NHO

Innhold

Grønn bypark med mennesker i Chiswick, London Illustrasjonsbilde fra Chiswick, London: iStock

EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans

Bærekraftig finans vil bli svært viktig for norsk næringsliv. Med klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter, taksonomien, vil EU endre måten vi definerer bærekraft på og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. I taksonomien skal alle produkter og tjenesters miljøavtrykk dokumenteres. Dette vil kreve en omstilling for alle bedrifter.

Bakgrunnen  er at EU i 2020 la frem "The European Green Deal" – EUs grønne giv. Dette er en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

En del av EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans og grunnmuren i denne planen er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer informasjon og her dreier det seg om EUs klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. I denne artikkelen får du en forklaring på hva dette betyr og hvordan taksonomien vil påvirke norske bedrifter.

Hva er EUs handlingsplan for bærekraftig finans?

Målet ved EUs handlingsplan for bærekraftig finans er å gjøre det attraktivt og enkelt for en bedrift å satse på  bærekraftige aktiviteter. Med veksten av grønne fond og medfølgende investeringsvilje, har behovet for å definere grønne investeringer økt.

Ved å skape et rammeverk for bærekraftig finans, kan man øke finansieringen av bærekraftige løsninger og håndterer finansiell risiko som skyldes klimaendringene. Det kan også motvirke såkalt "grønnvasking" og gjøre det enklere å få tilgang til informasjon om hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.

For å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet, skal EU innføre ulike tiltak. Disse kan deles inn i fire deler:

  1. Rapporteringskrav: For foretak innenfor finans- og banksektoren, samt større foretak[1], vil det bli innført krav om rapportering på hvilke deler av omsetningen som kommer fra bærekraftige aktiviteter.

  2. Nye regler: Bærekraft vil bli en del av regelverk for bank og finans. Disse sektorene må, i tillegg til kravene over, rapportere på andelen av produktene de tilbyr som tilfredsstiller kravene taksonomien setter. Dette omfatter blant annet forvaltning og risikostyring i forbindelse med bærekraftige investeringer.

  3. Krav om opplysning : Det vil i større grad være en informasjonsplikt for næringslivet, som innebærer opplysningskrav om bærekraft.

  4. Klassifisering av bærekraft: Som grunnlaget for tiltakene over vil EU innføre et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter; EUs taksonomi.

Hva er EUs taksonomi?

Taksonomien skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:

1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål. 

      1. Begrensning av klimaendringer
      2. Klimatilpasning
      3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
      4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
      5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
      6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

2) Ikke vil være til skade for noen av de andre miljømålene

3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter[2]


Hva taksonomien ikke er

Klassifiseringssystemet er ikke noen vurdering av "gode" eller "dårlige" bedrifter. Det er heller ikke noe forbud mot å drive noen typer av virksomhet. Det er heller ikke en vurdering av hvilke næringer man bør – eller ikke bør – investere i. Taksonomien regulerer bærekraftsvurderinger av økonomiske aktiviteter, ikke næringer som helhet.

Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i – eller låne penger til – en bedrift. Taksonomien omfatter rapporteringskrav, ikke miljøkrav. EU regner med at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er. At en økonomisk aktivitet ennå ikke er inkludert i taksonomien betyr ikke at aktiviteten er ikke-bærekraftig.

Hvordan kan en bedrift vurdere kriteriene og egen aktivitet?

For å vurdere en enkeltaktivitet har EU laget et oppslagsverk for ulike sektorer. Det er viktig å understreke at det ikke er bedriften i sin helhet som vurderes, men de ulike aktiviteter bedriften gjennomfører. Det vil si at en bedrift kan ha forskjellige deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller ulike kriterier.

Taksonomien er under utvikling og er ikke ferdigstilt enda. Så langt er det publisert oppslagsverk for et utvalg av sektorer som skal gjøre det lett å vurdere om en økonomisk aktivitet fyller kriteriene.

Det er disse syv sektorene, som til nå en del av oppslagsverket og som vi vet har forutsetninger for å bli klassifisert som bærekraftige:

  • Landbruk, skogbruk og fiske
  • Eiendom, bygg og anlegg
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
  • Transport og lagring
  • Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning
  • Industri
  • Vannforsyning, avløp og renovasjon

Ifølge EU-kommisjonen sine nettsider[3] vil det i starten av 2021 bli publisert et nettverktøy som skal gjøre det enkelt å forstå EUs taksonomi i praksis.

Veien videre

EU-reglene vil bli utviklet trinnvis. Så langt har EU offentliggjort hva mål 1 og 2 innebærer - det vil si begrensninger av klimaendringer og klimatilpasning. Det er ventet at detaljerte regler for disse målene blir vedtatt av kommisjonen tidlig i 2021 og at de vil gjelde fra 2022.

Det er mange spekulasjoner om hva de detaljerte reglene kommer til å gå ut på. Inntil de er klare, er det vanskelig å si noe sikkert om hva som vil gjelde. De fire andre miljømålene vil ventelig gjelde fra 2023.

Det er vedtatt to EU-forordninger, som vil bli gjennomført i Norge ved lovgivning:

(EU) 2019/2088 gir regler om offentliggjøring av bærekraftrelatert informasjon i finanssektoren
Retter seg mot investorer som kort sagt forvalter penger for kunder, for eksempel aksjefond. Formålet er at forvalterne skal gi kundene (investorer) informasjon om hvor «grønne» fondene deres er. Reglene skal sørge for at fond ikke blir markedsført som «grønne», hvis de ikke oppfyller de kriteriene EU har satt. Reglene gjelder ikke for lån fra banker eller obligasjonslån, med mindre lånene skal markedsføres som «grønne».

(EU) 2020/852 innfører et rammeverk for et klassifiserings­system for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien).
Retter seg mot bedriftene pengene blir investert i. Den gjelder også for utstedelse av «grønne» obligasjonslån. Bedriftene skal informere omverdenen om hvor «grønne» aktivitetene deres er, målt etter de kriteriene EU har satt. Denne plikten til å gi informasjon vil for det første gjelde selskaper notert på regulerte markeder (børsen). I tillegg vil plikten gjelde for andre, større selskaper/konsern.

Antakelig vil regelverk få et større omfang fremover og gjelde for nye områder, samt at markedet (tilbydere og etterspørrere av varer, kapital og tjenester) bruker regelverket også der det ikke er pålagt.

 

Vil du vite mer om taksonomien eller har du spørsmål?

Ta kontakt med Jan-Bertil Lieng.

Referanser

[1] Denne plikten til å gi informasjon vil for det første gjelde selskaper notert på regulerte markeder (børsen). Oslo Børs' markedsplass Euronext Growth (tidligere Merkur Market) er ikke et slikt marked. I tillegg vil plikten gjelde for selskaper som har: omsetning som er større enn 20 mill. euro, balansesum større enn 40 mill. euro og har flere enn 500 ansatte. Kriteriene gjelder for konsern sett under ett.

[2] Menneskerettigheter, ILO-konvensjonene og OECDs retningslinjer

[3] EU taxonomy for sustainable activities (ec.europa.eu)

Les mer

Klimatiltak for bedrifter