringslivet i Agder
Sørlandet står foran helt unike muligheter: Batterifabrikk, havvind, hydrogen og biodrivstoff er bare noen av de grønne vekstdriverne vår landsdel skal utvikle.
Sørlandet står foran helt unike muligheter: Batterifabrikk, havvind, hydrogen og biodrivstoff er bare noen av de grønne vekstdriverne vår landsdel skal utvikle.
Næringslivet i regionen er preget av sterke klynger. De to største næringsklyngene er GCE NODE (leverandørbedrifter til olje- og gassektoren) og Eyde-nettverket (prosessindustribedrifter). NODE har status som GCE (Global Centre of Expertise), mens Eyde-klyngen har status som NCE (Norwegian Center of Expertise). Andre viktige klynger er Visit Sørlandet (reiseliv), IT-klyngen Digin og klyngeutviklingsprosjektet Tre på Agder med mål om å styrke verdikjeden for tre.
Reiselivsnæringen har rike tradisjoner i Agder-fylkene og representerer en viktig verdiskaper i regionen. Dyreparken i Kristiansand har i mange år vært blant Norges aller mest besøkte reiselivsattraksjoner og årlig tiltrekker parken 1 million gjester. Reiselivet i Agder-fylkene kan by på noen av de aller mest attraktive sommeropplevelsene i Norge, men også unike ski- og turmuligheter vinterstid.
I tillegg byr landsdelen på et mangfold av opplevelsesbedrifter og festivaler som hvert eneste år setter regionen på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Noen av de mest kjente begivenhetsattraksjonene er Arendalsuka, Canal Street, Trebåtfestivalen i Risør og Palmesus i Kristiansand.
Agder er en del av den todelte økonomien som har vokst frem i Norge. I kjølvannet av oljeprisfallet i 2014/2015, oppstod det nye utfordringer for viktige deler av levereandørindustrien i regionen. Betydelig nedbemanning i flere av de største bedriftene innebærer nye utfordringer for arbeidsmarkedet i landsdelen, og det er knyttet usikkerhet til hvilken effekt dette over tid vil ha når det gjelder utviklingen av verdiskapningen i regionen.
Agder Energi er en sentral aktør i norsk energiproduksjon og nærheten til Europa kan innebære betydelige vekstmuligheter for fornybar kraftproduksjon i årene fremover. Kombinasjonen av tilgang til grønn energi og nærhet til Europa, har også skapt grunnlag for å utrede muligheten for etableringen av såkalte "grønne datasentre" i regionen. Skal dette lykkes, er man imidlertid blant annet avhengig av å få bygd infrastruktur i form av nye fiberkabler.
Næringsstrukturen bærer ellers preg av stor variasjon som omfatter alt fra et nettverk av små, familieeide bedrifter til store industribedrifter som i stor grad har utenlandsk eierskap. Kristiansand-regionen har markert seg som en viktig vekstkraft i landsdelen. De kystnære områdene på strekningen fra Arendal til Mandal har opplevd betydelig vekst, mens indre deler av Agder har hatt en svakere utvikling enn gjennomsnittet i regionen. Det er også særlige utfordringer lengst vest i Vest-Agder og øst i Aust-Agder.
Agder, og da først og fremst Vest-Agder, har gjennom mange år vært en av de største eksportregionene i Norge.
For at Sørlandsbedriftene skal kunne være ledende på sine områder og opprettholde sine markedsandeler nasjonalt og internasjonalt, stilles det høye krav til innovasjon og nyskaping. Et internasjonalt rettet næringsliv i landsdelen fordrer at bedriftene er innovative og ledende på sine felt.
Tettere samarbeid mellom næringslivet i regionen og Universitetet i Agder er et sentralt strategisk grep i denne sammenhengen. Etter etableringen av UiA i 2007 har samhandlingen blitt bedre, men det er fortsatt et typisk trekk ved næringslivet på Sørlandet at mye FOU-aktivitet skjer internt, og i liten grad i samarbeid med nasjonale eller internasjonale FOU-institusjoner.
Agder har utmerket seg gjennom flere år som en grűnderregion med et stort antall nyetableringer, men antallet har vært fallende de siste årene.