NHO

Innhold

Grønn bypark med mennesker i Chiswick, London Illustrasjonsbilde fra Chiswick, London: iStock

EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans

Bærekraftig finans er et innsatsområde i EU som kan bli viktig for næringslivet i Europa fremover. Klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter, taksonomien, vil bidra til å endre hvordan man definerer bærekraft og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. Dette vil kreve en innsats hos bedriftene som er omfattet av det nye klassifiseringssystemet.

Bakgrunnen er at EU i 2020 la frem "The European Green Deal" – EUs grønne giv. Dette er en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

En del av EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans og grunnmuren i denne planen er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer informasjon og her dreier det seg om EUs klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. I denne artikkelen får du en forklaring på hva dette betyr og hvordan taksonomien vil påvirke norske bedrifter.

Hva er EUs handlingsplan for bærekraftig finans?

Målet ved EUs handlingsplan for bærekraftig finans er å tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter. Med veksten av grønne fond og medfølgende investeringsvilje, har behovet for å definere grønne investeringer økt. Ved å skape et rammeverk for bærekraftig finans, kan man øke finansieringen av bærekraftige løsninger og håndterer finansiell risiko som skyldes klimaendringene. Det kan også motvirke såkalt "grønnvasking" og gjøre det enklere å få tilgang til informasjon om hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.

For å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet, skal EU innføre ulike tiltak. Disse kan deles inn i tre deler:

Rapporteringskrav: For foretak innenfor finans- og banksektoren, samt større foretak, vil det bli innført krav om rapportering på hvilke deler av omsetningen som kommer fra bærekraftige aktiviteter.

Nye regler: Bærekraft vil bli en del av regelverk for bank og finans. Disse sektorene må, i tillegg til kravene over, rapportere på andelen av produktene de tilbyr som tilfredsstiller kravene taksonomien setter. Dette omfatter blant annet forvaltning og risikostyring i forbindelse med bærekraftige investeringer.

Klassifisering av bærekraft: Som grunnlaget for tiltakene over vil EU innføre et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter; EUs taksonomi.

Hva er EUs taksonomi?

Taksonomien skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:

1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål. Hvis du ønsker å lese mer om miljømålene, kan du gjøre det i denne nettsaken.

      1. Begrensning av klimaendringer
      2. Klimatilpasning
      3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
      4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
      5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
      6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

2) Ikke vil være til skade for noen av de andre miljømålene

3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter[1]

Plikten til å gi informasjon vil gjelde for selskaper som er notert på regulerte markeder (børsen), som overstiger to av tre terskler:

  • Omsetning større enn 20 mill. Euro
  • Balansesum større enn 40 mill. Euro
  • 500 ansatte

Disse tersklene regnes per selskap og per konsern. Selskaper som er notert på Oslo Børs' markedsplass Euronext Growth (tidligere Merkur Market) er ikke omfattet. Merk at reglene for hvem som omfattes av taksonomien er under revisjon i EU. Det er ventet et forslag om nye regler i løpet av 2021.


Hva taksonomien ikke er

Klassifiseringssystemet er ikke noen vurdering av "gode" eller "dårlige" bedrifter. Det er heller ikke noe forbud mot å drive noen typer av virksomhet. Det er heller ikke en vurdering av hvilke næringer man bør – eller ikke bør – investere i. Taksonomien regulerer bærekraftsvurderinger av økonomiske aktiviteter, ikke næringer som helhet.

Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i – eller låne penger til – en bedrift. Taksonomien omfatter rapporteringskrav, ikke miljøkrav. EU regner med at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er. At en økonomisk aktivitet ennå ikke er inkludert i taksonomien betyr ikke at aktiviteten er ikke-bærekraftig.

Hvilke sektor er så langt inkludert i taksonomien?

For å vurdere en enkeltaktivitet har EU laget regelverk for ulike sektorer. Det er viktig å understreke at det ikke er bedriften i sin helhet som vurderes, men de ulike aktiviteter bedriften gjennomfører. Det vil si at en bedrift kan ha forskjellige deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller ulike kriterier.

Taksonomien er under utvikling og er ikke ferdigstilt enda. Så langt er det publisert regelverk for et utvalg av sektorer som skal gjøre det lett å vurdere om en økonomisk aktivitet fyller kriteriene.

Det er disse syv sektorene, som til nå er en del av regelverket og som vi vet har forutsetninger for å bli klassifisert som bærekraftige:

  • Landbruk og skogbruk
  • Eiendom, bygg og anlegg
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
  • Transport og lagring
  • Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning
  • Industri
  • Vannforsyning, avløp og renovasjon
Når trer taksonomien i kraft?

I løpet av våren 2021 har kommisjonen gjort justeringer i kriteriesettet for de to første miljømålene; 1) begrensning av klimaendringer og 2) klimatilpasning. Disse ble publisert onsdag 21. april 2021.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at kriteriene fortsatt er gjenstand for justeringer. Det er ventet at kriteriene vil endelig vedtas innen fire måneder. Fra 1. januar 2022 vil bedrifter som omfattes av taksonomien i EU rapportere på de to første miljømålene. Ønsker du å lese mer om NHOs reaksjoner rundt kriteriesettet for de to første miljømålene, kan du gjøre det i denne nettsaken.

Resten av taksonomien, mål 3-6, trer i kraft i EU fra 1. januar 2023. I løpet av våren 2021 skal kommisjonen begynne utviklingen av kriterier for miljømål 3-6. Kriteriene vil oppdateres jevnlig, for å kunne justere og utvikle taksonomien fortløpende. På denne måten vil taksonomien være dynamisk og endres i takt med utvikling innenfor bl.a. ny forskning og teknologi.

Selv om det kan ta tid før disse kriteriene trer i kraft i Norge, er det viktig å påpeke at europeiske aktører kan bli mer opptatt av taksonomiregelverket når det trer i kraft i EU. For norske bedrifter som er internasjonale kan taksonomien bli førende på markedet før den trer i kraft i form av norsk lovgivning. Et eksempel her er finansiering. Bedrifter som i stor grad forholder seg til det europeiske kapitalmarkedet, kan møte nye forventningene til tilgang på bærekraftsopplysninger blant europeiske aktører etter at taksonomien trer i kraft i EU.

Taksonomilovgivningen forventes å være EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det er foreslått av regjeringen å vedta to EU-forordninger i Norge ved lovgivning:

(EU) 2019/2088 gir regler om offentliggjøring av bærekraftrelatert informasjon i finanssektoren. Retter seg mot investorer som kort sagt forvalter penger for kunder, for eksempel aksjefond. Formålet er at forvalterne skal gi kundene (investorer) informasjon om hvor «grønne» fondene deres er. Reglene skal sørge for at fond ikke blir markedsført som «grønne», hvis de ikke oppfyller de kriteriene EU har satt. Reglene gjelder ikke for lån fra banker eller obligasjonslån, med mindre lånene skal markedsføres som «grønne».

(EU) 2020/852 innfører et rammeverk for et klassifiserings­system for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien). Retter seg mot bedriftene pengene blir investert i. Den gjelder også for utstedelse av «grønne» obligasjonslån. Bedriftene skal informere omverdenen om hvor «grønne» aktivitetene deres er, målt etter de kriteriene EU har satt. Denne plikten til å gi informasjon vil for det første gjelde selskaper notert på regulerte markeder (børsen). I tillegg vil plikten gjelde for andre, større selskaper/konsern.

Videre vil det være nødvendig at de sektorspesifikke kriteriene i taksonomien iverksettes i Norge via EØS-avtalen, og det er ikke sikkert hvordan dette vil skje. Antakelig vil regelverket få et større omfang fremover og gjelde for nye områder, samt at markedet (tilbydere og etterspørrere av varer, kapital og tjenester) bruker regelverket også der det ikke er pålagt.

Les mer 

Tidslinje over EUs taksonomi
Klimatiltak for bedrifter

Opptak fra NHOs webinarer om EUs taksonomi og sustainable finance

Sustainable Finance på 1 -2 -3 (åpner videospiller)
Hva betyr taksonomien for norsk næringsliv? (åpner videospiller)


Vil du vite mer om taksonomien eller har du spørsmål?

Ta kontakt med Jan-Bertil Lieng.


Referanser

[1] Menneskerettigheter, ILO-konvensjonene og OECDs retningslinjer