EUs indre markedsstrategi

Kommisjonen varsler at fremtidige lovforslag vil utformes på enklere måter enn det som har vært tendensen frem til nå. De vil også gjennomgå allerede eksisterende regelverk for å forenkle. Les mer om EUs forenklingsagenda her (nho.no). 

 

Foreslåtte tiltak (tidsanvisning i parentes):

Produktmerking skal gi forbrukeren informasjon om varen på alt fra sikkerhet, bærekraft til næringsinnhold i mat. Et stort antall forskjellige merkeordninger kan imidlertid være forvirrende for forbrukeren og skape merarbeid for produsentene. Når ulike land har ulike krav til merking, må bedriftene lage ulike versjoner av produktet, eller pakke om produktet i annen emballasje hvis det skal selges til et land med andre krav. Kommisjonen ønsker derfor å harmonisere reglene.

 

En av hindringene som oftest rapporteres av selskaper som opererer på tvers av landegrensene i EU er fragmenterte ordninger for utvidet produsentansvar (EPR). Dette skal sørge for at produsenter tar økonomisk ansvar for hele livssyklusen til produktene sine, inkludert når varen blir til avfall. EPR-ordninger er i bruk for mange produktgrupper, for eksempel emballasje, batterier og elektronisk utstyr.

 

Selv om EPR-ordninger ofte er avledet fra EU-lovgivning, har mangel på ensartethet i prinsipper og krav ført til et stort mangfold av EPR-ordninger, regulatorisk kompleksitet og høy administrativ byrde for selskaper. Dette knytter seg til registrerings- og rapporteringskrav, inkludert forpliktelsen til å utnevne en autorisert representant separat for hver medlemsstat. 

 

Foreslåtte tiltak:

Les mer om dagens krav til avfallshåntering her (arbinn.no)

 

Produktreglene skal sikre at varer som omsettes på markedet ikke er skadelige for å beskytte forbrukerne, og samtidig gjøre det lettere å selge varer i hele Europa. Per i dag tar det for lang tid å reagere dersom et ulovlig produkt er plassert på markedet, og på grunn av den massive økningen i netthandel fra plattformer i land utenfor EU havner store mengder farlige og falske varer her. Kommisjonen foreslår på bakgrunn av det, å styrke kontrollene og forbedre samarbeid mellom landene. Videre ønsker de å få en større andel av dokumentasjon på et produkt fra papir til et digitalt produktpass.

 Foreslåtte tiltak:

• Koordinere innsatsen mellom EU og nasjonale toll- og markedstilsynsmyndigheter, og potensielt opprette en EU-markedstilsynsmyndighet (fra og med 3. kvartal 2025)
• Modernisere produktlovgivning for å fremme digitalisering, gjennvinning og sikkerhet (gjennomgang av det nye lovgivningsrammeverket (NLF) – mulig lovforslag 2. kvartal 2026)

1.8 Tjenestehandel

Regler i medlemsland knyttet til tjenester regulerer rundt 5700 tjenesteaktiviteter, som tilsvarer 22 % av hele EUs arbeidsstyrke. Det er forskjellige krav til nasjonal autorisasjon eller sertifisering for å kunne utøve en tjeneste fra land til land. Ofte må man søke nye godkjenninger i hvert land, selv om tjenesteyteren allerede er godkjent i ett. Dette gjør det dyrt og komplisert å jobbe på tvers av grenser. EU ønsker å gjøre det enklere å tilby tjenester i hele Europa uten at man er nødt til å starte en ny bedrift i hvert land.

Foreslåtte tiltak:

• Gjøre det lettere for bedrifter som er godkjent i ett EU-land å tilby tjenester i hele EU gjennom likere regler for godkjenning (2. kvartal 2026)
• Råd til landene om hvordan bedrifter kan få tillatelse til å jobbe midlertidig i andre EU-land uten å måtte starte en ny bedrift i det aktuelle landet (2. kvartal 2026)

1.9 Utstasjonering

I dag er det mye papirarbeid knyttet til når folk jobber midlertidig i et annet EU-land. Reglene er ofte forskjellige fra land til land, noe som gjør det vanskelig og dyrt for både arbeidere og bedrifter. Kommisjonen ønsker både å redusere administrative kostander og styrke sikkerheten til utsendte arbeidere. Blant annet gjennom digitalisering i papirer for å verifisere at den utsendte har et sosial sikkerhetsnett i hjemlandet og styrke den europeiske myndigheten for arbeidsmarkedet (ELA). Stortinget stemte i april 2025 for at Norge skal delta i ELA.

Foreslåtte tiltak:

• Fortsette å støtte Rådet og Europaparlamentet i å sluttføre forhandlingene om:
  • revisjon av forordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009 om koordinering av trygdeordninger
  • forslaget om et offentlig grensesnitt for erklæring om utsending av arbeidstakere (COM 2024/531)
•   Lansere en pakke for rettferdig arbeidsmobilitet (2026)  

1.10 Territorielle forsyningsbegrensninger

Territorielle forsyningsbegrensninger er når produsenter av forbruksvarer selger samme vare til ulik pris avhengig av geografi, som fører til at samme vare har ulik pris fra ett land til et annet. For forbrukere bidrar dette til høyere priser og færre valgmuligheter. Til nå har Kommisjonens verktøy for å forhindre dette vært konkurranselovgivningen, men Kommisjonen ser nå på nye metoder for å sikre likere priser mellom land.

Foreslåtte tiltak:

• Kommisjonen vil legge frem et lovforslag innen utgangen av 2026.

2. Tjenester

Tjenestesektoren utgjør 75 % av EUs BNP og sysselsetter flest mennesker, men det indre markedet for tjenester er fortsatt begrenset sammenlignet med varemarkedet. Kun 7,6 % av BNP kommer fra handel med tjenester mellom EU-land. Det er tilsvarende tall av verdi som kommer fra tjenestehandel med land utenfor EU. Mange av barrierene som hindrer tjenestehandel i dag, er de samme som for 20 år siden.

EU ønsker nå en ny tilnærming: i stedet for én felles politikk for alle tjenester, skal det satses på sektorbaserte tiltak rettet mot tjenester med høy økonomisk verdi og betydning for grønn og digital omstilling. Dette gjelder blant annet bygg- og anlegg, detaljhandel, forretnings- og posttjenester.

Målet er å gjøre det enklere å tilby tjenester på tvers av landegrenser, redusere unødvendige regler og sikre rettferdig konkurranse. Det skal også bli lettere å få godkjent kvalifikasjoner og sertifikater i andre EU-land.

• Foreslå en Construction Services Act for å redusere barrierer i bygg- og installasjonstjenester (4. kvartal 2026)
• Forenkle bygge- og planleggingsprosesser i samarbeid med medlemslandene (1. kvartal 2026)
• Lettere grensekryssende tjenester innen installasjon, vedlikehold og reparasjon (4. kvartal 2025)
• Veiledning for å fjerne unødvendig regulering av forretningstjenester (1. kvartal 2026)
• Veiledning om proporsjonalitet i detaljhandelsregulering (4. kvartal 2026)
• Ny EU Delivery Act for å erstatte postregelverket og sikre rimelige og rettferdige leveranser (4. kvartal 2026)
• Digital Networks Act for å forenkle regelverket for elektronisk kommunikasjon (4. kvartal 2025)
• Initiativ for digital billettbestilling for tog (4. kvartal 2025)
• Initiativ for papirløs mobilitet for passasjerer og varer (4. kvartal 2026)
• Initiativ for grensekryssende bilutleie (3. kvartal 2025)
• Sikre harmonisert gjennomføring av tjenestedirektivet (pågående)

3. Små og mellomstore bedrifter (SMB)

Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) utgjør en sentral del av EUs økonomi, men er utsatt for unødvendige hindringer når de opererer på tvers av landegrenser. Kommisjonen ønsker å gjøre det enklere for SMB-er å vokse og handle i hele EU, og skal redusere administrative byrder for denne kategorien av selskaper med 35%. Tanken er at små bedrifter ikke skal måtte ha like store rapporteringskrav som store globale selskaper.

For bedrifter som vokser ut av definisjonen på SMB, introduseres en ny kategori: "small mid-caps" (SMC). Disse skal også få tilgang til forenklede regler og støtteordninger.

Foreslåtte tiltak:

• ID-verktøy at små bedrifter enklere kan dokumentere at de har status som SMB (lanseres sammen med indre markedsstrategien)
• Styrke nettverket av SMB-utsendingene for å fremme frivillig tiltak som skal fremme grensekryssende handel og redusere administrativt arbeid (3. kvartal 2025)
• Samle eksempler eksempler på SMB-vennlige lovbestemmelser som kan brukes ved utvikling av nye regler eller i forhandlinger (3. kvartal 2025)
• Definere "small mid-caps" (SMC) og en rekke forenklinger (omnibus) til denne gruppen bedrifter (lanseres sammen med indre markedsstrategien)
• Forlenge det eksisterende SMB-fondet til 2026/2027 (4. kvartal 2025)
• Utvikle standarder for frivillig bærekraftsrapportering for SMB-er (3. kvartal 2025)
• Utvikle forenklet metode for bærekraftsrapportering og finansiering, inkludert vurdering av behovet for å endre "Taxonomy Disclosures Delegated Act" slik at finansinstitusjoner bedre kan gjenspeile sin finansiering av slike SMB-er (1.–2. kvartal 2026)

4. Digitalisering av det indre marked

Kommisjonen vil gjøre det mye enklere og raskere for bedrifter å drive på tvers av landegrenser gjennom å bruke digitale løsninger i stedet for papir og langdryge prosesser. 

Foreslåtte tiltak:

• Innføre en "europeisk bedriftslommebok" for digital forretningsdrift i EU (lovforslag, 4. kvartal 2025)
• Utrulling av EUs digitale ID-lommebøker i alle medlemsstater som et trygt for digital identifikasjon (4. kvartal 2026)
• Revisjon av informasjonssystemet for det indre marked, IMI-forordningen (1024/2012), for å effektivisere prosedyrer og utvide IMI til å dekke nye områder (lovforslag, 4. kvartal 2026)
• Digitalisering av samsvarserklæringer og annen produktdokumentasjon (omnibusforslag sammen med strategien)
• Utvide bruken av digitalt produktpass (DPP) for informasjon om produkter (del av revisjonen av NLF, 2. kvartal 2026)
• Innføre digitaliseringsbestemmelser i det reviderte juridiske rammeverket for standardisering og offentlige anskaffelser (2. kvartal 2026 og 4. kvartal 2026)
• Revisjon av regelverket om e-fakturering i offentlige anskaffelser, som gjør det eksisterende direktivet om til en forordning og gjør EUs e-faktureringsstandard obligatorisk for offentlige anskaffelser (4. kvartal 2026)

5. Håndheving av regler

For at det indre markedet i EU skal fungere godt, må reglene også følges og håndheves likt i alle land. EU og medlemslandene må samarbeide tett for å fjerne hindringer og sikre rettferdig konkurranse. Verktøy som SOLVIT og SMET er viktige verktøy for å sikre dette. Kommisjonen vil også bruke rettslige tiltak når det trengs, og følge opp at reglene blir håndhevet effektivt og rettferdig i hele EU.

Foreslåtte tiltak:

• Styrke de nasjonale SOLVIT-sentrene og koordinering mellom dem (4. kvartal 2025)
• Kommisjonen og medlemsstatene vil følge opp strukturelle problemer som er avdekket av SOLVIT og SMET (per 2. kvartal 2025)
• Innføre en årlig agenda for håndheving av regler for det indre marked (1. kvartal 2026, som skal knyttes til publiseringen av den årlige rapporten om det indre marked og konkurranseevne, Annual Single Market and Competetiveness Report)

Disse kan sees i sammenheng med tiltakene som også nevnes under punkt 1.2:

• Oppstartsmøte med mellom Single Market Sherpas (4. kvartal 2025)
• Innføre et årlig møte på politisk nivå gjennom Single Market Enforcement Taskforce (4. kvartal 2025). Per dags dato disse møtene kun på embetsnivå der offentlige ansatte deltar i møter for å forsøke å redusere handelsbarrierer
• Forslag om en Single Market Barriers Prevention Act dersom ikke andre tiltak har bidratt til ønsket måloppnåelse (3. kvartal 2027)