Endringer i arbeidsmiljøloven om psykososialt arbeidsmiljø

5. juni vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Et grunnleggende krav i norsk arbeidsliv er at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra både fysiske og psykososiale faktorer. Mens kravene til det fysiske arbeidsmiljøet er godt utdypet i regelverket, har det tradisjonelt vært mindre søkelys på psykososiale forhold. 

Den ferske lovendringen tar sikte på å gi bedre veiledning og større bevissthet om hva virksomhetene skal jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. 

Slik endres loven 

Dette inntas i arbeidsmiljøloven § 4-3: 

(1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. 

(2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet 

a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet 

b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker 

c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet 

d. støtte og hjelp i arbeidet. 

– De nye bestemmelsene er ikke ment å innebære noen endring av gjeldende rett, det er forarbeidende tydelig på.  Hva som vil være "motstridende krav", "arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse", må etter vårt syn forstås ut fra en objektiv standard, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom. 

Arbeidsgiverne lyttet til 

Sammen med de andre arbeidsgiverorganisasjonene har NHO engasjert seg tungt i å løfte opp arbeidsgiverperspektivet i arbeidet med lovendringene. 

– I arbeidet opp mot myndighetene har vi vært opptatt av å hindre regler som bidrar til en individualisering av arbeidsmiljøet og økt konfliktnivå. Det er vanskelig å gå gjennom et arbeidsliv uten å måtte håndtere noen vanskelige situasjoner, og det må være bevissthet rundt hvilket ansvar som pålegges arbeidsgiver. Vi har heller ikke overdreven tro på hva lov kan bidra med på dette området, og har påpekt at bedre og mer målrettet veiledning er et viktigere tiltak, sier Melsom og legger til: 

– Vi er glade for at mange av innspillene er lyttet til, og at endringen er blitt langt bedre enn det som opprinnelig var foreslått i høringen. 

Hva nå? 

• Det er ikke avklart når lovendringen trer i kraft. NHO vil legge ut informasjon om dette så snart det er vedtatt.   
• Arbeidet med en forskrift om psykososialt arbeidsmiljø forventes nå å bli tatt opp igjen av Arbeidstilsynet, i dialog med partene. Utkast til slik forskrift ble sendt på høring sammen med lovforslaget i 2024. Se NHOs innspill i høringssvaret over.
• Arbeidstilsynet jobber også med å utarbeide en ny veileder om psykososialt arbeidsmiljø, i samarbeid med NHO og de andre arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. 

Se høringen fra Arbeidstilsynet her. 

Se NHOs høringsinnspill her.  

Se felles innspill fra arbeidsgiversiden til arbeids- og sosialkomiteen her.