Hva har medisinsk forskning, energi, kunstig intelligens og sikker kommunikasjon til felles? Svaret er kvanteteknologi – en banebrytende teknologi som kan revolusjonere alt fra helsesektoren til hvordan vi sikrer viktige data.
Men hva er egentlig kvanteteknologi, og hvorfor er den så viktig?
Kort fortalt er kvanteteknologi en samlebetegnelse på teknologi som bygger på de helt spesielle egenskapene til kvantemekanikk. I motsetning til klassiske datamaskiner, som vi kjenner godt, kan kvantedatamaskiner håndtere langt mer komplekse beregninger på rekordtid. Tenk deg en verden hvor komplekse analyser, som tidligere tok måneder eller år, kan gjøres på sekunder. Det er hva kvantedatamaskiner lover.
Ekspertene er enige om at kvanteteknologi vil kunne endre samfunnet fundamentalt. De peker særlig på tre områder: kvanteberegninger, kvantesensorer og kvantekommunikasjon. Kvantesensorer brukes allerede i dag til å måle gravitasjonsbølger og som atomklokker, sistnevnte sikrer at navigasjonssystemer som GPS fungerer. I helsevesenet kan kvantesensorer bidra til en rekke verdifulle forbedringer f.eks. kan bilder av hjerneaktivitet gi mer presis diagnostikk av nevrologiske lidelser som epilepsi, hjerneslag eller svulster.
Kommunikasjon basert på kvanteteknologi vil gi oss mer avanserte sikkerhetsløsninger som er viktig for samfunnet både i sivil og militær sammenheng.
Hvorfor bør akkurat Norge bry seg om dette? Er ikke dette noe for EU og stormakter som USA og Kina?
Jo, Norge bør bry seg – og det raskt. Faktisk har våre naboland som Danmark, Finland og Sverige allerede lagt store planer og investerer milliardbeløp i kvanteteknologi. Danmark har en klar strategi, Finland lanserte sin strategi i april 2025 og Sverige følger tett etter. Disse landene har skjønt at kvanteteknologi ikke bare er en spennende forskningsgren, men et viktig konkurransefortrinn for næringslivet og samfunnet som helhet.
Hvor står Norge i dette kappløpet? Og hva må Norge gjøre for ikke å bli hengende etter?
Foreløpig henger vi litt etter. Det er derfor bra at regjeringen i mai 2025 kunngjorde at en norsk kvantestrategi skal legges frem i 2026, for vi trenger en konkret politisk strategi for kvanteteknologi. Strategien bør være inspirert av Danmarks modell, men tilpasset norske forhold. Det holder ikke å bare støtte grunnforskning; vi må også sørge for at næringslivet kan bruke teknologien raskt og effektivt.
Dernest trenger Norge penger. Regjeringen har lovet å øke støtten til kvanteforskning med 70 millioner kroner i kommende budsjetter. Det er et godt steg, men skal vi virkelig ta en lederrolle, må det en kraftigere satsing til for at næringslivet og offentlige aktører skal evne å ta i bruk teknologien.
Samtidig må Norge sikre at vi ikke isolerer oss. Kvanteteknologi er komplisert og dyrt, så samarbeid er helt avgjørende. Vi snakker med våre nordiske naboer om tettere samarbeid og med EU om viktige initiativer som EuroHPC og Eus Chips Act, som handler om å bygge opp europeisk produksjon av mikrobrikker. Norske bedrifter og forskere har stor kompetanse innen dette området og bør absolutt være med når Europa nå skal bygge framtidens digitale infrastruktur.
Det store spørsmålet er om Norge klarer å gripe muligheten i tide. Kvanteteknologi kommer, enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal lede an i utviklingen eller bare stå på sidelinjen mens andre tar kontroll over fremtiden vår.
Nå har Norge muligheten til å posisjonere seg som en sterk aktør i Norden og Europa innenfor dette spennende feltet. Vi bør ikke la sjansen gå fra oss.
Kvanteteknologi kan bli Norges neste digitale eventyr – hvis vi tør å satse.
