Norge må gire opp – digitaliseringen venter ikke

Publisert

Digitalisering og teknologi er ikke lenger bare et støttehjul for økonomien – det er motoren som driver verdiskaping, produktivitet og innovasjon. For Norge betyr dette én ting: vi må henge med – og helst ligge foran.

NHO har lagt frem en ny rapport om norsk konkurransekraft – med særlig vekt på bedriftenes konkurransekraft. Den er skrevet i lys av utfordringene som trekkes frem i Draghi-rapporten, som anslår at digitalisering vil drive mer enn 70 prosent av veksten i verdiskapingen fremover.  

Hvor står vi i dag? 

Norge har et sterkt utgangspunkt. Offentlige digitale tjenester er i verdenstoppen, befolkningen er ivrige brukere, og infrastrukturen er jevnt over god. Likevel ligger vi bak både våre nordiske naboer og ledende teknologinasjoner som USA når det gjelder bruk og implementering av kunstig intelligens (KI) og avansert teknologi. 

En viktig årsak kan være at vi hemmes av en liten IKT-næring, kombinert med mangel på teknologikompetanse og lav eksportandel. Dette kan bremse både innovasjon og teknologiadopsjon i årene fremover. 

Europa sakker akterut 

Utfordringen er ikke unik for Norge. EU som helhet mister terreng på teknologiområdet. Mens EU har fokusert på regulering, har USA og Kina klart å skalere teknologisk innovasjon og kommersialisering i en skala Europa ikke matcher. Resultatet er tydelig: de største amerikanske teknologiselskapene har tatt enorme markedsandeler og sikret markedsmakt. Samtidig er investeringsnivået i KI-oppstartsbedrifter mange ganger høyere i USA og Kina enn i EU.

Kappløpet om kunstig intelligens 

KI vil ha stor betydning for effektivisering og produktivitetsvekst fremover – både i næringslivet og i offentlig sektor. For å møte utviklingen har EU lansert AI Continent Action Plan – med mål om å sikre investeringer i økt datakraft, kompetanse, samarbeid og forenklet regelverk for næringslivet. I tillegg skal EU-programmet InvestAI mobilisere til langt større investeringer.  

Norge har på sin side en KI-strategi fra 2019 og skal etablere et knippe KI-forskningssentre, men mangler lignende initiativ som de vi ser i EU. Riktignok vedtok regjeringen ambisiøse mål for bruk av KI i offentlig sektor i den nasjonale digitaliseringsstrategien 2024-2030 – Fremtidens digitale Norge. Her settes det også et mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Det mangler imidlertid konkrete oppfølgingsplaner og finansiering for å nå disse målene. Se NHOs forslag til tiltak i boksen nedenfor. 

Tiden er knapp! 

Fremtidens konkurransekraft avgjøres av hvem som best utnytter de digitale ressursene. Norge har et godt utgangspunkt, men vinduet for å bli en ledende teknologinasjon blir ikke stående åpent lenge. 

Skal Norge hevde seg i den digitale økonomien, må vi:

Styrke infrastrukturen for KI
En robust digital infrastruktur er avgjørende for digitalisering og bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor, og også for å ivareta samfunnssikkerhet og -beredskap. Norge trenger en helhetlig plan for utvikling og implementering av slik infrastruktur.

Satse betydelig mer på kompetanseheving innen digitale verktøy
Kompetanse er den største utfordringen for å ta kunstig intelligens i bruk på strategisk vis. Derfor må Norge satse vesentlig mer på kompetanseheving innen digitalisering og KI i privat og offentlig sektor. Det gjelder hele studieforløpet, inkludert etter- og videreutdanning.

Få en handlings- og finansieringsplan for utvikling og bruk av fremvoksende nøkkelteknologier
Den norske KI-strategien fra 2019 trenger fornyelse. Samtidig er det en rekke andre sektorovergripende teknologier i rask utvikling som krever en strategisk tilnærming. Det gjelder for eksempel kvanteteknologi, bioteknologi, sensorteknologi i tillegg til kunstig intelligens.

Forsterke Norges samarbeid med EU rundt mikrobrikker
EU har igangsatt et arbeid med å bygge opp en verdikjede for storskala produksjon av mikrobrikker. Norske myndigheter må sikre deltakelse i Chips Act for å styrke samarbeidet mellom norske med europeiske miljøer.

Sikre at norske bedrifter har samme spilleregler for digitalisering som resten av Europa 
Norske virksomheter må sikres samme rammebetingelser som landene rundt oss, med særlig fokus på konkurranseevne, åpenhet, rettssikkerhet og personvern. Norge har allerede et omfattende etterslep på implementering av EUs rettssaker på det digitale området. Det må settes fart i arbeidet med å ta igjen dette etterslepet.

Koble Norge på EUs investeringsplan InvestAI og EUs programmer for økt digitalisering og bruk av KI
For å sikre at norske bedrifter kan henge med i KI-kappløpet, må regjeringen sikre Norges tilgang til InvestAI-programmet, samt til EUs programmer som skal finansiere økt digitaliseringstakt i EU, som f.eks. Digital Europe Programme.

Dele offentlige data i større grad for å skape verdier 
Økt datadeling er en nøkkel for å digitalisere Norge. Offentlige data må gjøres tilgjengelig som grunnlag for verdiskaping, både i offentlige etater, i forskningsøyemed og til innovasjon i private bedrifter. Data er en forutsetning for bruk av kunstig intelligens, og det trengs store mengder data for å trene kunstig intelligens.

Her kan du lese hele rapporten: Veien til vekst.