Forslaget til Ecodesign Sustainable Products Regulation vil innføre nye krav til bærekraftig vareproduksjon og skal bidra til at varer får et lavere miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen. Formålet er å gjøre produkter og bruk av dem mer bærekraftig ved å øke holdbarhet, mulighet for gjenbruk og oppgradering. Resirkulert innhold skal økes, kasting av usolgte/ubrukte varer og engangs- produkter unngås og varighet forlenges. Initiativet kan bidra til økt etterspørsel etter produkter med lavere klimaspor og miljøfotavtrykk, samt etter resirkulerte råvarer av tilstrekkelig god kvalitet.
Innhold i forslaget
Gjeldende regelverket er et økodesigndirektiv som omfatter energirelaterte produkter med fokus på energieffektivitet. Direktivet fra 2009 er tatt inn i EØS-avtalen med virkning fra 2021.
Det er foreslått at det nye regelverket vil komme i form av en forordning, som er mer spesifikk enn et direktiv. Forslaget vil også utvides til å omfatte nær alle slags typer produkter. Det vil være unntak for visse varegrupper som mat og legemidler.
Kommisjonens forslag har vært på høring i Norge med frist 1. oktober 2023.
Innen 2030 skal nesten alle fysiske varer i EU vil kunne måtte overholde krav knyttet til:
- Holdbarhet, resirkulert innhold og evne til å resirkuleres, gjenbrukes og repareres;
- Energi- og ressursbruk og effektivitet av produktet;
- Klimaspor og miljøfotavtrykk;
- Innhold av stoffer i produktet som begrenser eller hindrer dets evne til å gjenvinnes
- Informasjonskrav for å forbedre åpenheten, inkludert et digitalt produktpass.
Produsenter kan forberede seg på det nye regelverket ved å gjennomgå hvordan produktene designes og produseres med tanke på miljødokumentasjon (EPD), videre reparasjon og gjenbruk, effektivitetsrapportering, holdbarhetstesting, salgspraksis og liknende.
Forslaget "økodesign" henger sammen med forslaget om forbrukerrettigheter, "green claims" og "right to repair" ved at de til sammen regulerer produsentens ansvar for hele livssyklusen til varer.
Politisk prosess i EU
Kommisjonen la frem forslag til revidert forordning 30. mars 2022.
I Europaparlamentet er det miljø-komitéen (ENVI) som har hovedansvar for saken. Industri-komiteen (ITRE) og Indre markedskomiteen (IMCO) har også gitt sine uttalelser i hhv. mars og april 2023. IMCO har en viss eksklusiv kompetanse på produkters samsvar.
Torsdag 15. juni 2023 vedtok ENVI sitt standpunkt (68 stemmer for, 12 mot og 8 avsto). ENVI ønsker blant annet følgende endringer til Kommisjonens forslag:
- Hva Kommisjonen skal prioritere i den første arbeidsplanen (2024-27) for konkretisering av reglene, inkludert hvilke produktgrupper som vil få fastsatt krav til økodesign: jern, stål, aluminium, tekstiler, møbler, dekk, vaskemidler, maling, smøremidler, kjemikalier, energirelaterte produkter og elektronikk.
- Et forbud mot for tidlig foreldelse, noe som betyr at produkter ikke skal utformes på en måte som begrenser levetiden deres. Produktene skal være enkle å reparere og forbrukerne må ha tilgang til instruksjoner om hvordan de reparerer produkter.
- Forbud mot ødeleggelse av usolgte tekstiler, fottøy og småelektronikk med frist innen et år etter at forordningen trer i kraft. Det vil være noen unntak, inkludert for SMB. Kommisjonen hadde i utgangspunktet foreslått en to-trinns tilnærming om først å kreve at selskaper årlig offentliggjør mengden usolgte produkter de ødelegger, før et forbud vurderes.
- ENVI støtter også opprettelsen av et nytt "digitalt produktpass" med informasjon om et produkts miljøpåvirkning. ENVI ber også Kommisjonen om å opprette en offentlig nettplattform hvor forbrukere kan sammenligne informasjonen til ulike produkter.
Rapporten ble vedtatt i plenumssesjonen i EP 12. juli 2023.
Rådet har i sin posisjon tatt til orde for et forbud mot ødeleggelse av usolgte tekstiler, fottøy og klær, med unntak for små bedrifter. Medlemslandene går også inn for å utelat biler fra regelverket ettersom motorkjøretøy har egne miljøregler.
Rådet og Europaparlamentet er begge enige om å forby ødeleggelse av usolgte tekstiler, selv om Parlamentet også ønsker å utvide omfanget av dette forbudet til å også dekke elektroniske produkter som smarttelefoner.
Første forhandlingsrunde mellom EP og Rådet startet i slutten av august 2023. Det er forventet at de kan klare å komme til en enighet om forslaget i løpet av høsten.
En foreløpig enighet ble oppnådd mellom EP og Rådet 5. desember 2023, og man ble enige om blant annet det følgende:
- Kommisjonen skal opprette en webportal hvor interessenter kan sammenligne informasjon i produktpass (artikkel 12a);
- En første arbeidsplan skal vedtas senest 9 måneder etter at reguleringen trer i kraft. I denne arbeidsplanen skal Kommisjonen blant annet prioritere: jern, stål, aluminium, tekstiler, møbler, kjemikalier, energirelaterte produkter m.m. (artikkel 16);
- Fra og med 24 måneder etter at reguleringen har trådt i kraft forbys destruksjon av usolgte produkter (utfyllende list i Annex VIIa) (artikkel 20a)
- Kommisjonen skall vurdere hvorvidt det vil være gunstig å inkludere kriterier for sosial bærekraft innenfor rammen til ESPR (artikkel 69)
- Økodesign-reguleringen skal innføre økodesign-krav gjennom såkalte delegerte rettsakter. Bedrifter vil ha minimum 18 måneder på seg fra en delegert rettsakt er vedtatt til de må møte de nye økodesignkravet for den relevante produktgruppen (artikkel 4)
Europaparlamentet vedtok lovforslaget tirsdag 23. april. Nå må også Rådet vedta lovforslaget før det kan tre i kraft.
Når reguleringen er vedtatt av begge lovgiverne, trer den i kraft 20 dager etter at den er publisert i EU-tidende. Etter ikrafttredelse vil den første ESPR-arbeidsplanen kunne vedtas, og med det bestemme hvilke produkter man vil rette seg inn mot.