I Norge får deltidsansatte vanlig timelønn for mertid, og overtidsbetaling når de jobber mer enn en heltidsstilling. Etter to avgjørelser i EU-domstolen i høst, har imidlertid arbeidstakersiden i Norge tatt til orde for at deltidsansatte bør få overtidsbetalt fra første time. Denne uken ga Søndre Østfold tingrett en deltidsansatt medhold i dette.
– Vi i NHO registrerer dommen og vil følge med på om den blir anket videre, sier direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom – og legger til:
– Saken illustrerer samtidig hvor spesielle utslag vi kan få i norsk arbeidsliv, dersom dette blir stående: En arbeidstaker kan altså takke nei til tilbud om full stilling, for deretter å etterspørre ekstravakter som det kreves overtidsbetaling for. Det gir svært urimelige utslag, og påvirker norsk arbeidsliv i negativ retning. Nå kan vi gå fra en heltids- til en deltidskultur.
Blir dommen stående, er NHO bekymret for flere uheldige virkninger:
- Overtidsbetaling til deltidsansatte fra første time vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid. Det er stikk i strid med hva partene i norsk arbeidsliv har vært enige om i årevis - at normen og målet er hele, fulle stillinger.
- Ansatte kan få ulik lønn for samme arbeidsmengde. Det kan skape mer uro på norske arbeidsplasser.
- Hvis flere krever deltidsstilling, vil vi kunne få en mer fragmentert og mindre stabil bemanning. Arbeidsgivere må trolig begrense tilbudet om mertid, fordi det blir for dyrt.
- Overtidsbetaling til deltidsansatte fra første time vil få betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det vil påføre både offentlig- og privat sektor milliarder i økte kostnader.
Regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal se på sakskomplekset. Det er regjeringen og Stortinget som er ansvarlig for arbeidsmiljøloven. For å finne hensiktsmessige løsninger, som også bidrar til å skape ro på den enkelte arbeidsplass, er det viktig med god trepartsdialog. Vi mener det nå haster å finne gode løsninger.
I påvente av regjeringens og arbeidsgruppens avklaringer, og som konsekvens av dommen i tingretten, formidler avdelingsdirektør for juridisk avdeling i NHO, Alexander Cascio, følgende råd til medlemsbedrifter:
- Bedrifter som har behov for å redusere risiko for etterbetalingskrav, bør ikke tilby ekstravakter/merarbeid til deltidsansatte. Uforutsette behov for ekstra arbeidskraft kan isteden dekkes opp på andre måter. Fordi merarbeid/overtid etter loven kun skal benyttes der det «foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det», vil vilkårene for midlertidig ansettelse normalt være oppfylt i en situasjon der det ville vært aktuelt å benytte merarbeid/overtid. Følgende alternativer kan derfor være aktuelle:
- Benytte tilkallingsvikarer som ikke har noe fast arbeidsforhold i bedriften. Du finner mal for tilkallingsvikarer her.
- Benytte innleie fra bemanningsforetak, i tilfeller der behovet for arbeidskraft skyldes fravær hos en annen ansatt
- Der bedriften likevel velger å tilby deltidsansatte ekstravakter/merarbeid, anbefales det å inngå en særskilt arbeidsavtale med arbeidstakeren for den aktuelle vakten. Dette kan bidra til å redusere risikoen. Malen for tilkallingsvikarer kan benyttes.
- Vi minner samtidig om at alle faste ansatte skal ha en stillingsprosent som tilsvarer det reelle stillingsomfanget. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-9 (1).
Hva med deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter?
Fortrinnsretten til ekstravakter etter arbeidsmiljøloven § 14-3 (2) gjelder ikke når dette innebærer vesentlige ulemper for virksomheten. Det er presisert i forarbeidene til loven (Prop.133 L (2021–2022) s. 30) at arbeidsgiver ikke har plikt til å tilby vakter som utløser overtid etter lov eller tariffavtale. Legger man tingrettens konklusjon til grunn, vil deltidsansatte i så fall ikke ha fortrinnsrett til ekstravakter.
Hva med eventuelle erstatningssøksmål?
Mye gjenstår før disse spørsmålene har en endelig rettslig avklaring. Men etter NHOs syn er det ikke gitt at den enkelte bedrift skal sitte igjen med det endelige ansvaret for en eventuell idømt erstatning, dersom det skulle bli utfallet. Det er staten som har ansvar for at arbeidsmiljøloven er i samsvar med Norges forpliktelser etter direktivene. NHO vil derfor også vurdere statens ansvar i den sammenheng.
- NHO inviterer til webinar for medlemmer førstkommende mandag. Meld deg på her.
- Dersom du har spørsmål, kan du ta kontakt med din landsforening.
