Bærekraftsrapportering, klimamål, klimastrategi og nullutslippsmål. Det er mange begreper som brukes om hva bedrifter oppgir av informasjon om sitt bærekraftsarbeid. Store selskaper i Norge har siden 1998 vært underlagt krav om å legge fram bærekraftsinformasjon. I dag må de redegjøre for deres påvirkning på miljø og klima, menneskerettigheter, korrupsjon og sosiale forhold. Stadig flere selskaper setter seg også konkrete bærekraftsmål, spesielt innenfor klima og miljø.
Men hva med mindre bedrifter? Vil de få flere krav og forventninger om oppfølging av bærekraft nå som bærekraftsmål, og spesielt klima og miljø, får stadig mer oppmerksomhet?
Små og mellomstore bedrifter (SMB) er virksomheter med færre enn 100 ansatte. Så langt ser det ut til å at SMB får få nye formelle krav om bærekraftsrapportering. Det kan komme indirekte krav gjennom at større selskaper må ha data fra sine leverandører for å rapportere på verdikjeden, men per nå er det vanskelig å si i hvilket omfang og hvilke sektorer som eventuelt blir de mest aktuelle.
I tillegg til de formelle kravene vil bedrifter kunne møte forventninger til å framstille bærekraftsinformasjon, for eksempel fra kunder i leverandørkjeden – selv om dette ikke er lovpålagt, fra banker for å kunne kvalifisere til "grønne" lån, fra sluttkunder eller kanskje også over tid fra offentlige innkjøp.
Bærekraftsrapportering og informasjonsinnhenting er i stor grad et område i utvikling. Det er ikke nå gitt hva konsekvensene blir for SMB. Framover blir det viktig at rammeverk og forventninger som påvirker SMBene er av et hensiktsmessig omfang og greit å gjennomføre også med begrensede ressurser til å vurdere og framstille informasjon, og at hensikt og mål med informasjonen er klar.
Denne artikkelen oppsummerer de formelle kravene til bærekraftsrapportering, og i hvilken grad vi kan si at SMB blir påvirket av kravene.
Hva er bærekraftsrapportering?
Et selskaps bærekraft kan vurderes langs tre dimensjoner:
- Miljø – CO2-utslipp, bruk av råvarer, energi, vann, avfall, biologisk mangfold
- Sosiale forhold – menneskerettigheter, arbeidsmiljø, sikkerhet, personvern, lokalsamfunn, opplæring og utdanning
- Økonomiske forhold/eierstyring – for eksempel styresammensetning, transparens, politikk for å unngå korrupsjon og skatteplanlegging
Bærekraftsrapportering handler om å skaffe data om hvordan disse dimensjonene er relevant for bedriften. Ikke alle elementer innenfor de tre dimensjonene vil være like viktige for alle. En bedrift må gjøre en vurdering av:
- Hvordan er det bedriften påvirker omgivelsene – gjennom for eksempel CO2-utslipp, avfallshåndtering, oppfølging av arbeidsmiljø, ansvarlige innkjøp?
- Hvordan påvirker regler og krav bedriftene – gjennom for eksempel klimaavgifter, ulike forbud, sosiale rettigheter?
Når en bedrift oppgir bærekraftsinformasjon, gjør den en vurdering av hvor bedriften har vesentlig påvirkning på bærekraftsforhold, inkludert leverandørkjedene. Den gjør også vurdering av hvilke krav utenfra som er vesentlig for bedriften og hvordan bedriften forholder seg til disse. Så må opplysninger og data sammenstilles og kunne presenteres, for eksempel i en rapport, på nettsidene eller andre steder der denne informasjonen er relevant. Store selskaper har et krav om å offentliggjøre en egen redegjørelse. En del selskaper velger også å sette egne strategier og mål, for eksempel CO2-utslippsreduksjonsmål, og rapporterer om progresjon for disse målene.
Dagens praksis for bærekraftsinformasjon fra SMB
Små og mellomstore bedrifter har så langt vært ilagt få eller ingen direkte krav om å framsette bærekraftsinformasjon. Mange SMB oppgir heller ikke slik informasjon i dag. Bærekraftsrapportering og framstilling av data og informasjon kan være ressurskrevende, og det er ikke like åpenbart for alle hva fordelen er av å oppgi opplysninger om bærekraft. Her er det nok store forskjeller etter hva slags bedrift man har og hvilken sektor man driver i.
Små og mellomstore bedrifter i sektorer der det er mye oppmerksomhet rundt bærekraftsdata, og som for eksempel er leverandører til større bedrifter, vil kunne oppleve andre forventninger enn SMB i sluttbrukermarkedet i sektorer der det er lite oppmerksomhet rundt bærekraftspåvirkning. En undersøkelse blant SMB utført av Ny Analyse for Miljødirektoratet (2021) viser 44% mener at grønn omstilling er en mulighet for bedriften, 30% mener det er uten betydning, 11% mener det er en trussel og 15% vet ikke om det har noen betydning.
Endres rammeverket nå slik at SMB må endre sin praksis?
Større transparens og mer informasjon om bærekraft er nå blitt en del av politikken for å nå bærekraftsmål. Drivere for mer bærekraftsinformasjon fra bedrifter er både:
- Formelle krav, gjennom mer regelverksutvikling på området, spesielt gjennom nye regler fra EU
- Større forventninger fra kunder i leverandørkjeden, eiere, låneutstedere og sluttkunder til hva bedrifter skal kunne fremlegge av informasjon
Dette gjør at også små- og mellomstore bedrifter i større grad kan påvirkes av krav og forventninger om bærekraftsinformasjon. I direkte myndighetspålagte krav om bærekraftsrapportering kan SMB påvirkes enten direkte, gjennom nye krav i regelverket, eller indirekte, ved at kunder i leverandørkjeden pålegges å framstille informasjon om bærekraft i sine innkjøp.
Hvordan ser dagens regelverk for informasjon om bærekraft ut?
Krav om bærekraftsrapportering
I dag følger EUs krav av regnskapsdirektivet. Kravene gjelder alle børsnoterte selskaper over 500 ansatte gjennomfører bærekraftsrapportering. Kravene gjelder altså ikke SMB.
I Norge er dette kravet tatt inn i lovverket ved krav i Regnskapsloven § 3-3 C «Redegjørelse om samfunnsansvar», som pålegger alle børsnoterte selskaper å rapportere på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Ifølge loven skal "Opplysningene (…) gis i det omfang som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet".
Åpenhetsloven
- Norge har også innført en åpenhetslov fra 2021. Denne loven retter seg inn mot selskapers håndtering av negative konsekvenser for menneskerettigheter i sine leverandørkjeder.
- Rapporteringsplikt etter loven er for selskaper som oppfyller minst 2 av 3 betingelser: Omsetning 70 mill. kroner, balanse 35 mill. kroner og 50 ansatte.
- Noen SMB vil være direkte omfattet av rapporteringsplikten. NHO har så langt ikke fått tilbakemeldinger om at SMB ellers får mange krav fra sine kunder som har rapporteringsplikt. Det er vanskelig å si helt hvordan konsekvensene for SMB blir framover, men så langt kan det se ut som at SMB som driver i Norge og dermed etter norsk regelverk ikke merker større konsekvenser.
Les mer: Åpenhetsloven: Sjekk konsekvenser for din bedrift
Hvilke nye krav og regelverk kommer?
Nytt EU-direktiv om bærekraftsrapportering
- CSRD (Corporate Social Responsibility Directive) er en oppdatering av det gjeldende regnskapsdirektivet i EU og regulerer hva bedrifter må fremsette av bærekraftsinformasjon.
- Selve det nye direktivet er vedtatt i EU, og rapporteringsplikten i henhold til direktivet gjelder fra regnskapsåret 2024. Direktivet er EØS-relevant og vil gjelde for norske bedrifter.
- CSRD endrer hvem som er omfattet av rapporteringskrav – med innføringen av de nye reglene får alle børsnoterte selskaper og alle selskaper over 250 ansatte rapporteringsplikt
- Det nye i dette direktivet er at det også lages nye, ganske omfattende og detaljerte og også standardiserte rapporteringskrav. Disse standardene er under utvikling og er ikke ferdigstilt.
Les mer: Corporate Social Responsibility Directive (CSRD)(ec.europa.eu)
Hvordan kan SMB bli påvirket av EU-direktivet om bærekraftsrapportering?
- Kravene i direktivet vil ikke gjelde SMB direkte, slik de er definert i Norge (i henhold til norsk definisjon er børsnoterte selskaper ikke SMB).
- Rapporteringsstandardene for selskaper som er omfattet har noen krav om verdikjederapportering. Dette kan gjøre at noen krav også kommer nedover i verdikjeden til SMB som leverandører. Dette vil vi vite mer om når standardene er ferdige og store selskaper begynner å rapportere etter dem.
- EU anerkjenner at SMB har mindre ressurser til å drive rapportering, og vil derfor lage en egen, enklere rapporteringsstandard for de børsnoterte SMBene som blir omfattet av kravene (etter EUs definisjon av SMB). EU mener også at denne kan brukes frivillig av andre SMB. Denne standarden skal legges fram sommeren 2024.
Taksonomien for bærekraftig finans
- Taksonomien er et helt nytt klassifiseringsverktøy for bærekraftige investeringer. Noe slikt regelverk har EU ikke hatt tidligere.
- Taksonomien er ikke en full bærekraftsrapportering, men en klassifisering som sier noe om hvilke produksjonsmetoder som bidrar vesentlig til oppfyllelse av ulike miljømål og dermed bidrar til 2030-målene for klima og miljø i EU. Det betyr at det kun er sektorer, eller deler av sektorer, som har stor miljøpåvirkning i utgangspunktet som er inkludert. Sektorer uten særlig miljøpåvirkning er ikke med, siden det der ikke er behov for store tiltak.
- Det er satt kriterier per sektor for hva som bærekraftig nok produksjon til å kvalifisere til å oppfylle taksonomi-kravene.
- Rapporteringskrav for selskaper er det samme som for bærekraftsrapportering. Det betyr at nå i første omgang alle børsnoterte selskaper over 500 ansatte, men når CSRD innføres så blir det alle selskaper over 250 ansatte og alle børsnoterte selskaper.
- Rapporteringsplikten for taksonomien trer i kraft i år, så selskaper med rapporteringsplikt må rapportere for 2022.
- Kriteriene som ligger til grunn for å kvalifisere i taksonomien er kun delvis ferdigstilt. Det finnes kriterier for klimapåvirkning og klimatilpasning, men kriterier for andre miljømål er under utvikling.
Les mer: EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans
Hvordan kan SMB bli påvirket av taksonomien for bærekraftig finans?
- Som for CSRD vil ikke SMB bli direkte påvirket av rapporteringskravene.
- Taksonomien er ifølge Kommisjonen ikke tenkt som at den skal føre til at bedrifter som er omfattet må innhente informasjon fra sin verdikjede for å kunne rapportere. Taksonomien er i stor grad konsentrert om påvirkning på den enkelte installasjon/produksjonsmetode, ikke så mye om verdikjedene.
- Det kan allikevel hende at det i noen sektorer vil merkes også for SMB at det etterspørres informasjon fra større selskaper som er kunder, for eksempel i eiendom, der det er et eget krav i taksonomien om å framstille en livsløpsanalyse for bygg. Dette vil vi vite mer om når vi ser hvordan taksonomien blir i praksis.
Nytt EU-direktiv om aktsomhetsvurderinger
- Kommisjonen har lagt fram forslag til et direktiv om aktsomhetsvurderinger. Dette er under videre utvikling i EU, og vi vet ikke når det vil tre i kraft.
- Rapporteringsplikten i direktivet er foreslått som hovedregel å gjelde selskaper over 500 ansatte og 150 mill. euro i årlig omsetning. For bedrifter i sektorer med "stor påvirkning" (for eksempel tekstilindustri, jordbruk og mineralutvinning) er grensen satt lavere, til 250 ansatte og 40 mill. euro i årlig omsetning.
- Vurderingene selskapene skal gjøre gjelder bedriftens påvirkning på menneskerettigheter og miljø i bedriftens egen virksomhet og i bedriftens verdikjede.
Les mer: Directive on Corporate Sustainability Due Diligence(ec.europa.eu)
Hvordan kan SMB påvirkes av EU-direktiv om aktsomhetsvurderinger?
- SMB vil ikke få direkte rapporteringskrav etter direktivet.
- For vurderinger av menneskerettigheter vil det være direkte overlapp med den norske åpenhetsloven som allerede er innført.
- Miljøvurderinger i verdikjeden er et nytt krav, som vi ikke vet nå hvordan vil bli i praksis. Her kan det være at selskaper med rapporteringsplikt vil måtte innhente informasjon også fra SMB.
Les mer
Bærekraftig utvikling - temaside
