Den norske arbeidslivsmodellen er kjennetegnet av høy organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere. Det har bidratt til et velfungerende trepartssamarbeid, som i tur har gitt stabile rammer, tilstrekkelig god konkurranseevne for norsk økonomi og effektiv konflikthåndtering. For å skape jobber, er samarbeidet som skjer på bedriftene hver dag noe av det viktigste vi har – og det må videreutvikles. I lys av digitalisering, det grønne skiftet, nye kompetansekrav og økt usikkerhet, er evnen til å finne gode lokale løsninger en nøkkel for å få til omstilling, skape verdier og arbeidsplasser.
Ni av ti NHO-bedrifter er helt eller delvis enige i at samarbeidet mellom tillitsvalgte og bedriftens ledelse er positivt for virksomheten. (NHOs Arbeidsmiljøbarometer 2024). Bedriftene peker blant annet på at samarbeidet gjør at bedriften jobber godt med forebyggende arbeidsmiljøarbeid, omstilling og endringsprosesser, samt sykefravær.
Det norske trepartssamarbeidet er helt unik i internasjonal sammenheng
Et velorganisert arbeidsliv med jevnbyrdige maktforhold mellom partene, tariffavtaler og sentrale forhandlinger har lagt fundamentet for en samordnet lønnsdannelse som har bidratt til små forskjeller og sikret at norske bedrifter har en tilstrekkelig god kostnadsmessig konkurranseevne mot utlandet.
Lønnsdannelsen er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Gjennom frontfagsmodellen har partene tatt ansvar for at lønnsdannelsen tilpasses det som internasjonalt konkurranseutsatt næringsliv kan leve med over tid. Koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen kan bidra til å holde arbeidsledigheten lav på varig basis.
Partene i arbeidslivet samarbeider også om å finne løsninger for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Eksempler på dette er tiltak for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen), sikre nok kraft til klimaomstilling og grønne satsinger i næringslivet (Kraftløftet) og tiltak som ble satt i verk for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere under korona-pandemien.
Den viktige organisasjonsgraden
Historisk har organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet vært høy, og den er, sammenliknet med land utenfor Norden, fortsatt svært høy.
Organisasjonsgraden blant arbeidsgivere har økt de siste årene og var i 2024 på 75 prosent. (FAFO). Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden angis med utgangspunkt i antall sysselsatte i de organiserte virksomhetene. Tariffavtaledekning er også en viktig indikator for det kollektive partsforholdet. I NHO er avtaledekningen blant medlemsbedriftene på 74 prosent, målt som ansatte i virksomheter med tariffavtale i prosent av ansatte i alle medlemsvirksomheter. (NOU 2025: 4. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025).
Organisasjonsgraden blant arbeidstakerne har vært stabil på rundt 50 prosent de siste årene, og lå i 2024 på 52, 1%. (Fafo). Det er samtidig store forskjeller mellom offentlig og privat sektor og mellom bransjer. I privat sektor totalt er organisasjonsgraden rett under 40 prosent, mens om lag 47 prosent av arbeidstakerne i privat sektor jobber i en bedrift med tariffavtale.
I enkelte bransjer som har opplevd stor arbeidsinnvandring kan innvandringen ha hatt en effekt på organisasjonsgraden. I noen bransjer med lav organisasjonsgrad, er arbeidsinnvandrere lavere organisert enn norskfødte i samme bransje, men det er en økning i organisasjonsgrad med botid. Innvandrere med 10 års botid og mer skiller seg ikke vesentlig ut fra gjennomsnittet for organisasjonsgrad i det norske arbeidsmarkedet. (NOU 2022: 18. Mellom mobilitet og migrasjon. Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv).
Unge arbeidstakere er også sjeldnere medlem av en fagforening sammenlignet med eldre arbeidstakere. I privat sektor er organisasjonsgraden høyest blant arbeidstakere på 55 år og mer. (Fafo 2024:5- Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2022).
Endringer i næringsstruktur kan også ha innvirkning på organisasjonsgraden. NHO har sett på hvordan næringsstrukturen ser ut til å utvikle seg fram mot 2050, og hvordan dette kan påvirke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv. I privat sektor er det tjenestenæringene som står for den største sysselsettingsveksten gjennom hele prognoseperioden. Gitt at dagens organisasjonsgrad på hovednæringsnivå forblir stabil, vil næringsutviklingen medføre en viss økning organiserte lønnstakere i perioden 2022–2050. Veksten skjer først og fremst innen offentlig tjenesteproduksjon og i øvrige fastlandsnæringer, og vil øke den samlede organisasjonsgraden med 1,4 prosentpoeng. Samlet ligger tariffavtaledekningen nokså stabilt i perioden. (Økonomisk overblikk 2/2025). Samtidig kan det skje strukturelle endringer i hvordan arbeidslivet er organisert som kan påvirke dette bildet.
For å opprettholde og øke organisasjonsgraden er det viktig at arbeidslivsorganisasjonene, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, er med på å forme utviklingen i samfunns- og arbeidslivet. Arbeidslivsorganisasjonene må dessuten påse at de til enhver tid er attraktive og relevante for sine medlemmer.
