Karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM)

CBAM innebærer at det legges en avgift på CO2-innhold i enkelte varer ved import til EU, der avgiften skal tilsvare det europeiske produsenter betaler i CO2-kostnader for produksjonen av en tilsvarende vare. 

Mekanismen er derfor også et instrument for å hindre såkalt karbonlekkasje og skal over tid vil erstatte dagens system med frikvoter i EUs kvotehandelssystem ETS. Fordi produsenter fra tredjeland vil få trukket fra sine lokale CO2-kostnader fra CBAM som ilegges ved eksport til EU, er den også ment som en insentiv-ordning som skal bidra til at land utenfor EU også innfører karbonprising. 

CBAM er en integrert del av EUs reviderte kvotehandelssystem ETS. Fra EUs side ansees CBAM som en videreføring av den interne prisingen av klimautslipp gjennom ETS, til å omfatte enkelte importerte varer som er forbundet med høye utslipp, og høy risiko for karbonlekkasje. Norge er tett integrert i EUs klimaarbeid, og har tatt inn det reviderte kvotehandelssystemet i EØS-avtalen.  Stortinget vedtok (nho.no) i juni 2026 at Norge også skal ta del i CBAM. 

Systemet startet opp med en prøveperiode i EU i 2023, og CBAM-avgift vil nå innkreves på importvarer fra 1. januar 2026, og planlegges i Norge fra 1. januar 2027. CBAM skal i første omgang omfatte næringer og varer som har et vesentlig CO2-utslipp i produksjon, der det skal være mulig å beregne karboninnholdet langs verdikjeden, også i import. CBAM-avgift ilegges et utvalg importvarer innenfor næringene sement, jern/stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. 

Les mer om hva det innebærer for din bedrift her:

Alt du må vite om CBAM Norsk Industri 

CBAM som virkemiddel mot karbonlekkasje

På grunn av karbonprising gjennom EU ETS får europeiske produsenter økte kostnader, som gjør at de risikerer å bli utkonkurrert av tredjelandsprodusenter som ikke har tilsvarende karbonkostnader. Dette kalles for karbonlekkasje. CBAM innebærer at importerte produkter ilegges samme CO2-pris som europeiske produsenter. CBAM er i praksis en avgift som betales inn ved at importøren må kjøpe et CBAM-sertifikat ved import. Prisen på CBAM-sertifikatene vil være tilsvarende kvotekostnaden for europeiske bedrifter gjennom EU ETS. Når det legges en pris på karboninnholdet ved import av produkter, vil dette innebære at disse CO2-kostnadene kan veltes over i produktprisene, og prisene i det europeiske markedet øker. 

Gjennom EU ETS får europeiske produsenter i sektorer som er særlig utsatt for karbonlekkasje i dag tildelt frikvoter, som skal gjøre dem mer konkurransedyktige. CBAM motvirker karbonlekkasje ved at europeiske og utenlandske bedrifter ilegges samme CO2-kostnader. Når prisene i markedet øker tilsvarende CO2-kostnaden, er det heller ikke behov for frikvoter til de europeiske produsentene, fordi de blir konkurransedyktige i det europeiske markedet også når de betaler full CO2-kostnad. Europeiske produsenter skal derfor i stedet for å tildeles frikvoter for deler av utslippene kjøpe kvoter tilsvarende hele sitt CO2-utslipp i markedet. 

Utfasingen av frikvoter for europeiske bedrifter og innfasingen av CBAM for import skal gå over flere år, slik at kostnadsøkningen i det europeiske markedet vil skje gradvis. Utfasingen av frikvoter og innfasingen av CBAM skal skje parallelt slik at de økte kostnadene for europeiske produsenter hele tiden tilsvarer CBAM-kostnaden for import. I 2034 er planen at frikvotene skal være fullstendig faset ut for aktuelle sektorer, og CBAM være fullt faset inn for import. En kommende revidering av EU ETS vil vise hvilken hastighet utfasingen faktisk får.  

Når CBAM erstatter dagens frikvoter, vil bedrifter som eksporterer til markeder utenfor Europa risikere å få svekket sin konkurranseevne, i møte med lokale produsenter som ikke har samme utslippskostnader. Kommisjonen skal overvåke faren for karbonlekkasje som dette medfører, og vurdere nye lovforslag for å bøte på situasjonen. Det vil være viktig at en slik løsning kommer på plass for å unngå investerings- og karbonlekkasje.  

Figur: Utfasing av frikvoter og innfasing av CBAM for aktuelle sektorer. Kilde EU-kommisjonen

Forenkling og endringer i CBAM

I 2025 la Kommisjonen frem en rekke forenklingsforslag for CBAM, som en del av Omnibus I-pakken. Les mer om disse forenklingene her (nho.no).

I desember 2025 la Kommisjonen også frem forslag til en rekke nye tiltak for å styrke karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM). De nye tiltakene skal gjøre systemet mer effektivt og ikke minst tette en rekke smutthull som har blitt avdekket under testperioden. 

Dette er under forhandlinger nå og det er kommet en mengde endringsforslag. Disse vil sees på i sammenheng med revisjonen av EU ETS. 

De nye tiltakene innebærer blant annet:

• En utvidelse for å dekke nærmere 180 nedstrøms-produkter med høyt stål eller aluminiums-innhold, slik som hvitevarer og ulike maskiner. Dette skal sikre at utslippene faktisk reduseres, heller enn at videreforedling bare forflyttes ut av EU, for at ferdigvarer derpå importeres tilbake uten karbonkostnad.
• Tiltak for å unngå omgåelse ved at skrap-metall som skrapaluminium og skrapstål skal inn i CBAM-beregningene. Tidligere har produsenter som har smeltet om skrapmetall før sluttprodukter når EU-markedet sluppet å betale CBAM-avgift.
• Et midlertidig avkarboniseringsfond skal finansieres gjennom CBAM-inntekter, og kompensere eksportører av CBAM-produkter ved å tilbakebetale deler av deres EU-ETS karbonkostnader for produkter som fortsatt utfordres av karbonlekkasje. Dette vil fungere som et svar på en lenge etterspurt eksportløsning, for produsenter som møter svekket konkurransekraft i tredjelandsmarkeder hvor EU-varer risikerer å erstattes med rimeligere, men mer karbonintensive produkter.

Les mer på Kommisjonens hjemmesider.