Arbeidsmiljøloven kan endres: Hva betyr det for arbeidsgiverne?

Publisert

Regjeringen vil tydeliggjøre ansattes medvirkningsplikt og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i loven. – Det er snakk om en klargjøring og ingen endring i gjeldende rett, forklarer Nina Melsom i NHO.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Målet er at endringene skal bidra til å få ned det høye sykefraværet i Norge.

Forslaget til regjeringen dreier seg om følgende: 

  • Konkretisere at arbeidstakers medvirkningsplikt også kan innebære en plikt til å ta annet arbeid enn det som følger av arbeidsavtalen midlertidig. 
  • Presisere at sykmeldte skal delta i arbeidsrelatert aktivitet så langt det er mulig. 
  • Presisere at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne også kan omfatte varige tiltak. 
  • Fremskynde fristen for å sende oppfølgingsplan til NAV til etter fire ukers sykefravær. 

– Overordnet støtter vi i NHO målet med å få flere raskere tilbake i arbeid ved å tydeliggjøre roller og ansvar i sykefraværsoppfølgingen. Et velfungerende og forutsigbart regelverk for oppfølging av sykmeldte er avgjørende for å sikre bedriftenes behov for arbeidskraft og arbeidstakernes mulighet til å forbli i arbeidslivet, sier direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom – og legger til: 

– Når det gjelder en lovregulering av at tilretteleggingsplikten også omfatter varig tilrettelegging, er det noe vi ikke støtter og som vi har gitt tilbakemelding om til regjeringen i vårt høringssvar. Hvor langt tilretteleggingsplikten går må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering. Vi mener tilretteleggingsplikten bør klargjøres i en veileder fremfor gjennom lovendring. 

Dersom det blir flertall for endringene i lovteksten, hva betyr det for arbeidsgivere? 

–  NHO håper at forslaget om å tydeliggjøre arbeidstakers medvirkningsplikt vil gjøre det enklere for arbeidsgivere å tilrettelegge, sier Melsom.  

Mange arbeidsgivere opplever i dag at det kan være vanskelig å gjennomføre tilrettelegging fordi de blant annet ikke får tilstrekkelig informasjon om arbeidstakers arbeidsevne. Melsom understreker at forslaget ikke innebærer at arbeidsgivere blir pålagt en mer vidtrekkende plikt til å tilrettelegge varig. Vurderingen av hvor varig en bedrift skal tilrettelegge er sammensatt, og må blant annet sees opp mot hvor egnet tiltaket er, kostnadene ved tiltaket, og i hvilken grad tilretteleggingstiltaket går ut over andre arbeidstakere. 

– Vi håper regjeringen ser at det er uheldig å trekke frem enkeltmomenter i lovteksten slik forslaget legger opp til, men det er samtidig viktig å ikke gjøre dette lovforslaget større enn det er ment å være, avslutter Melsom.