Bærekraftig finans er et innsatsområde i EU som kan bli viktig for næringslivet i Europa fremover. Klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter, taksonomien, vil bidra til å endre hvordan man definerer bærekraft og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. Dette vil kreve en innsats hos bedriftene som er omfattet av det nye klassifiseringssystemet.
Bakgrunnen er at EU i 2020 la frem "The European Green Deal" – EUs grønne giv. Dette er en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.
Du finner også informasjon om taksonomi i NHOs arbeidsgiverportal, Arbinn.
En del av EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans. Grunnmuren i denne planen er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer informasjon. Her dreier det seg om EUs klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. I denne artikkelen får du en forklaring på hva dette betyr og hvordan taksonomien vil påvirke norske bedrifter.
Målet ved EUs handlingsplan for bærekraftig finans er å tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter. Med veksten av grønne fond og medfølgende investeringsvilje, har behovet for å definere grønne investeringer økt. Ved å skape et rammeverk for bærekraftig finans, kan man øke finansieringen av bærekraftige løsninger og håndtere finansiell risiko som skyldes klimaendringene. Det kan også motvirke såkalt "grønnvasking" og gjøre det enklere å få tilgang til informasjon om hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.
Taksonomien skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:
1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål:
Les mer: Miljømålene i EUs taksonomi
2) Ikke vil være til skade for noen av de andre miljømålene
3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter[1]
Bedriften må overstige to av tre terskler:
Disse tersklene regnes per selskap og per konsern. Selskaper som er notert på Oslo Børs' markedsplass Euronext Growth (tidligere Merkur Market) er ikke omfattet. Merk at reglene for hvem som omfattes av taksonomien er under revisjon i EU. Det er ventet et forslag om nye regler i løpet av 2021.
Klassifiseringssystemet er ikke noen vurdering av "gode" eller "dårlige" bedrifter. Det er heller ikke noe forbud mot å drive noen typer av virksomhet. Det er heller ikke en vurdering av hvilke næringer man bør – eller ikke bør – investere i. Taksonomien regulerer bærekraftsvurderinger av økonomiske aktiviteter, ikke næringer som helhet.
Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i, eller låne penger til, en bedrift. Taksonomien omfatter rapporteringskrav, ikke miljøkrav. EU regner med at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er. At en økonomisk aktivitet ennå ikke er inkludert i taksonomien betyr ikke at aktiviteten er ikke-bærekraftig.
For å vurdere en enkeltaktivitet har EU laget regelverk for ulike sektorer. Det er viktig å understreke at det ikke er bedriften i sin helhet som vurderes, men de ulike aktiviteter bedriften gjennomfører. Det vil si at en bedrift kan ha forskjellige deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller ulike kriterier.
Taksonomien er under utvikling og er ikke ferdigstilt enda. Så langt er det publisert regelverk for et utvalg av sektorer som skal gjøre det lett å vurdere om en økonomisk aktivitet fyller kriteriene.
Det er disse syv sektorene, som til nå er en del av regelverket og som vi vet har forutsetninger for å bli klassifisert som bærekraftige:
Kriterier innenfor de to første miljømålene, begrensninger av klimaendringer og klimatilpasning, ble vedtatt i EU i desember 2021. Rapporteringsplikten for selskaper i EU trådte i kraft 1. januar 2022, slik at selskaper har rapportert for selskapsåret 2021.
For dette første rapporteringsåret er selskapene bare forpliktet til å rapportere på om de har aktiviteter som er innenfor disse to miljømålene eller ikke. Fra og med regnskapsåret 2022 må selskapene også rapportere på om de oppfyller kriteriene i taksonomien. Rapporteringen for 2022 er dermed den første fullstendige taksonomi-rapporteringen.
Taksonomiforordningen ble tatt inn i norsk lovverk 1. januar 2023, slik at norske selskaper nå har de samme formelle rapporteringsforpliktelsene som selskaper i EU.
EU er nå i prosess med å utforme kriterier for de fire siste miljømålene. EU-kommisjonen la fram sitt forslag til kriterier i april 2023. Disse har vært på offentlig høring, og vi forventer at kriteriene blir vedtatt i løpet av 2023.
Kommisjonens utkast til kriterier finnes her
Kriteriene som lages vil oppdateres jevnlig, for å kunne justere og utvikle taksonomien fortløpende. På denne måten vil taksonomien være dynamisk og endres i takt med utvikling innenfor bl.a. ny forskning og teknologi.
En ekspertgruppe nedsatt av Kommisjonen, Plattformen for bærekraftig finans, kom også i 2022 med forslag om å utvide taksonomi-systemet:
Kommisjonen skulle opprinnelig komme med en beslutning om de vil gå videre med disse forslagene i løpet av høsten 2022, men har så langt ikke tatt noen avgjørelse om dette. Videre oppfølging av disse forslagene er usikker.
Tidslinje over EUs taksonomi
Klimatiltak for bedrifter
Sustainable Finance på 1 -2 -3 (åpner videospiller)
Hva betyr taksonomien for norsk næringsliv? (åpner videospiller)
Ta kontakt med Jan-Bertil Lieng.
[1] Menneskerettigheter, ILO-konvensjonene og OECDs retningslinjer