Stortinget gir grønt lys til CBAM

Publisert

Bærekraftig grønt bygg. Miljøvennlig bygning i moderne by. Bærekraftig glasskontorbygning med tre for å redusere karbondioksid. Kontor med grønt miljø. Bedriftsbygning reduserer CO2

Foto: Shutterstock / Gorodenkoff

NHO er positive til at CBAM innføres i Norge, og er en sak vi har jobbet for over tid. Norsk næringsliv trenger forutsigbarhet og like spilleregler i EØS for å kunne investere og skape verdier, innlemmelse av regelverk som CBAM bidrar til dette.

8. juni vedtok Stortinget et lovforslag fra Regjeringen om grensejusteringsmekanismen for karbon (CBAM). Lovforslaget som nå er vedtatt av Stortinget er en teknisk gjennomføring av et regelverk som er viktig for industriens konkurransekraft og som sikrer norske bedrifter like vilkår som i EU.   

Dette er et stort steg i retning av at CBAM gjennomføres i Norge, nå gjenstår kun innlemmelse i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen.  

CBAM skal stoppe såkalt "karbonlekkasje" og utflagging, ved å sørge for at også importerte varer fra utenfor EØS-området får en klimakostnad. På denne måten skal CBAM bidra til å hindre urettferdig konkurranse for bedrifter som allerede betaler for utslipp, slik norske og europeiske bedrifter gjør. I første omgang gjelder ordningen for varer som stål, aluminium, sement, gjødsel, hydrogen og strøm. Prisen på utslippene til de importerte varene skal tilsvare kvoteprisen i EUs klimakvotesystem ETS.   

CBAM ble innført i EU 1. januar 2026 og planlegges innført i Norge fra 1. januar 2027. CBAM innføres gradvis, slik at man over tid betaler avgift for større andel av CO2-innholdet i de importerte varene. 

Stortinget vedtar også forenklingene som ble vedtatt i EU i 2025, og sikrer på denne måten regellikhet mellom EU og Norge. 

Les mer i vår fagartikkel: Karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM)