Dersom norske domstoler konkluderer med at Norges regler for overtidsbetaling av deltidsansatte er i strid med EU-retten og bedrifter får betalingsansvar, er det aktuelt for NHO å fremme krav om erstatning mot staten.
– Det er statens ansvar at norsk lov er i overenstemmelse med EU-retten. Dersom den ikke er det, er det staten som må ta kostnaden – ikke bedrifter som har forholdt seg til arbeidsmiljølovens reguleringer, sier direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom.
Hun understreker at de rettslige spørsmålene ikke er avgjort i rettssystemet. Grunnet påtrykket fra arbeidstakersiden, ser NHO seg likevel nødt til å sende varsel til regjeringen om mulig søksmål. Torsdag 28. mai har NHO sendt brev til regjeringen.
– NHO mener dagens norske regelverk er i samsvar med EØS-retten, slik også staten argumenterte for da sakene ble behandlet for EU-domstolen. Samtidig konstaterer vi at det den siste tiden er varslet flere krav og reist søksmål mot våre medlemsbedrifter med krav om erstatning og etterbetaling. Det er derfor viktig for oss, på vegne av våre medlemmer, å være tydelig på hvem som har ansvaret for at norsk lov ikke er EØS-stridig; det er myndighetene, sier Melsom.
I Norge får deltidsansatte vanlig timelønn for mertid, og overtidsbetaling når de jobber mer enn en heltidsstilling. Etter to avgjørelser i EU-domstolen, har imidlertid arbeidstakersiden i Norge tatt til orde for at deltidsansatte bør få overtidsbetalt fra første time.
Regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe med frist 1.september 2026 som skal se på sakskomplekset. Men, inntil nødvendige avklaringer foreligger fra både regjeringen og arbeidsgruppen, har NHO sett seg nødt til å gå ut med råd til våre medlemsbedrifter. Rådene er å ikke tilby ekstravakter/merarbeid til deltidsansatte eller inngå særskilte arbeidsavtaler for den aktuelle vakten i de tilfeller hvor en likevel velger å tilby deltidsansatte ekstravakter/deltidsarbeid.
