Digital Services Act

Bakgrunn 

Nettplattformer som søkemotorer, sosiale medier og e-handelsplattformer spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet. Siden e-handelsdirektivet i 2000 har EUs regler for digitale tjenester stort sett forblitt uendret, til tross for raske teknologiske fremskritt og nye utfordringer som forfalskede varer, hatytringer og desinformasjon. EU vedtok derfor to forordninger i 2022 som regulerer digitale tjenester og markeder. Disse omtales gjerne som DSA og DMA (nho.no) og kan sees i sammenheng.

DSA har som mål å skape et tryggere og mer pålitelig online miljø med et rammeverk av ansvar for ulike tjenester, og innfører forpliktelser for å sikre åpenhet, ansvarlighet og tilsyn med det digitale rommet. 

Hvem gjelder reglene for?

DSA gjelder for alle tilbydere av digitale tjenester, fra små til store aktører. Forpliktelsene varierer avhengig av typen tjeneste innenfor fire hovedkategorier: 

• Mellomliggende tjenester (intermediary services): tilbydere av nettverksinfrastruktur som ekomtilbydere og internettleverandører, samt caching- og hostingtjenester.
• Hosting-tjenester: tjenester som lagrer innhold, som webhosting og skytjenester.
• Digitale plattformer: nettmarkedsplasser, appbutikker, delingsøkonomiplattformer og sosiale medier, unntatt mikro- og små virksomheter.
• Store digitale plattformer: Kommisjonen har utpekt 17 veldig store nettplattformer (VLOPs) og to veldig store søkemotorer (VLOSEs) som er pålagt å gjennomføre årlige risikovurderinger. En liste over hvilke selskaper som er definert som disse finnes her (ec.europa.eu).

DSA gir ansvarsfritak for formidlingstjenester innen tre kategorier:  

• Ren videreformidling: tilbydere som ikke initierer transmisjonen, velger mottaker eller endrer informasjonen, er fritatt fra ansvar for innholdet de overfører.
• Caching-tjenester: tilbydere som mellomlagrer informasjon, er ikke ansvarlige for innholdet så lenge de ikke endrer informasjonen, følger tilgangsbetingelser og bransjeregler, samt fjerner eller hindrer tilgang til ulovlig informasjon etter kjennskap.
• Hosting-tjenester: tilbydere må fjerne ulovlig innhold ved mistanke og informere brukeren om begrunnelsen for fjerningen. 

Krav

Nettplattformer og søkemotorer må beskytte brukerne mot skadelig og ulovlig innhold, være mer transparente og ansvarlige, og sikre brukersikkerhet. De kan ikke utarbeide annonser basert på mindreåriges sensitive data. Nettmarkedsplasser må verifisere informasjon grundigere. Veldig store plattformer og søkemotorer har strengere forpliktelser på grunn av deres samfunnsmessige påvirkning. 

Prosess i EU

Den 15. desember 2020 foreslo Europakommisjonen en forordning om digitale tjenester (DSA) for å oppdatere det juridiske rammeverket for digitale tjenester. Samtidig ble et forslag til en forordning om digitale markeder (DMA) introdusert. Forordningen ble vedtatt i 2022 og anvendes i EU fra og med 17. februar 2024.

Gjennomføring i Norge

Forordningen er markert som EØS-relevant fra EUs side og er nå til behandling i EØS EFTA-statene. Regelverket var på høring (regjeringen.no) i Norge høsten 2025. Innlemmelsen skal være forsiket (stortinget.no) på grunn av uenigheter om hvordan håndhevingssystemet skal tilpasses EØS-rammeverket.