Regjeringen har sendt på høring et forslag om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Målet er at endringene skal bidra til å få ned det høye sykefraværet i Norge.
Forslaget til regjeringen dreier seg om følgende:
- Konkretisere at arbeidstakers medvirkningsplikt også kan innebære en plikt til å ta annet arbeid enn det som følger av arbeidsavtalen midlertidig.
- Presisere at sykmeldte skal delta i arbeidsrelatert aktivitet så langt det er mulig.
- Presisere at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne også kan omfatte varige tiltak.
- Fremskynde fristen for å sende oppfølgingsplan til NAV til etter fire ukers sykefravær.
– Overordnet støtter vi i NHO målet med å få flere raskere tilbake i arbeid ved å tydeliggjøre roller og ansvar i sykefraværsoppfølgingen. Et velfungerende og forutsigbart regelverk for oppfølging av sykmeldte er avgjørende for å sikre bedriftenes behov for arbeidskraft og arbeidstakernes mulighet til å forbli i arbeidslivet, sier direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom – og legger til:
– Når det gjelder en lovregulering av at tilretteleggingsplikten også omfatter varig tilrettelegging, er det noe vi ikke støtter og som vi har gitt tilbakemelding om til regjeringen i vårt høringssvar. Hvor langt tilretteleggingsplikten går må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering. Vi mener tilretteleggingsplikten bør klargjøres i en veileder fremfor gjennom lovendring.
Dersom det blir flertall for endringene i lovteksten, hva betyr det for arbeidsgivere?
– NHO håper at forslaget om å tydeliggjøre arbeidstakers medvirkningsplikt vil gjøre det enklere for arbeidsgivere å tilrettelegge, sier Melsom.
Mange arbeidsgivere opplever i dag at det kan være vanskelig å gjennomføre tilrettelegging fordi de blant annet ikke får tilstrekkelig informasjon om arbeidstakers arbeidsevne. Melsom understreker at forslaget ikke innebærer at arbeidsgivere blir pålagt en mer vidtrekkende plikt til å tilrettelegge varig. Vurderingen av hvor varig en bedrift skal tilrettelegge er sammensatt, og må blant annet sees opp mot hvor egnet tiltaket er, kostnadene ved tiltaket, og i hvilken grad tilretteleggingstiltaket går ut over andre arbeidstakere.
– Vi håper regjeringen ser at det er uheldig å trekke frem enkeltmomenter i lovteksten slik forslaget legger opp til, men det er samtidig viktig å ikke gjøre dette lovforslaget større enn det er ment å være, avslutter Melsom.